Bokelskere.no

Sitter her og leser Vilhelm Krag's utvalgte dikt og prosa i boka "Stevnemøte". Her er et jeg har lyst til å dele med dere.

Til en ven

Du siger, at glemselen gror paa din vei;
men, græmmer det dig?
En yngling kan drømme og digte og sligt.
En mand har at gjøre sin manddoms pligt.
En mand skal pløie sin evnes jord,
saa det blomstrer og gror;-
uden takkens ord.

Men saadde du bare et frugtbart frø,
kan du rolig dø.
Hvad gjør det, om verden dit livsværk glemmer
engang, naar din grav barmhjertlig gjemmer.
Hva gjælder vel minde i skrift og i ord,
naar bare det gror
i dit plogjerns spor?

Mens jeg leste disse to bøkene tenkte jeg at det må ha vært "hard kost" for både kirke og stat med en slik realistisk fortelling som denne her.
Historien i boka er i seg selv enkel, men det er det korrupte systemet og den store forskjell mellom fattig og rik som er essensen. Det er her mesterverket sniker seg inn i fortellingen om hvor enkelt og tilfeldig det kunne være å bli fengslet og forvist til Sibir.
Det er embetsmennenes likegyldighet og arroganse ovenfor de tiltalte i straffesaker, de fengslede, forviste og uskyldig dømte at Tolstoy peker på årsakene, som var en del av (u)kulturen ovenfor en mengde mennesker av lav byrd. Det overfladiske og egoistisk levesettet til adelen hører også med i romanen, og kirken og dens menn er usynlige.
I fortellingen møter vi en slik adelsmann, en levemann som til de grader lever herrens glade dager.
Helt til han en dag gjenkjenner en person i en rettsak, det blir en vekker, og han får dårlig samvittigheten for tidligere bedrifter.
Det er her forfatteren griper til pennen og forteller hvordan situasjonen kunne være for menn, kvinner, barn, unge og gamle i russiske anstalter.
Mesterlig fortalt, rett og slett.

Disse bøkene er så fantastiske at jeg blir nesten målløs. Etter min mening er det noe av det ypperste som har blitt skrevet.
Jeg har lest de, men jammen tror jeg at jeg vil lese de nok en gang. Det er en stund siden sist, men etter å ha lest biografien om Dostojevskij av Peter Normann Waage der han stadig henviser til hans virkelige liv og forfatterskap gjør at det blir enda mer interessant.

Supert Rolf, at du skriver om boka/bøkene, takk!!. Nå har de som ikke har lest de fått et godt "puff" av deg :)

"Guds kvern maler langsomt" av Agatha Christie er ei bok som er lagt til en julefeiring på et gods. Den usympatiske godseieren har invitert alle barna sine til julefeiring. Det blir begått et mord en natt, og Hercule Poirot må bistå politiet med å løse mordgåten.

Aha, "Et julekvad", så det er det den heter nå. Ikke rart jeg ikke har funnet den, jeg som har søkt etter "En julefortelling" som det står i Wikipedia.
Til og med damen på biblioteket synes det var rart den ikke var å oppdrive.
Da er det bare å låne den, for nå har jeg sjekket mitt bibliotek og de har flere eksemplarer.
Takk til deg KjellG, du løste saken elegant på en lørdagskveld ;)

Skjemtsomme historier" - Et utvalg av de beste heter det om denne boka, og det er jeg enig i.
De ble skrevet rundt 1820-30 tallet og er skrevet men en glad og lystig penn. Mange artige og morsomme fortellinger.
Han har til og med lagt inn på slutten av noen av historiene : "Av dette skal vi lære at vi ikke" osv...

En fin avveksling har det vært med disse skjemtsomme historiene fra Frankrike.

Jeg er ferdig med bøkene. Det gikk adskillig lettere når jeg fikk en nyere utgave å lese enn den gamle danske utgaven fra 1919.
Må ærlig innrømme at jeg skumleste her og der, alt var ikke like bra.
Enig, siste del av bøkene blir lettere å lese.

