Bokelskere.no

Det er så herlig å finne slike bøker, eller bokperler. Jeg har hørt om forfatteren, men ikke noe om bøkene hans.
Det ble en positiv overraskelse, og det var slikt driv i boka at det var litt vrient å legge den fra seg.
Jeg har allerede skaffet meg en bok til som heter "To levende og en død". Den har i sin tid blitt filmet, og i boka mi er der faktisk noen bilder fra filmen.
Jeg får ta å lese den en dag innimellom de andre.
Ja, du må nok ut på jakt etter "Mannen fra bensinstasjonen" ;)

Jeg skifter mellom "Benoni" av Knut Hamsun, "Det stormer om våren" av Ivan Turgenjev og "Hertug Hans" av Jens Bjørneboe.
Som dere ser går jeg for bøker av avdøde mannlige forfattere. Det er forfattere som har satt spor etter seg, og de har levert mange gode bøker.

Jeg ble en gang anbefalt nettopp denne biografien av Waage, og den satt som ei kule. Den er veldig nyttig som sidelitteratur, jeg fikk så godt utbytte av den at jeg faktisk gjenleste et par av de større verkene. Du blir liksom mer kjent med han og som Øystein sier : Veldig interessant å lese om hvor og hvem han hadde hentet mange av karakterene sine fra.

Har en først blitt hekta på Dostojevskij, blir det et langt og trofast forhold, slik er det iallefall for meg.

Der fikk jeg meg en positiv overraskelse, jøss så bra ei bok.
Her treffer vi den middelaldrene bensinstasjoneier Klyver som har sendt kone og barn på dør. Han fikk vite hva hun hadde bedrevet med i sin ungdom og det ble for mye for "mannen på bensinstasjonen". Han følte bare avsky og skam, derfor ble alt utilgivelig.
En meget velskrevet bok om en ensom manns hat og følelse av å ha blitt krenket, og det utvikler seg etterhvert når dramatiske og uventede ting skjer.
En intens fortelling om vanskelige valg og ikke minst følelser.
Boka er full av ord og mange små gjentagelser, og heldigvis for det, for jeg mener det løfter boka.
For de er viktige for å forstå sammenhengen i utviklingen av historien.
Her i boka kommer vi under huden på mannen og er med han i hans tanker både dag og natt.
Følelser, ja, boka er full av følelser, det er nesten litt Dostojevskij over skildringen av "mannen på bensinstasjonen", hans indre liv. Han som strever og strever så med seg selv.
Alle kan vel kjenne på vinglete følelser, rett - galt problematikken, usikkerhet, ja, denne boka har det meste om sjelelivet til en mann som mestrer å gjøre noe med situasjonen etterhvert.

Jeg vil ikke si så mye mer om innholdet, for denne unike gode norske boka bør være en positiv overraskelse til dere :)

Jo, det er de virkelig. Glemte i farta å si at jeg har nylig funnet nok ei bok av forfatteren. Den heter "Gapestokken", gleder meg til jeg skal ta fatt på den.

Takket være deg Lise, så har jeg lest alle de 3 bøkene du nevner av Ajtmatov. Lånte de på biblioteket, har vært så heldig at jeg har funnet de som bruktbøker i ettertid.

Jeg husker godt programmet han ledet på søndagene som het "Bokstavelig talt".
Det var et meget interessant og lærerikt program.

Jeg mener det er slike programer som er en mangelvare i dagens tv-kanaler.

Jeg synest det er litt artig å finne, lese og ikke minst bli gledelig overrasket over bøker jeg ikke har hørt om før, slik som denne.
Jeg er litt kjærringa mot strømmen, plukker med meg eldre og gjerne brukte bøker og lar nye få stå.
Det er så mange "glemte" bokperler og jeg jakter litt på de. Klart jeg feiler men da er det bare å legge de vekk for de har ikke kostet meg hundrevis av kroner.
Det er noe med det, altså.

