Mitt første møte med trancendental meditasjon hvor Lynch forteller om akkurat denne type meditasjon, har fanget min interesse bigtime. Dette er noe jeg blir å undersøke videre og vi får også ei lenke til den norske tra.med.siden. Lynch har i min bok stort sett alltid laget gode og spesielle filmer, noe han bl.a. tilskriver meditasjonsformen. Og det beste av alt er at man må ikke tro på noe som helst. Ingen guder, ingen sjef, bare selvutvikling. Gleder meg til å gå videre med emnet
Her er en liste over dystopier som man i utgangspunktet tror er en «vanlig» roman
Det et sånne øyeblikk da man oppdager en ny forfatter som gir en en leseopplevelse av de sjeldne at man skjønner hvorfor man leser så mye. Uthaug har jeg ikke lest før, men etter denne boka blir d garantert flere.
En kortroman som vel må sies å være en av de bedre. I hvert fall satte den i gang mange følelser, selv om antipati var den sterkeste. Men jeg mener en bok skal gjøre nettopp det; sette i gang tankevirksomhet og følelser. Så denne anbefales.
Jeg har ikke lest noen kritikker. Dette er hva jeg selv synes. Og det kan godt stemme at det var før prinsessegiftemålet. Det var egentlig noe jeg bare antok. Trodde det måtte være en grunn til at den ble utgitt da jeg ikke synes den var god nok litterært.
Det er det som gjør at en bok er god, det at man tar for seg de forskjellige emnene (denne gang de religiøse mytologiene), og vrir dem opp/ned. Nei, det jeg mente var at den naivistiske stilen er blitt mer borte til fordel for en mer voksen måte å skrive på.
Erlend Loe har blitt voksen.
Tre på terningkast er fordi dette er en typisk tenåringsroman, skummel, men ikke så skummel at de mister målgruppa. Grunnen til at den får en treer er fordi hun skriver godt, og er morsom i sine refleksjoner som tenåringsjente. En bok å anbefale for all ungdom (og voksne) , som kanskje er jenter.
Asimov vet hva han liker og denne gang er det historier fra 30-tallet han har funnet frem fra loftet. Og en av dem skiller seg helt klart ut: Henry Hesse’s «He who shrank». Den grep meg bare dypere og dypere, en opplevelse av å ha lest noe som virkelig er bra. Vil ikke røpe noe, så derfor sier jeg ikke mer. Må leses.
Ferdig 26. Mai 19.
Faldbakken har her skrevet en bok som begynner år bli veldig lik virkeligheten i mange byer rundt på kloden. I boka går det bra til slutt, på en måte, men dessverre er dette en roman og ikke virkeligheten.
Ferdig 25. april 19
En dyster bok. Dyster fordi den viser hva vi har i vente. Og den måten verden gikk sammen for å gjøre noe med ozonlaget som ble mindre og mindre med store hull, spesielt over Antarktis, ser ikke ut til å ha samme forståelse fra de samme menneskene, over at vi utrydder oss selv sammen med dyrene. Alt fra de essensielle insektene til de dyrene som vi ser er på vei til å bli en utdødd rase. Eksemplene er så mange at jeg ikke engang har lyst til å begynne noen oppramsing . Klarer Kobert å åpne i hvertfall noens øyne (som har makt og pondus til å gjøre noe) så er boka vel verd den triste postulasjonen av avslutningen av menneskenes historie.
Ferdig 25. april
Boka er ikke like innholdsrik som de to første i denne trilogien, men så er det da også en oppsumeringsbok. Ertresvåg er like saklig som alltid med et godt noteapperat, samt bibliografi. Jeg anbefaler alle å lese alle tre bøkene i denne serien. Og en ting han nevner igjen som han gjorde i den første boken: Makten bak makten, er Royal Rife sin maskin som kurerte alt fra terminal kreft til andre sykdommer som leger hadde gitt opp. Han ble selvsagt ruinert og bespottet av en samlet lege- og avisstand som tjener millioner av dollar for å selge medisin som hadde vært unødvendig hvis maskinen til Rife hadde fått eksistere. En bok for alle som bryr seg, og ikke kjøper alt ukritisk som blir sagt av dem som tjener penger på oss.
Ferdig 21. april 2019
Noen av novellene var rett og slett dårlige, men de som var bra var til gjengjeld veldig bra. Den siste novellen av Joe Hill var ordentlig skummel. Klart den beste her
Etter å ha lest flere av diktsamlingene av Moe-Repstad, har jeg fått sansen for diktene hans. Denne boka var derimot en skuffelse. Det ser ut som hovedvekten er lagt på utseende til diktene, f.eks. At de danner figurer. Selve diktene som dikt i seg selv virker som de er laget med ordboken for hånden. Det er ingen sammenheng i de enkelte diktene. Bare mange ord som høres eksotisk ut.
Håper dette var en skivebom og de neste blir mer av de gode diktene til Repstad.
Ferdig 22.2.19
Dette er en prosjektbok for folk som har hatt det vanskelig psykisk. Det har blitt en ganske bra diktbok med tre fire virkelig bra dikt. Overraskende bra.
Ferdig 25.1.19
De to første bøkene i denne trilogien var bra, men i denne blir det for mye om for lite. Greit nok at man får litt av bakgrunnen til første person som ble smittet, men nesten 200 sider? Det er ikke rart at boken blir lang når man får slike kapitler. Kapitler som egentlig ikke har så mye å si for selve hovedhistorien i boka. Synd.
ferdig 20/12-18
Hei. Jeg vet ikke hvordan jeg kan sende deg en melding så jeg gjør det her. Mitt spørsmål er hvorfor du legger inn samme boken opp til seks ganger? Blir ikke det litt vanskelig å holde oversikt over det du har lest? Nysgjerrige Jan-Olav
Det er nettopp den reaksjonen som er vanlig. Ting blir for vanskelig hvis E har rett. Da er det bedre å avfeie ham som latterlig og avdanket. Det er ikke grunnløse spekulasjoner han kommer med. De spekulasjonene han fremfører er Bl.a hvordan folk ikke klarer å ta inn over seg at det finnes maktfolk som er villig til å gjøre hva som helst for å opprettholde den makten. Historisk er det mer vanlig enn ikke. Så lukk øynene og kos dere med en god bok. Det er lettest
Noen må jo si det. Og prøv å følg med i avisene om det er viktige saker, ikke for landets, men innbyggernes interesser, som blir tatt opp, eller er det kanskje at han Hans har kjøpt ny Scooter som er blant de VIKTIGE nyhetene?