Bokelskere.no

Elsker konseptet. En verden hvor naturlig død er en saga blott, og ljåene er dem som sørger for at jorden ikke overbefolkes. Kan nok leses på mange måter, og som underholdning synes jeg der er fantastisk. Litt brutal for enkelte, men jeg synes den er smart, lettlest og fornøyelig til tross for sin mørke materie. Gleder meg til å gå i gang med bok nummer to.

Skjønner hva du mener, og jeg må understreke at jeg koste meg med boken underveis i lesinga. Kanskje jeg var litt streng, og kanskje var slutten skrevet med mer glimt i øyet enn jeg registrerte, men det var et par steder der hvor jeg virkelig følte at handlingen var "en stretch", i mangel på et dekkende norsk begrep (det finnes nok, men jeg kommer ikke på det).

Skal jeg dømme ut fra hva andre har ment om denne boken, så er jeg tydeligvis en tulling. Det er absolutt mye å sette pris på ved denne boken. Den er spennende og har et godt driv og god språklig flyt, men dessverre er det en del som skurrer her også. Enkelte løsninger og grep som gjøres i denne fortellingen oppfattes av meg som altfor lettvinte eller lite troverdige. Jeg har ikke lyst til å spoile boken for noen, men det er bare for mange ting i bokens tredje del som jeg ikke klarer å tro på, og det ødelegger dessverre litt av opplevelsen for meg.

En varm, vittig, vemodig og vakker bok. Vi følger Phoebe som er autist gjennom mange forskjellige utfordringer og prøvelser. Siden vi følger hovedpersonen gjennom hennes øyne og tanker får vi et godt innblikk i hvordan hun tenker og agerer, og dette resulterer mange morsomme, såre og fine øyeblikk. Extence skriver med en uovertruffen flyt som bidrar til at sidene flyr av sted. Er i utgangspunktet en ungdomsbok, men jeg mener bestemt det er en bok som favner bredere enn målgruppen.

Dette var fine greier. Nydelig illustrert, og med en historie som jeg ser for meg kan fenge både store og små barn. Gleder meg til å lese flere bøker i serien.

En koselig biografi om en undersnakket musikant. Liker at historier fra folk som har befunnet seg litt mer uti "periferien" også kan leses. Det er ikke alltid de største stjernene som som skriver best, eller har de mest interessante historiene å fortelle.

Jeg likte veldig godt "greia" (magisk realisme og norrøn mytologi), men personlig synes jeg det ble litt mye "kaos" mot slutten av boken. Dette handler nok litt om at jeg elsket tempoet og stemningen i starten av boken, og således at siste tredjedel føltes som et vel brått temposkifte.
Alt i alt en fin bok som jeg koste meg med.

Sønnen min likte denne veldig godt. Både i vanlig papirformat, og i auditivt format, hvor boken blir lest av Erlend Klarholm Nilsen. En morsom historie med et vindfullt troll som liker å prompe slik at andre får skylda. Fint illustrert, som alltid fra Bjørn Ousland.

En forstyrrende historie uten håp, som allikevel er en lek å lese. Historien som fortelles er så trasig at det må sies å være en prestasjon å få dette til å fremstå "lettlest" og med såpass driv og evne til å fange leseren. Mistenker at den er enda et hakk bedre på originalspråket.

En god slutt på en trilogi jeg har hatt noen fine timer med. Drivet og stemningen man har blitt vant med fra de to første bøkene er tilstede også i den tredje, men til tross for at den siste boken er betydelig lengre enn de første to, så synes jeg enkelte deler av historien kunne vært enda mer utbrodert. Jeg hadde ikke sagt nei takk til en fjerde bok, men samtidig slutter boken på et mer enn nok konkluderende vis for en som er småallergisk mot åpne slutter. En serie jeg ikke vil nøle med å anbefale for ungdom i alle aldre.

En meget stilsikker og naturlig oppfølger av "Huset". Dersom du likte den første kommer du garantert også til å like bok nummer to. Drivet er kanskje skrudd enda et knepp opp, og samtidig får man svar på enkelte av spørsmålene man satt igjen med etter "Huset". Språklig sett er boken også helt i tråd med den første. Jeg synes denne var nærmere sekseren enn fireren. 5+

Har du noen bøker som du synes er gode, men som du føler at ikke mange nok har lest?

