Bokelskere.no

Det pussige er at da jeg leste denne boka begynte jeg med en gang å tenke på filmen "The Future" (fantastisk film) på grunn av dialogene, en slags hjelpeløshet i karakterene, pluss at novellen "Mon Plaisir" har en beslektet handling - uten at jeg visste at hun faktisk hadde laget den filmen.

Oversiktlig og høyt faglig nivå, formidlet på en pedagogisk og tilgjengelig måte. En bok jeg oppdaget at jeg faktisk kunne bruke og ikke bare lese.

story of my life... er derfor boklista mi har så mange avbrutte bøker. Mange er også fra studentbiblioteket på Blindern hvor jeg er spesielt nøye med å levere bøkene (som regel kunsthistorisk faglitteratur) innen fristen, så jeg rekker ofte ikke engang å komme halvveis.

kom på at jeg har denne et eller annet sted - ramlet av etter rundt 1/3, kanskje jeg skal begynne å lese den igjen....hvis jeg finner den...

Jeg er wordfeud-fan... søstera mi fikk meg hektet på det.

Om det er en fagbok jeg eier selv, bruker jeg highlighter mye. Hvis det er en annen type bok og/eller jeg har lånt den på biblioteket, skriver jeg ned sitatene jeg liker andre steder - hva jeg har for hånden mens jeg leser; det kan være baksiden av kvitteringer, post-it lapper osv. Ofte klistrer jeg inn lappene i skisseboka mi for inspirasjon.

Jeg falt ærlig talt av lasset med denne. Sikkert mye interessant og ikke språklig like tunglest som mye annet jeg har kjempet meg igjennom, men likevel slet jeg med motivasjonen når et helt essay (Tanks) handlet om hvordan og hvorfor tanksen ble oppfunnet og inneholdt stort sett bare millitærhistorie - jeg ser ikke helt den kunstneriske relevansen. På den annen side skal det kanskje ekstra mye til å holde meg engasjert når jeg som regel begynner å lese om kveldene etter endt studiedag, og vet at boka skal leveres tilbake på biblioteket om få uker..

Ikke noe mer spesifikt enn at jeg planlegger å lese mye mer enn jeg helt sikkert får tid/anledning til å lese...

Jeg slet med den første halvdelen av boka og måtte legge den fra meg en stund, selvom den forsåvidt virket interessant (bare en smule komplisert). Jeg fant den fram igjen bare for et par dager siden, og av en eller annen grunn forsto jeg litt mer av sammenhengen. Paradoksalt nok er det som ser ut som tilfeldige nednoterte setninger av forfatteren, kun satt sammen som et lappeteppe av hundrevis av andres tekster, som litterær collage eller appropriation art - spørsmålene rundt dette er også temaet, på den måten utgjør formen temaet og omvendt. Det er så elegant gjort at jeg sitter igjen med en aha-opplevelse der jeg først trodde jeg bare skulle bli forvirret.

jeg ble også skuffet over den omgjøringen; jeg elsket å kunne kjøpe tjukke Dickens-mursteiner til fastpris 39.50... På den annen side har de flere blader om kunst og opera/klassisk musikk nå, så jeg kan sløse bort penger på noe annet når jeg ikke finner noe bra bøker.....

Jeg har bare hørt et par lydbøker i mitt liv, og det var da jeg var kanskje 11-12 år... jeg er enig med deg; når man leser selv har man også friheten til å gå tilbake og lese avsnitt om igjen, tolke dem slik man vil og ikke bli farget av tolkningen til den som har lest inn. Ofte når jeg leser liker jeg å forestille meg at en stemme leser høyt samtidig - mann/dame, tonefall, språk/dialekt osv varierer fra bok til bok. Likevel er det uaktuelt å sitte passivt og bare HØRE på en stemme som leser; jeg er nødt til å delta selv.

Derimot kan jeg godt høre på radioprogrammer, podcaster, foredrag/forelesninger, men disse er jo hovedsaklig muntlig materiale i "original", og ikke en "oversettelse" fra noe visuelt til noe lydmessig.

