Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Miles Heller, 28 år, lever i sin egen verden. Han jobber med å tømme hus som folk har blitt tvunget til å forlate etter finanskrisen i USA. En dag kommer han i kontakt med en gammel venn som har okkupert et hus i Sunset Park.
Omtale fra forlaget
In the sprawling flatlands of Florida, 28-year-old Miles is photographing the last lingering traces of families who have abandoned their houses due to debt or foreclosure. Miles is haunted by guilt for having inadvertently caused the death of his step-brother, a situation that caused him to flee his father and step-mother in New York 7 years ago. What keeps him in Florida is his relationship with a teenage high-school girl, Pilar, but when her family threatens to expose their relationship, Miles decides to protect Pilar by going back to Brooklyn, where he settles in a squat to prepare himself to face the inevitable confrontation with his father that he has been avoiding for years. Pulsing with the energy of Auster's previous novel, "Invisible", "Sunset Park" is as mythic as it is contemporary, as in love with baseball as it is with literature. It is above all, a story about love and forgiveness - not only among men and women, but also between fathers and sons.
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9780571258789
EAN 9780571258789
Omtalt sted New York
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Han begynner å bli gammel nå, Paul. Den melankolske grunnstemningen jeg satt igjen med etter Invisible er enda sterkere i denne nye boka. Den omhandler en gjeng unge husokkupanter i Brooklyn, med finanskrisa som bakteppe. Likevel er det en resignert bok mer enn en opprørsk en. Den handler mer om tapt ungdom enn ungdommelig pågangsmot, om det å bli eldre og om det vanskelige i å se framover i en verden som kan synes å forfalle i takt med deg selv.
Nok en mesterlig roman av Auster, faktisk en av de beste han har skrevet, og da er det verdensklasse.
Fear without an object, as Dr. Burnham once described it to her. No, she says to herself now: fear of dying without having lived.
To have no plans, which is to say, to have no longings and hopes, to be satisfied with your lot, to accept what the world doles out to you from the one sunrise to the next - in order to live like that you must want very little, as little as humanly possible.
Nytt år nye muligheter for nye lese opplevelser. Vet ikke om jeg klarer å slå 2021