Du velger selv om du bare vil liste noen titler, eller om du vil fortelle litt om bøkene, og hvorfor du mener andre bør lese den :)

Selv kan jeg nevne "Mudderhund" av Inge Schilperoord og Michael J. Straczynski sin selvbiografi "Becoming Superman" som to bøker jeg skulle ønske flere hadde fått opp øynene for.

Førstnevnte handler om en pedofil mann som nettopp har sluppet ut av fengsel, for så å oppdage at det i nabohuset bor en tolv år gammel jente som utfordrer hans kontroll over egne impulser og tanker. En vond bok som virkelig får en til å tenke, og som språklig sett nesten er litt Steinbeck-iansk i sine beskrivelser av natur og miljø. Anbefales til alle som liker lesestoff som utfordrer, uten at jeg synes den blir spekulativ eller sensasjonspreget.

"Becoming Superman" er noe helt annet. En selvbiografi fra mannen bak tv-seriene "Sense8" og "Babylon 5". Her tas det tak i hele mannens liv (til nå), og familiehistorie og personlige utfordringer veves sammen på en utrolig godt gjennomført måte. En av de beste selvbiografiene jeg har lest.

Til tross for (eller kanskje pga.) en forteller som virker noe selvhevdende og innehar en bachelorgrad i "bezzerwisseri", er denne boken god underholdning, og samtidig et artig innblikk i et av de største rockebandene i verden på åttitallet. Man blir bedre kjent med bandmedlemmene og deres væremåte, og får samtidig vite litt om hva som skjedde "under panseret" i driften av bandet. Interessant er det også å få nærmere innsikt i bandets dynamikk, og hvordan de forskjellige personlighetene påvirket hverandre. Morsom lesing for alle med en viss musikkinteresse, og veldig gøy for dem som er ekstra glad i akkurat Van Halen.

Basert på litt lunkne tilbakemeldinger her på Bokelskere.no, var det med en viss skepsis jeg startet på denne boken, men her ble jeg meget positivt overrasket. En dystopisk og tidvis "klaustrofobisk" fortelling som aldri står stille. Til tross for tempo og et særdeles lite "fargerikt" språk, gir denne korte boken mye å tenke på. I tillegg mener jeg at det "enkle" språket forsterker de "strippede" bildene jeg kreérer i mitt eget hode mens jeg leser. De bidrar til å forsterke stemningen og uhyggeligheten. Gleder meg til å sette i gang med neste bok.

Fascinerende historie om en familie på Haiti gjennom flere generasjoner. Jeg plukket den fra hyllen av den enkle grunn at jeg aldri har lest noe fra Haiti før, og jeg fikk det jeg kom for (og mer til). Språket er pent (i alle fall i den norske utgaven jeg leste), men samtidig får man god bruk for ordlisten bak i boken underveis i lesingen. Historien er i seg selv god, men for min del var det også meget interessant hvordan den politiske situasjonen på Haiti spiller inn på, og farger handlingen. Boken har besørget mangt et Google-søk, og det blir nok noen til.

Trilogien rundes av på en fin måte. Kanskje hadde jeg gitt den en femmer om jeg hadde lest den rett etter forrige bok, for her er det et ganske stort rollegalleri å holde styr på, og jeg hadde nok glemt noen av trådene litt. Det går i et heseblesende tempo boken gjennom, og det er ingenting å utsette på drivet, men kanskje hadde det vært fint med et lite avbrekk her og der? Gleder meg til å se en ev. tv-serie etter hvert. Norsk grøss er ikke noe man kommer over hver dag.

En god bok, absolutt, men her bidro nok "hypen" til at jeg hadde fått veldig store forventninger. Jeg så for meg noe grensesprengende pionér-arbeid i litteraturformat. Det jeg fikk var en god historie, servert på sosiolekt, som føles noe mer både "hardkokt" og "rå" i uttrykket enn andre bøker i samme gata. Jeg ble dog aldri spesielt glad i karakterene, selv om noe som hender med én av dem gjorde et visst inntrykk. Underholdt ble jeg, men den traff ikke meg 100%
Og jeg må jo si at jeg er veldig spent på hva Lovrenski finner på i en ev. neste bok. Blir det samme uttrykket, eller går han i en helt annen retning?