Vi er kun 5 stk som har boka i samlingen her. Ikke lenge siden jeg las den og ble veldig begeistret for boka.
I denne historiske romanen "1793" skildrer Victor Hugo den franske revolusjonens skjebneår i områdene rundt Vendée, Frankrike.
Jeg synest det er en velskrevet og interessant bok som jeg håper flere vil ha glede av å lese.

Jeg er her også :)
Helt enig med deg, det er ei knakende god bok. Oppfølgeren heter "Mamon og kilden", den bør du få med deg.

En interessant bok er også selvbiografien "Korrupsjonsjegerne" av Joly. Der forteller hun bl. a. om sitt arbeid som forhørsrettsdommer med økokrim som spesialfelt i Paris. Elf-saken er vel den mest kjente og den største saken hun hadde.
Hun måtte leve med trusler, og måtte ha politibeskyttelse under denne saken.
En meget tøff og uredd dame som det står respekt av.

Noveller om hverdagsliv og menneskeskjebner, det er det Johan Bojer har skrevet om i disse novellene.
Her var flere gode og varme fortellinger om menneskers drømmer, og om slit og strev for det daglige brød.

Det var et hyggelig møte med en bok jeg ikke har lest siden jeg var barn.
Det er her de enkle følelsene kommer frem, vi mennesker av i dag synest nok dette er en gammeldags fortelling, og det er det nok også.
Synnøve dikter om en gammel sang i sin kjælighetssorg, her er de to siste versene.

-Men godt, så vet jeg dog hvem det var,
som lagde gårende mot hverandre,
og vei for synet i skogen skar
og gav det lov til at vandre.

Men godt, så vet jeg dog hvem det var,
som satte stoler til kirkebordet,
og gjorde, at de går par i par
fremover like mot koret.

Nå leser jeg "Synnøve Solbakken" av Bjørnstjerne Bjørnson. Jeg ble så inspirert, og fikk så lyst til å lese den igjen etter at Kirsten Lund la ut bøker av B.B. i "lister". Jeg leser også "Snø" av Orham Pamuk og så vidt begynt på "Fjell og fjære" av Johan Bojer.

Har ikke glemt Don Quijote, jeg følger hans ferd gjennom La Mancha.

Beskrivelsen av mannen på motorsykkel på vei til Paris er fornøyelig lesning.
Hans mange festlige og litt naive tanker om det ene og det andre i øyeblikket, og i livet som sådan. Det er så underfundigt flettet inn der han tenker tilbake på hva som også har skjedd i livet hans.
Betraktningene han har mellom nordlendinger og sunnmøringer er full av både humor og varme. Og for meg som ikke er noen av delene var det nok gode karakteristikker av mennesketypene. (?)
Ei bok som liksom har gått litt i glemmeboka, tror jeg, og det er litt synd. Boka er underholdene, har en god historie og er godt skrevet. Ja, det er nå min mening.

Etter veldig mange år leser jeg igjen "Synnøve Solbakken", første gang var på barneskolen. Jeg hadde min bestefar til lærer og han var opptatt at vi skulle vite om og lese "god" litteratur.
Jeg hentet fram bok nå etter at du inspirerte meg ved å legge ut denne lista. Takk skal du ha :)

Hva med Dagfinn Grønoset sin bøker om bl. a. "Anna i ødemarka", "Gunhild fra skogene", "Tater Milla" og "Barnet Gud glemte".
Det er interessant bøker om mennesker som virkelig har strevd for sin eksistens, ekte hverdagslitere i ordets rette betydning.

Jeg kjører motorsykkel gjennom Tyskland, er på vei til Paris. Året er 1939, og Hitler har begynt å røre på seg. Jeg har blitt stoppa på grensen av tollere med armbind med hakekors, Treffer en kunstner fra England på et herberge. "A Jolly good country", sier han". Hm...

Jeg leser "Rubicon" av Agnar Mykle

Ja, ikke sant. Kjenner igjen følelsen og lukten, husker den forferdelige lukta når jeg måtte opp trappa og inn døra. Skrekk og gru!!