Enklere terningkast har jeg knapt gitt. En bok som treffer meg noe så voldsomt. En slags "maritim" fantasy-fortelling hvor tempoet går i takt med bølgene på et urolig hav. Verdensbyggingen er ellevill, og RJ Barker har gått bort fra kjente og kjære titler, ranker, ord og uttrykk som ellers ville vært velkjente for sjøulker såvel som landkrabber, til fordel for et vokabular som bidrar til å lure meg enda dypere inn i det universet han har skapt (The scattered archipelago). For noen vil det ta litt tid å komme inn i, men for meg var det helklaff fra side én.
Gleder meg til å bli enda bedre kjente med både karakterer og univers i bok to, som jeg selvsagt allerede er i gang med.
Hun så bøker i stabler fra gulv til tak.
"Den beste utdannelsen du kan få," sa han. "Se gjennom en annens øyne, så forstår du mer av alt."
Hahaha... Nydelig! (Jeg glemte helt at det var sammenvokst tvilling som var greia. Diktet har et såkalt "negative space" som ser ut som et toalett. Derav haha, selv om diktet egentlig var ganske så fiffig).
"Eg har ikkje bok", kan eg og mor mi seie til kvarandre, som om vi var blakke eller svoltne.
Fin og realistisk bok som tar ungdom på alvor. Veldig god språklig flyt, og nynorsk som ikke er "uforståelig" selv for Aasen-skeptikere. Boken skildrer sorg på en måte jeg personlig kjente meg igjen i, og det kom en og annen tåre i løpet av boken.
Følger opp "Jordmunn" på en fin måte. Innehar mange av de samme kvalitetene som den første boken (blant annet den særskilte stemningen og miljøet), men er i mine øyne enda mer intens og spennende. Reyes framstår for meg som en unik og "annerledes" stemme, uten at jeg er verdens mest beleste kar.
Morsom og fargerik bok, med noen ordentlig slemme krokodiller. (neida, joda)
En veldig fin og litt kjedelig barnebok. Heldigvis kjedelig på en god måte, om det gir noen som helst slags mening? :) (Fin på en god måte også).
Magisk realisme fra Argentina er ikke noe man leser hver dag, og dette var absolutt et friskt pust. Av en eller annen grunn føler jeg denne romanen har et "svakt" slektskap til Mathias Faldbakkens "Vi er fem", uten at du i "Jordmunn" får inngående innføring i hvordan jorden er eller fungerer. Boka kunne gjerne hatt en ekstra runde med språkvask, men litt pirk her og der klarer ikke å ødelegge stemningen og den spesielle fortellerstilen i boken. Er allerede i gang med oppfølgeren "Miseria".
Fint volum. Liker spesielt historien om karen som ikke skal dø, og som møter Dream hvert hundrede år, samt "serie-morder-konferansen". Gode illustrasjoner og underfundig, men spennende tekst.
En historie som er både fin, trist og sår. Lettlest til tross for tidvis tung tematikk, og med godt driv til tross for at dette ikke er noen spenningsroman. Liker at historien har blikk også fra personer på barnevernets side av saken som føles både troverdig og realistisk. Synes det er en flott debutroman.
Stemningen i denne boken er uovertruffen, og illustrasjonene skal ha en stor del av æren for det. Teksten har også sine kvaliteter, men det er samspillet her som får denne til å skinne. Dette er en dystopi som virkelig får en til å tenke. Det er et passelig tykt lag med frykt for hva den teknologiske utviklingen kan gjøre med menneskeheten smurt tykt utover denne skiven med melankoli.
Netflix kommer med spillefilm basert på denne i mars 2025, men den ser betraktelig mer "Hollywoodsk" ut enn denne boken er. Spent på hva de gjør med slutten (som er fantastisk i boken).
Jeg leste en overskrift hvor skribenten syntes det var synd at denne boka ble en roman og ikke en sakprosabok. Jeg er veldig glad for at den er en roman. Personlig mener jeg at nettopp den skjønnlitterære måten å forvalte dette stoffet på gir et annet handlingsrom, og forfatteren mer frihet. Og leseren (og da mener jeg fortrinnsvis meg selv, og de som måtte være noenlunde som meg) får en annen inngangsport til stoffet og blir konfrontert på en annen måte enn i sakprosaverdenen.
Denne boken løfter frem historier på en måte som gjør at i alle fall jeg fikk kjenne på store deler av mitt eget følelsesregister. Både flauhet, tristhet, kamplyst, nostalgi, sinne mm.
Jeg synes boken er utrolig godt komponert, og er svært imponert over hvor godt den flyter, da den er satt sammen av veldig mange forskjellige typer uttrykk, anekdoter og tilbakeblikk.
En bok jeg tror veldig mange har godt av å lese. Jeg vet at jeg hadde det.
Blir ikke enig med meg selv om hva denne boka sier om oss mennesker, men jeg er nesten helt sikker på at den sier noe om oss. Lien har en fin strek og tegner meget uttrykksfulle roboter. Det er knapt med dialog, men illustrasjonene klarer, få tekstlige eskapader til tross, fint å formidle historien. Slutten sitter godt!
Roman for barn som tar for seg utenforskap og maktmisbruk på en måte som er forståelig for barn. Blir man ikke provosert av frøken Steen, så er man antakelig en stein...
Det er gøy å se hvordan man kan oppfatte ting så forskjellig. Selv syntes jeg denne boken var overraskende "kort" mtp. hvordan den ser ut. Luftige avsnitt og godt driv, samt et snertent og underholdende språk gjorde denne til en av fjorårets beste leseopplevelser for meg.
Tar for seg et viktig tema, og er innom flere interessante etiske dilemma. Jeg syntes den var jevnt god og spennende hele veien. En bok jeg lett kan anbefale.
…,eg tenker på oldemor, som helst ville lese, som stod med nasen i ei bok mens ho rørte i grauten, som ho innimellom svidde, på grunn av all lesinga, faktisk var ho også kjend for, oldemora mi, i den vesle grenda der ho budde, å ha utvikla ein teknikk der ho kunne lese med boka i fanget mens ho sat på den vesle skammelen og mjølka geitene.
Dystopiar hjelper meg å vera takksam for alt me har, og for å øva tankane på å kjempa imot, om det blir teke ifrå oss. Eg tenker at verken demokrati eller respekt for menneskeverd er naturlege sluttpunkt i den historiske utviklinga, men resultat av langvarig kamp. Og det kan gleppa.
En veldig fin ungdomsbok som tar for seg sorg og ensomhet på en måte som kan være relaterbar for mange i målgruppen (og mange generelt). Boken har en fin spenningskurve og holder på interessen selv om det går i et relativt rolig tempo.