Bokelskere.no

Med så mange fine ord om boka (som eg for så vidt er svært glad i sjølv!) er eg nyfiken på kvifor du trillar ein firar og ikkje ein femmar? :-) kva trekker ned, syntes du?

Eg er så einig! Backman varierer enormt med kva han produserer! Elska En mann ved navn ove, og elska og Bjørnstad. Men "Mormor hilser... " og oppfølgeren til Bjørnstad - "vi Mot dere" - syntes eg var skuffande - skikkeleg nedtur etter å ha slukt dei føre to bøkene. Dette er nok grunnen til at eg ikkje hsr lese meir av han, endå eg vurderte å lese "Britt Marie var her"

Jeg er vanligvis ikke glad i lange setninger jeg heller, men i denne boka fungerte det. Syntes i gså at Johan Harstad er en av få andre forfattere som mesterer bruken av laaaange setninger i romanen sine =)

Denne helga, og sannsynlegvis også resten av mars månad, blir eg nok sittande med nasen i Charles Dickens "Vår felles venn". Er kome litt over halvvegs denne veka, og det er vel faktisk først no at eg har begynt å like boka. Har slitt meg gjennom dei første tre hundre sidene: Mange karakterar å halde styr på, Lange og "unaturlege" dialogar, og i det heile tatt ikkje det enklaste å lese trass i god og solid oversetting. Formuleringane og språket genelt seier liksom ingenting direkte, det meste blir hinta til, implisert. Dette gjenspeiler jo veldig tidsperioden så eg anser det som del av sjarmed med å lese klassikarar, men når boka i seg sjøv er på nesten tusen sidar er det slitsamt i lengden og i blandt blir eg utålmodig og vil berre be Herr Dickens om å "BERRE SEI DET DIREKTE SLIK EG SKJØNNER KVA DU VIL FORTELLE!!!!". :-P

Men ... no har det iallfall løsna litt, trur eg, som om eg etter eit visst antall sider "plutseleg" har fått det enklare føre meg korleis eg skal lese og forstå. Så, trass i at eg kanskje verker litt negativ her, så er det altså det motsatte eg vil seie; at eg no, endeleg, har starta å like boka!

Ein ting er iallfall klart - etter denne skal eg definitvit lese noko svææææært lettlese og "feel-good"!

I lydbok-verda er eg også aktiv om dagen - går mykje tur, gjer ein del husarbeid osv og syntes då at lydbøker er godt selskap. Er dog ein smule småsjuk og pjsuk og ikkje heilt oppmerksam - så eg er veldig glad for å ha "oppdaga" Robyn Carr sine koselege romanar. Har lytta til dei fire bøkene i serien "Sullivans Crossing", og er no i gang med ei ny serie: "Virgin River" - som eg deretter, heilt tilfeldig, fann ut at skal bli til TV-serie i løpet av året. Dette er svær enkle bøker mtp plott og karakterar, og bøker eg nok aldri ville valgt frå ei bokhylle - litt sånn "guilty pleasure" & chick-lit. Eg fann bøkene fordi eg tidligare lytta til ei bok lese av Therese Plummer og eg elska lesestilen og stemma hennar. Og det er altså også ho som leser desse bøkene.

eg var faktisk på forfattar-treff med Herr Renberg og då spurte eg om han om dette: Eg nemnte at slik eg oppfatta bøkene mens eg las, så var Jarle eineborn i alle bøkene, heilt fram til den siste kor han plutseleg hadde ein eldre bror, og at eg ikkje fekk dette til å stemme overeins med plottet frå dei første fire bøkene. Og Herr Renberg "innrømma" at det stemmer, at det er slik det står. Men kvifor, korleis og noko god forklaring følte eg ikkje at eg fekk. Ikkje noko meir utover at det tilførte historia i den siste boka noko meir, og at det - i denne siste boka - passa så bra for fortellinga (noko eg ville vore einig i dersom bok nr fem "berre" var ei bok, ei frittståande roman - men sidan boka er del av ein serie syntes eg ikkje noko om denne broren som berre plutseleg dukka opp av intet.) Renberg sa også at planen aldri var å skrive fem bøker om Jarle Klepp. Det var ein som var planen, og så blei det ei til og endå ei... Eg syntes dei første to utfyller kvarandre meisterleg og er kjempefine bøker. 3-4-5 derimot er heilt greie, men no i ettertid trur eg at eg ville faktisk nøgd meg med å lese berre dei to første

