Bokelskere.no

Hei.
Hvor fikk du tak i boken?
MVH.
Jan-Olav
(tror vi to er de eneste som har boka på lista)

Utrolig i form av mengden og tidligere upubliserte bilder fra fronten

En utrolig samling av bilder både fra fronten og her hjemme. Nå er det skrevet veldig mye om frontkjemperne, med mye interessant stoff, men her får man stort sett bilder. Bilder som gjør et voldsomt inntrykk. Og når man ser et bilde og teksten sier «falt i.....» så blir det veldig sterkt. Brenden og Natedal er vel de to som har dokumentert de som var på «feil» side aller best. Og dette er nok en bok av høy standard

Ikke den beste sjøromanen. Fortellingene mellom sjømennene er riktignok ganske rå, men de er de samme gjennom hele boka. Hadde ventet litt mer

HJÆLP. Nå har jeg søkt på nett, alle sider jeg finner om Heinlein, men jeg får ikke fred.
Nå er det sånn at novelle nr. 3 i boka «Blowups happen», står oppført som utgitt første gang i 1940. Og det gjør det også på alle nettsidene jeg har funnet.
Problemet mitt er at i den novella, utgitt 1940, snakker han om Hiroshima-bomba, Nagasaki og Manhattenprosjektet. Greit nok at han legger historien frem i tid, men å vite om faktiske hendelser 5 år før de skjer, da får jeg problemer. Det står ingen plass om ny utgave.
Redd min sjelefred, noen!

Da var jeg ferdig med boka og den ble bedre og bedre når man kom litt ut i boka. Etter den litt trege starten er boka blitt en økologisk perle

Mitt første møte med Houellebecq var en åpenbaring. Og det sies at dette ikke engang er hans beste bok! Det blir i hvert fall ikke den siste boken hans jeg har lest. Dette er et betydelig forfatterskap som jeg anbefaler til alle.

En av de 4 store. Og det er det en grunn til. Om Lie ikke er like aktuell i dag som f.eks Ibsen, er det ikke så langt unna. Denne boken har en historie som er like valid i dag som den egentlig alltid har vært. Sterke følelser, jenter som leker med de sterke følelsene og til slutt konsekvensen av det hele. Joda, Lie anbefales fortsatt. Anbefalingene er på bakgrunn av denne ene boken da jeg ikke har lest flere av hans bøker. Noe jeg antagelig kommer til å rette på

En veldig god gjennomgang av de mer kjente tingene, men også det siste innen kosmisk forskning. Etter den korte boka «7 leksjoner i fysikk» er dette den utfyllende versjonen. Han er Kanskje litt vel opptatt av at det en god del italienske forskere som har vært med på ulike felt innen den vitenskaplige utviklingen. Han har nevnt de aller fleste. Uansett er dette en bok som anbefales for de som ikke har lest bøker om fysikk/astrologi innføringer (bøker som tar for seg hele den vitenskaplige utviklingen innen kosmologi).

Dette er egentlig en oppfølger til Øens forrige bok «Tellemarc», uten at man trenger å lese den første boka. Det er små hint her og der som gjør at man får en god forståelse av første bok.
Elektrisiteten har nå vært borte i halvannet år på grunn av kraftige solflekker, og det er overleverne som fortsatt er i live.
En lettskrevet dystopi fra traktene i Vergårshei, hvor hovedpersonen Frank trenger all den kløkt han kan oppdrive for å klare seg. Det største problemet hans er at han mangler en hånd hvor han har fått påmontert en krok i stedet.
Alt i alt synes jeg det er en god bok

Jeg ser du skal lese Atwoods bok «Hjertet gir seg ikke». Du må gjerne si hvordan du liker boka. Jeg har lest den og skrevet litt om den. Les den før du ser hva jeg synes om den. Lurer nemlig på hva andre synes om den.

En bok som startet som podkast. Og er blitt ei hysterisk morsom bok. Livet i Night Vale er ikke som andre plasser, spesielt med tid. Den fungerer ikke som vanlig. Folkene er helller ikke helt vanlige, og rådhuset og biblioteket er de aller farligste plassene med en høy dødsrate. Høres dette bra ut? Dette er en bok jeg virkelig anbefaler for allle som f.eks. liker Terry Prattchet sin serie om skiveverdenen. Night Vale er like fantasirik og ordlekende som få andre enn Pratchett klarer.