Noen ganger føler jeg meg som en boksnobb fordi jeg ikke leser ting som Twilight (og andre vampyrbøker) eller kioskserier og i tillegg er veldig kresen når det gjelder språket/formen i bøkene jeg leser - på den annen side har jeg ikke lest mye av litteraturhistoriske klassikere som man "burde" ha lest. Alt er relativt...

Har ikke hørt om så mange av de bøkene, må prøve å få tak i noen av dem..ble spesielt interessert i den om Helene Schjerfbeck, som har fascinert meg lenge. :)

Pensumet i utviklingspsykologi dette semesteret inkluderer et essay der Peer Gynt blir grundig analysert i lys av Eriksons psykososiale stadieteori....Jeg fikk ikke så mye ut av å lese det, men syns det var en pussig idé.

Nå tar jeg bare psykologi som valgfag; tar bachelor i kunsthistorie - dessverre har det meste av skjønnlitteraturen med kunsthistorisk handling jeg har vært borti, vært skuffende lesning. Utbrodering av spekulasjoner rundt kunstnerens sexliv, tannløs rekonstruksjon av "historien" bak malerier uten å ta hensyn til historiske kilder og ofte, i de samme bøkene, kjedelig og overromantisk språk, er noe jeg kan klare meg uten. Men når man "oppdras" i forelesninger til å alltid lese kritisk, er det kanskje dødfødt å lese skjønnlitteratur om kunsthistorie overhodet?

Så må jeg bare nevne at "Historien om Edvard Munch" av Ketil Bjørnstad er et lysende unntak. Perfekt balanse av skjønnlitteratur og dokumenterte kilder og gnistrende skrevet :)

Og så jeg som følte meg moderne da jeg holdt på å kjøpe lydbok på iTunes, haha... Jeg har ikke iPad eller Kindle eller noe annet lesebrett; jeg må liksom ha selve den fysiske boka jeg også. Tror noe av grunnen også er at man kan lese friere når man har selve boka - på lydbøker er det ikke så lett å bare lese noen setninger/avsnitt om igjen, og hvis man ikke liker stemmen til den som leser er liksom mye av opplevelsen ødelagt.

Jeg skal skrive oppgave/presentasjon i idéhistorie og skal lese Vergils Aeneiden...Egentlig er det bare to sanger som er pensum (1 og 6) men så ville jeg lese 2-5 også for å skjønne hele hendelsesforløpet bedre, og nå klarer jeg ikke legge den fra meg. Det er faktisk gripende stoff.

Hvis jeg avbryter boka fordi innholdet er noe annet enn det teksten på baksiden antyder, dvs at noe ved den virker frastøtende, kjedelig eller lite tiltalende på meg, får jeg ikke dårlig samvittighet. Men ofte når jeg ender opp med å avbryte bøker er det fordi jeg ikke har tid eller energi til å fortsette å lese dem; jeg kan synes de er interessante, men ikke interessante nok til å ofre andre gjøremål (som oftest lesing av pensum) for dem. Da skulle jeg ønske jeg hadde 40 timer i døgnet og energien til en Duracellkanin, og derfor får jeg dårlig samvittighet når jeg må legge dem bort.

Selvom jeg er temmelig interessert i psykologi skal jeg innrømme at det var vanskelig å holde interessen på topp gjennom de nærmere 550 sidene, men da jeg kom til kapitler jeg syns var spesielt interessante ble jeg desto mer revet med. Dette gjaldt ikke bare temaene boka er delt inn i, men også at forfatteren har behandlet noen av dem (både generelle temaer og spesifikke personer/kasus) som de fremstår i skjønnlitteratur eller biografier. For eksempel snakker hun om den berømte boka "I never promised you a rose garden", hvem som skjuler seg bak forfatterens pseudonym, hvem som egentlig behandlet henne og hvor denne terapeuten befant seg i det psykologiske landskapet. Selvom alle disse litterære omtalene forsåvidt var interessante, ble det jo spesielt når man fra før hadde lest bøkene det var snakk om. Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å lete opp noen av de bøkene som var nevnt, men som jeg ennå ikke har lest.