Nå har jeg meg en Dickens-pause før jeg går i gang igjen.

Problemet vil nå være å finne en norsk oversettelse av en "Julefortelling", det tror jeg ikke blir en lett sak.

Det var da godt å høre at jeg ikke er alene om ikke å trives med boka.
Jeg leser og liker mye forskjellig litteratur, men denne forfatteren blir jeg nok ikke fortrolig med.

Jeg klarer visst ikke å bli fortrolig med forfatteren. Ikke denne boka heller lar jeg meg begeistre som så mange av dere andre, sorry. Har også lest "Kjærlighet i kolraens tid" og samme følese hadde jeg da som nå.
Vet ikke riktig hva jeg ikke klarer og absobere, men jeg liker liksom ikke måten det blir fortalt på.
For mange ord, er det første jeg tenker på om denne boka, også i den andre, ja, alt for mange ord og gjentagelser.
Jeg tror jeg sier meg ferdig med Marques, jeg har prøvd å like det jeg har lest men det har bare ikke falt i smak.
Men det har ikke vært borkastet tid, å nei så langt der i fra...

Dere fortjener å få resten av diktet også, eller hele.
Kanskje det er flere av dere som ønsker å lese flere av diktene hans.

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
det har hverken hjem eller sted å bo,
det har ikke klær, ikke mat og sko,
det har hverken seng eller barnetro.
Det har ingen ro.

Mitt hjerte det er en fattiggutt.
Han vandrer bestandig fra gård til gård,
han tigger om brød og en melketår,
han tigger om klut å ha på et sår.
Og han tar det han får.

Han tigger om filler og ting å ha på,
å få sitte på krakken og hvile en stund,
han tigger på låven og få seg en blund.
Men så stanger en stut, og så kjefter en hund.
En mann bruker munn.

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn.
Det har glemt sin mor. Det har glemt sin far.
Men det spørs efter dem overalt hvor det drar.
Og det spørsmål er alt hvad det eier og har.
Og det får ikke svar.

Så tok jeg i hånden den fattiggutt
og talte til ham: Du vet at du er
det eneste ting ved mig selv jeg har kjær.
Din far har du søkt både fjern og nær.
Han er ikke her.

Din far han bor bak blåner syv.
Der har han det vakreste slott som fins,
og finner du dit, blir du glad til sinds.
Mitt hjerte, mitt hjerte, da blir du prins.
Da blir du prins.

Det høres spennende ut. Jeg har ei bok av Jens Bjørneboe som heter "Aske, vind og jord" og der står bl. a. diktet "Mitt hjerte".
Første vers går slik:

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
det har hverken hjem eller et sted å bo,
det har ikke klær, ikke mat og sko,
det har hverken seng eller barnetro.
Det har ingen ro.

Her var det flere gode noveller.
Tsjekhov skriver mest om vanlige folk, ofte de usle og de lutfattige på landsbygda.
En kamp for tilværelsen kan man si disse novellene handler om.

Bakpå min bok står det at "Mennesker" var Amalie Skrams siste verk.

Fram til hennes død utkom denne romanen i form av en serie hefter, som ikke ble avsluttet og som har vært lite påaktet i et rikt og omfattende forfatterskap

Boka beskriver forelskelser, begjær, følelser, drømmer og galskap. Amalie Skram sjokkerte nok noen i sin tid med sin åpne og beskrivende måte når hun beskrev vonde og følelsemessige sider ved livet.

Vi følger en prest, hans familie og deres venner. Her er mange mennesker og mange dialoger i boka.
Boka er ikke dyster, men heller mørk hvis jeg kan si det sånn.

Du kan gå til "finn bøker" og få boka opp der. Da kan du trykker "ditt eksemplar" av det ønsket eksemplaret du vil ha som din.
Du kan også trykke på boka fra et annet sted men da må du via forfatternavnet for å kunne trykke ditt eksemplar, eller de andre som, leser, skal lese osv.
Vet ikke pm andre måter

Supert, da har jeg et julegaveønske. Takk for tipset Berty;) Den mannen er bare så herlig....et "lykketroll".