Etter å ha lest 3 forskjellige diktbøker er jeg veldig imponert over denne. Hvert dikt i boka er en liten perle som avsluttes med diktet «Om vekten av en lettelse». Det er en sammenheng gjennom hele boken, men med avgrensende dikt som kan stå på egne bein. En veldig bra bok som anbefales til alle dikt- og leseglade bokelskere.

Dette er debutboka til Bodø-fødte Nilsen. Og det er en veldig bra debut. Diktene er ikke rim-dikt, men er en slags historiefortelling i diktform som gir en ny måte å lese dikt på. I hvert fall ny for oss som ikke er så bevandret i diktenes verden.
De er formet slik at man ikke er sikker på hvor diktet begynner og slutter. Og det fungerer. Ikke alt er like bra, men til å være debut lover det godt for fortsettelsen.

Jeg hørte Ytterstad lese et dikt på et bokbad, om vår herre. Det var et flott dikt. Derfor er det synd at denne boka ikke treffer i det hele tatt. Boka er gitt ut på eget/lite forlag, og antagelig er det fordi at akkurat denne boka ikke holder mål. Diktene er amatøraktige, med kanskje ett, muligens to, unntak. Jeg håper at denne min første diktbok av Ytterstad er et unntak og at hun er bedre enn dette.

Det er ikke så mye å tilføye til dette verket. Jeg vil bare si at det er en grunn til at dette er blitt utropt til en klassiker i europeisk litteratur. Gjennom alle år!

Ferdig 6/11-17. En helt grei fantasy-roman. Av de tre historiene virker mye av plottene velkjent. Det kan jo være fordi Le Guin var den første til å gå innom dette universet og hva som skjer i det, men det er nok litt vel allment til det. OK historier å lese. Dette er ikke sci-fi, men fantasy, selv om man hører om- og noen kommer fra andre planeter så er all handling lagt til forskjellige verdener der ting skjer på lokalplanet.

Dette r en filosofisk øvelse i hvordan man kognitivt reagerer hvis man lever i en stat hvor Orwell sine ismer er levereglene. I Abistan leves det etter reglene; krig er fred, frihet er slaveri og uvitenhet er styrke. Og dette er totalt, satt i et system slik at folk ikke vet om de er ufrie eller om det finnes noe annet enn det livet de lever her og nå. Og selvfølgelig er det i en slik kultur naturlig å angi alle som ikke følger normen i samfunnet. Folk føler de gjør en kjempegod jobb hvis de klarer å avsløre noen. Og det sivile brorskap som består av vanlige folk er gjerne de som er med på stadion og er med på drapene.
En bok uten håp, slik bøker uten håp helt på slutten lanserer et lite håp allikevel.

Hei. Jeg har lest boken i sommer tror jeg det var. Jeg synes boken føyer seg inn som en del av en trio med Huxley og Orwell, som jo begge må ha vært påvirket av Z. Ellers er jeg gjerne med på en dystopisk lesering. Foregår diskusjonen her som ved denne boka? Eller er det noe annet diskusjonsforum?

Som vanlig skriver Klein med stor autoritet. Selv om denne boka nå har blitt 17 år gammel er det fortsatt problemstillinger der som er like aktuell i dag. En ting som slår meg er hvordan arbeiderene til store nasjonale, og i særdeleshet globale selskaper er blitt en utgift som skal koste firmaet minst mulig. Som de som syr og lager sko til Nike, for å ta et eksempel, er folk som får mindre enn minstelønn for å jobbe 12 timers skift. Og de som selger tingene i butikk får ikke en anstendig lønn de kan leve av. Firmaene har klart å innbille folk at å jobbe i kles-,mat eller en hvilken som helst detaljhandel er for ungdommer som egentlig ikke trenger jobben. De er der bare for å få råd til å kjøpe en bil. I min nærbutikk er det bare ungdommer som blir i jobben i beste fall opp mot ett år. Har du hus, bil og unger blir lønnen i detaljhandelen for liten til å leve av. Er det slik vi vil ha det?