Så langt den beste i Joseph O'Loughlin - serien! Velskriven, truverdig, originalt trass i at sjølve idéen (forsvinningssak /kidnapping) er velbrukt og utslitt innenfor krimsjangeren. Stort pluss for språk og skrivestil, Robotham skriver som ei tenåring i eit augenblink og som ein vaksen mann det neste - og dette gjer at karakterane blir veldig ekte. Også stort pluss for perfekt lengde - handlinga rullar ut i bolker, i små doser, utan at boka blir treig og langdryg. Spenning, drama, kjensler. Herleg gjensyn med fleire av karakterane frå dei andre bøkene i serien. Vil til slutt nemne at boka fint kn lesast utan å ha lese dei andre bøkene i serien. Ekstra gøy å ha kjennskap til karakterar frå før av, men absolutt ikkje nødvendig for å lese denne.

Eg er straks ferdig med Say You’re Sorry av Michael Robotham, sjette boka i ein serie, og dessverre den siste boka eg har ...så då må eg nok rett og slett berre skaffe meg dei neste to for denne forfattaren kan skrive! Etter å ha fått litt nok av krim og thrillere er det kun hos denne karen eg igjen har funnet leseglede innenfor denne sjangaren.

Etter at denne er lesen ut, sannsynlegvis i løpet av laurdagen, skal eg i gang med Dickens si Vår felles venn. Elska David Copperfiel og Store forventninger, så håper å oppleve same glede no. Leser vanlegvis engelske bøker på originalspråket, men gjer unntak med desse rett og slett fordi eg trenger god flyt og enkelt språk når boka er så tjukk. Moderne engelske bøker fungerer fint, men merke at klassikarne ofte kan bli litt tunge.

Og i lydbokverda er eg fullstendig forelska i ei feel-god serie av Robyn Cass - Sullivans Crossing. Er i gang med den tredje boka i serien: The Family Gathering. Småstadsdrama, psykisk helse, relasjonar, kjærleik osv. Ikkje noko litterært meisterverk, men veldig koselig, enkelt å henge med i, og ikkje minst gjer opplesaren, Therese Plummer, ein såpass god jobb at det er ein fryd å lytte. Blir imidlertid neppe noko lydbok i helga ettersom det ikkje er så sosialt akseptert å sitte med lydbok på når det er andre til stades ... :-p

Denne blir samenlikna med The Handmaid´s Tale - ei bok eg elska! Fallhøgda var dermed ganske stor, og eg må dessverre seie at boka ikkje berre fell; ho stupte. Starta bra, spennande utgangspunkt, interessant tema. Vi befinner oss omlag tusen år fram i tida. Forfattarinna av boka, Naomi, mottar eit manus, ein historisk roman, frå ein forfattarkollega - og det er dette manuset vi leser. Han tek føre seg fortida - då dette fenomenet "kraften" oppsto. Kraften som dukka opp i alle ho-kjønna i verda og endra verdsbilete. Så det vi leser er ein slags analyse og filosofering av korleis krafta oppsto, korleis ting moglengens var før krafta oppsto og korleis heila verda blei enda då krafta kom

men så ... interessen dabba av. Eg trur det skuldast at eg ikkje kjente noko for karakterene. Dei var liksom berre der som nokre pappfigurar som sa ditten og gjorde datten. Eg kom meg ikkje inn under huden på dei, dei blei ikkje "tredimensjonale" nok. Syntes og handlinga tidvis blei litt for overfladisk. Sakna meir kjensle, mer menneskeligheit. Tenkte fleire gonger undervegs at denne boka ville gjort seg betre som film eller TV-serier enn som roman (og - det viser seg jo gså at boka skal bli til TV-serie...)

Absolutt underhaldande og tankevekkande. Men ingen høydare. Boka hadde stort potensiale, som eg føler at blei ødsla bort, dessverre. Kunne blitt så bra dette, men nei, noko eg ikkje klarar å sette fingeren på gjorde at boka ikkje blei det meisterverket ho kunne blitt.

Dette er ei fin bok om familie og relasjonar - og ikkje minst om sjukdommen Alzheimers; spesifikt "early onset alzheimers" som har ramma den så vidt førti år gamle tobarnsmora, Claire, i denne familien.

Vi følgjer handlinga her og no - Claire si siste dag på jobb før ho må trekke seg ut av arbeidslivet fordi ho ikkje er frisk nok lenger, eldste-dottera som kjem heim frå universitetet på ferie og som har sitt å stri med, Claires ektemann som er den hukommelsen og kjenslene kjappast gløymer, yngstedottera på tre som ikkje skjønner kva som skjer, og sist men ikkje minst - Claire si eiga mor som alt har pleid sin ektemann for same sjukdom heilt til han dauda; no må ho pleie si eiga dotter for samme sjukdom.

