Bokelskere.no

Jeg leser sjelden bøker på nynorsk, er ikke like komfortabel med å lese det som bokmål. Men av de få jeg har lest er det Are Kalvø som fikk meg til å "glemme" at jeg faktisk leste nynorsk. Forøvrig anbefalte min gamle nynorsklærer meg det samme for en del år siden..

Dette må være kunstner-/kunststudent-bibelen fremfor noen. Den kommer både med konkrete råd, kritikk av akademi-systemet, humoristiske synspunkter på sårbare temaer og referanser som går utover billedkunst. Denne kommer til å bli full av highlightede avsnitt og post-it lapper etterhvert :)

Var det ikke Simon Schama som presenterte BBC-serien The Power of Art? Likte den veldig godt hvert fall. Må sjekke ut denne.:)

Bestilte Ghosts av John Banville på amazon i dag :)

Jeg hadde en veldig kort chick-lit periode for en del år siden. Etter å ha lest to hele Marian Keyes bøker og flere halve innså jeg at jeg nesten ikke merket forskjell - de ble veldig forutsigbare. Sophie Kinsellas Shopaholic-serie er også et godt eksempel. Jeg har aldri lest en chick-lit bok siden.

Det kommer helt an på hvor jeg befinner meg - dessuten blir jeg ofte så oppslukt av boka at jeg ikke legger merke til hvordan jeg sitter i det hele tatt.

Jeg velger macen. Man kan jo se på nett TV og DVD.....

Jeg gjør ikke noe av at pocketbøkene mine blir lefsete, fulle av eselører eller litt grå på kantene. Jeg pleier å si at da ser de mer elsket ut. :) Bøker skal få ha grønske på knærne en sommerdag de også...

Hva jeg vektlegger når jeg skal velge bøker har variert, men i et år år nå har jeg sett mye på selve måten språket blir brukt på. Jeg må ofte lese en side mens jeg står på biblioteket/bokhandelen - ofte kan teksten på baksiden virke veldig lovende, mens et blikk inni viser en veldig vanlig oppbygning med skildringer/referat og dialog delt inn i kapitler. Det skal ofte mer til for å lokke meg til å kjøpe/låne boka. Jeg elsker litt rare setninger og utradisjonelle oppdelinger. Chuck Palahniuk er et godt eksempel; han bruker ofte gjentagelser og rytme i språket så teksten ligner mer et dikt og får en helt spesiell karakter. Så kan jeg også trekke fram John Banvilles "Shroud" som jeg lånte på biblioteket etter å ha lest de første setningene og visste det var kjærlighet ved første blikk, så å si. Slike bøker blir spesielle :)

Da jeg var ca 12 år gammel leste jeg Victoria Holts "Seven for a Secret" på svensk. Jeg-personen og hennes to venninner gjorde ganske sterkt inntrykk på meg, og det pussige er at selvom det var en ganske tjukk, omfattende bok med masse intriger o.l., husker jeg det meste av den enda. Jeg husker spesielt da jeg-personen Frederica møtte den kjekke godsarvingen i trappa og han spurte noen andre så hun hørte det "hvem var den kjedelige jenta?" (det sto på svensk, så jeg husker ikke ordlyden) - Jeg følte meg ganske kjedelig selv som 12-13-åring, så jeg tok den hendelsen til meg. I tillegg hadde smussbindet et illustrasjonsbilde av denne "kjekke godseieren", og da følte jeg jo enda mer med henne.....Men de fikk jo hverandre til slutt!

Jeg stusset på at jeg hadde en stjerne mindre da jeg logget inn nettopp. Nesten som når jeg plutselig har én facebook-venn mindre og må lure på hvem som ikke vil være venn med meg mer...

Jeg vet ikke om jeg hopper så mye mellom sjangere ettersom årstidene kommer og går, men jeg får kanskje lyst til å lese mer i perioder. Ofte på sommeren fordi jeg stort sett er begravet i pensumlitteratur på vinteren/våren og høsten. På den annen side er det jo noe med våren og, spesielt etter en lang vinter. Ingenting er koseligere enn å lese bok ved vinduet der man får solstråler som naturlig leselys :)

Hva med når man vil sitere en bok uten å starte en ny tråd? Man får jo ikke tilbud om å f.eks. fylle inn sidetall når man bare svarer vanlig på et innlegg...Dessuten syns jeg det er irriterende at man må starte flere nye tråder for å sitere samme bok flere ganger (for å få formateringen riktig).

Jeg syns dette var interessant lesning, men siden det er en biografi så beror sikkert noe av leseropplevelsen på hvor godt man kjenner til/er fascinert av/eller nysgjerrig på den som portretteres. Siden dette er den første egentlige boka jeg har lest på tysk likte jeg at den var ganske lettleselig - den er delt opp i "vanlig" biografifortelling, direkte intervjuer og tekster fra mennesker i Kaufmanns omgangskrets. Det bidrar også til et mer fasettert bilde av personen; ikke kun komplimenter og ros opp i skyene, men ærlige meninger. Jeg føler meg ikke stø nok i tysk (enda) til å kunne kommentere på selve skrivestilen, men det var i det minste ikke for komplisert å lese, uten å virke som sladderjournalistikk.