Vi følger mest av alt Claire, inn og ut av klarheit og får sjå korleis sjukdommen påverker ho og dei rundt henne. Vi får også innblikk i fortidas minner via ei notatbok - "The Memory Book" - som alle i familien bidrar med å fylle opp av minner.

Författarinna klarar effektivt å veksle mellom dei ulike karakterane, og mellom fortid og notid utan at det blir tilgjort eller kunstig. Likar godt språket også - det er ganske rett fram og heldigvis utan ein unødig mengde adjektiv og langdryge skildringar. Truverdige plott, ekte karakterar med dybde, humor blant alvoret, gode dialogar.

Må også nevne at skuld-kjensla kjem godt fram i denne boka. Utan at ho noko sinne blir direkte nemnt, kan ein likevel sjå korleis absolutt alle (kanskje utanom den uvitne og lykkelege minstemann på berre tre år...) i boka kjenner ein slags skuldkjensle over ikkje å strekke til, ha manglande tålmod, over å være sjuk ...

Har med tida lese ein god del bøker kor Alzheimers og/eller demens er eit tema, og då eg etter ei lita stund oppdaga at det var tema også her blei eg faktisk litt skuffa og tenkte med eit sukk at; årgh... endå ei alzheimers-bok. MEN MEN MEN - eg er verkeleg glad for at eg las boka ferdig, for det handla om så utruleg mykje meir enn det. Altså blant dei bedre "alzheimersbøkene" er har lese, sannsynlegvis fordi vi i boka får følgje fleire karakterar, og fordi det fins ein fin balanse her mellom tårevåte episodar og humor. Denne boka her gjorde større inntrykk på meg enn kva er forventa - for no, ei veke etter å ha lese boka, hugsar eg alt eg las og kan lett leve meg inn i handlinga igjen. ´

Dette er den sjette boka i serien "om" Joeseph O´loughlin. Sjette, i hermeteikn, fordi Joe kun har ei lita birolle i denne boka, litt som i bok nr to i same serie: her er det politimannen Ruiz som står for det meste av "spot-light"-et. Viktig å påpeike at denne boka fint kan lesast utan å ha lese dei andre bøkene i serien. Handling og karakterane krever ikkje noko meir tidligare kunnskap.

Denne boka tar føre seg økonomisk svindel og kvitvasking av pengar, og handlinga utspeler seg internasjonalt - vi følgjer karakterar i Washington, USA: London, UK: Afghanistan, og Irak. Konflikten med Saddam står sentralt her, og det heile er både lærerikt og realistisk.

At forfattaren har bakgrunn som etterforskende journalist, kjem klart fram i denne boka, og han har gjort ein fantastisk jobb med å komponere denne thrilleren som er vanvittig spennande reint litterært, men samstundes høgst aktuell og realistisk. (Han skriver eit lite notat sist i boka om at stoffet er basert på research). Forfattaren har også erfaring innen fagfeltet psykologi - noko som kan sjåast i alle bøkene hans på måten har klarar å formidle karaktertrekk og menneskeleg natur på

I London er ein bankarbeidar forsvunnen, og kona og kollegene leiter. Holly og kjærasten får hjula til å gå rundt ved å stele og bedra seg til det dei treng av pengar. I Afghaninstan bedriver jurnalisten Luca etterforskningarbeid etter at endå eit bankran oppstår og fleire av dei involverte er drepne. I Washington sit det ein bekymra mann som vil utslette alle spor ...
Vi følgjer i denne boka ein rekke karakterar, mellom anna: ein journalist i Irak, eks-politimannen Ruiz i London, den nittenårige ungjenta Holly, bankarbeidarens gravide kone, terroristar, bankeigarar, innvestorar m.f

Trass i det store persongalleriet følte eg at eg blei godt kjend med personligheitene, at dei fekk nok "plass" til å utvikle karaktertrekk som gjorde at eg blei kjend med dei. Robotham vekslar elegant mellom dei ulike landa og karakterane og klarar å formidle eit ganske komplisert og samansatt plott på ein ryddig måte.

Denne boka anbefalest sterk til alle som vil lese ein høgst realstisk, aktuell og lærerik kriminalroman. Ikkje minst byr boka på spenning til siste side. Dette er ei bok som fortener eit større publikum.

Den trettende fortellingen av Diane Setterfield
Det går ett år eller to mellom hver gang, men den boka elsker jeg! Stemningen, mystikken, plottet, de to parallelle historiene. At jeg liker denne så godt henger nok også sammen med at det var den boka som gjorde meg glad i lesing da jeg i utgangspunktet ikke vsr noe lesehest før jeg runder tjue år. Denne har jeg lest på norsk, engelsk og lyttet til som lydbok.

En annen bok jeg leser flere ganger er Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede av Jan Weise. Oppdager alltid noe nytt. Og hver gang blir jeg like imponert over hvor stor fortelling s.om blir formidlet på de få sidene.

Hver sommer leser jeg forresten Sommerboka av Tove Jansson
Anbefaler den sterkt!! Virkelig en nydelig liten perle.

Ellers blar jeg ofte i Den store Mummiboka, leser aldri fra A til Å, men liker godt å bla og lese litt her og der. Samme gjelder Ole Brum - boka, den gode gamle jeg har hatt siden barndommen. Også Dustefjerten og den store sommarferieturen leser jeg årlig

For en fin anmeldelse, takk! Har denne i hylla nemlig, ulest... Har lest to av hans store, tykke romaner og likte dem godt, og nå etter dine lovord her skal jeg jaggu børste støvet av Ambulanse og lese den også =)

Om du er i det humoristiske hjørnet en dag, kan jeg anbefale A Hitchhikers Guide To The Galaxy til punktet for romferd :-)

Herlig anmeldelse. Jeg opplevde boka mye på samme måte som deg. Spennende nok til å fullføre, men ble aldri fengslet og tror det er fordi jeg ikke følte noe for karakterene, de var for upersonlige. Skuffende mtp lovordene den er pryda med på omslaget.

Her passer kanskje også den japanske bestselgjaren "The Travelling Cat Chronicle" inn =) stilig liste, kreativt!

1Q84 er en fantastisk trilogi! En av mine desiderte favoritter gjennom tidene. Har så lyst til å se denne filmatisert eller som tv-serie. Tror det kunne blitt en stor suksess! =) kos deg med siste resten

Denne helga satser jeg på å lese ferdig Kraften av Namoi Alderman. . Og i lydbokverdene er jeg straks ferdig med The Outsider av Stephen King. Likte boka i starten men halvvegs inn når diverse overnaturlige element kommer inn i handlinga kjenner jeg at jeg mista litt av interessen. Men oppleseren, Will Patton, redder denne boka, han er en fryd å høre på!

Neste bok ut tror jeg blir en mer lettlest feel-good bok for nå har jeg lest mye litt tungt.og tregt

Handler serien om det samme som boka?

Fire glitrande stjerner!
Denne boka blei berre betre og betre. Det er ingen sterk spenningsbok dette. Det er ei roleg bok fullstappa av kjensler. Handlinga foregår relativt sakte, men eg blei likevel oppslukt av boka og las ho fort ut.

Ei gatekatt blir tatt inn i hus av ein katteelskande ungkar. Nokre år seinare må katta få ny bustad då ting endrar seg i livssituasjonen til denne mannen. Mens han leiter etter ein ny og eigna plass for katta reiser dei to i lag til desse aktuelle stadene - som sjølvsagt ikkje er gode nok for den fantastiske katta hans. Undervegs i reisa, via menneskene han oppsøker, får vi innblikk i fortida og oppveksten. Samstundes fortsetter handlinga her og no fram til den endelege staden der katta skal fortsette å bu

Ei bok for alle!
Særleg er dette ein "must read" for alle dyreelskarar. Men ein treng ikkje vere katteeigar for å like denne boka (eg har ikkje katt!).

Fordattarinna vekslar elegant mellom å fortelle i tredjeperson og å la katta fortelle mykje av historia frå si stemme i førsteperson.

Boka er kjenslerik utan å bli sentimental, situasjonar og kjensler er gjenkjenbare, karakterane er truverdige, språket er godt - mykje blir fortalt på desse 250-isj sidene, det er ikkje noko overflatisk og unødig, ingen overdrevene lange skildringar og dialogane fluter også godt.

Les les les!!!!

Feel good (og litt feel sad) på sitt beste

Eg starta på dei fem bøkene om Patrick Melrose føre helg og no er eg halvvegs i bok nr fire. Rekner med å lese ut den fjerde boka ila helga, kanskje også starte på den femte. Må seie eg ikkje heilt syntes bøkene lever opp til all "hypen" - særleg bok to og tre var treige og i grunn ganske ordrike ifht kor lite handling som utspeler seg. Men når eg no har lese nesten fire aav fem bøker vil eg ikkje berre gje meg. Er dessutan nyfiken på serien på HBO så eg skal gjere. Meg ferdig.