Bokelskere.no

Har prøvd med på denne boka to ganger og aldri klart å bli ferdig. For meg ble dette for likt og tydelig inspirert av Stephen Kings The Green Mile

Max Micha og tetsoffensiven er så bra, men som du sier krevende. Slet til tider med å henge med i de lengste passasjen. Men om en treffer med dagsform og konsentrasjon er gevinsten stor og verdt innsatsen =)
Dnene helga leser jeg Close Your Eyes av Michael Robotham. Nr åtte eller ni i Joe O'Loughlin - serien.
På lydbok har jeg starta og avbrutt latterlig mange nå den siste tida. Er kanskje blitt veldig kresen både mtp bokvalg og kvaliteten og stilen på den som leser. Og liker godt å lytte til krim men ikke når jeg samtidig leser en annen krimbok og evt også ser tvkrim... Da blir det for kaos i hodet. Så enn så lenge lytter jeg til Hope Harbor.. Skikkelig klisjefylt chicklit osm jeg neppe hadde gidda å høre ferdig om det ikke var for den talentfulle Therese Plummer Som står for lesinga
Smavoeren er på utdrikkingslag hele helga så jeg utbytte ensomheten til virkelig å vare lese. Blir dermed sannsynligvis ferdig i løpet av morgendagen allerede.

Om du likte den boka, som du j gjorde, trur eg virkelig du også vil like Johan Harstad si bok Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet. Fantastisk bok. Annerledes enn Vingebelastning altså, men får alltid assosiasjoner til denne når eg tenker på Vingebelastning. Ei av mine desiderte favorittar =)

Ja, den boka var fin husker jeg! Om du ikke har lest den andre boka hennes -Little fires Everywhere -så anbefaler jeg den, likte den enda bedre =)

Vi utnytta at vi ikkje har ungar og ansvar og tok oss ein heil dag utandørs i nydeleg vær. Pikinikk og klatring etterfulgt av grilling og film heime. Perfekt dag! Og den første dagen på lenge kor eg faktisk ikkje hsr prioritert å lese bok. Får nok lese eit psr sider på senga. Leser no Innsirkling 2 og loser meg med den. Las forresten nyleg boka The Housekeeper and the professor - ei bok en anbefaler Sterkt!!! (hsr skrive litt om boka her for dei som er interessert! https://spraakraadblaagg.wordpress.com/2019/05/16/kjapp-anbefaling-ei-lita-perle-fra-japan/

I morgon blir det forhåpentligvis tid tkø å lese. Søndag er det familieselskap og ymse sosiale forpliktelser så lite lesetid då òg)

Umiddelbare tankar om den første boka i trilogien: ”Innsirkling” – av Carl Frode Tiller

Litt om ”konseptet” og plottet:
- David har mista hukommelsen etter ei ulykke, og i den forbindelse blir folka rundt han oppmuntra til å skrive brev til han, for å stimulere minnene, for å gje han eit bilete av kven han er. I boka følger vi tre menneske som har kjent David – ungdomsvenene Jon og Silje, og stefaren Arvid.
- Boka er delt i tre – og vil følgjer desse tre bekjente i kvar sin del av boka. Vi følger dei her og no (juni/juli 2006) - og får dermed sjå korleis dei har det, kva dei driv med, kva liva deirar handlar om osv… og denne ”no-tida” blir broten av med jamne mellomrom av utdrag av brevet dei har skrive til David – brev med tankar og minne om David.

DET EG LIKTE GODT:
- originalt og ”nytt” konsept for ei bok; noko eg ikkje har lese liknanande av før
- ein enorm menneskeleg g psykologisk forståelse og innsikt frå forfattaraen si side; ein kjenner igjen dei menneskelege karakteristikka; dei gode, dei vonde, dei flaue, tabu-tankane, ”galne” tankar.
- Spennande og tankevekkande
- interessant å sjå korleis David blir måla fram av dei andre sine tankar og minne. Og dette får ein til å sjølv reflektere litt på kven en er – korleis andre ser ein vs korleis ein ser på seg sjølv.
- det er ikkje noko fasit eller svar her på kven David er. Lesaren får sjølv danne seg eit bilete og eg ser føre meg at ingen sit igjen med heilt det same inntrykket av mannen David.
- Nettopp dette (punktet over) gjer også at dette er ei bok eg kan få lyst til å lese igjen seinare; for eg tipper at eg ved ein ny gjennomlesing vil tillegge karakteren David endå nokre nye karaktertrekk.
-
DET EG LIKTE LITT MINDRE:
- boka tek føre seg tre svært ulike karakterar, og alle desse tre skal skrive brev; då sakna eg ein tydelegare skillnad mellom karakterane. Skrivestilen er svært lik, språket og ordvalet er også veldig likt. For meg blei det tydeleg at det var ein forfattar som har skrive breva og ikkje karakterene i boka – for, treffer ein verkeleg på tre ”tilfeldige” menneske i den store verda som skriver så bra og som formulerer seg så likt?
- Dette samme poenget– språkvalet og formuleringar – er også noko eg syntes ødela litt når det gjaldt å følgje karakterane i no-tid; også her er skrivestilen veldig lik for kvar karakter. Måten tankane deirar blir skildra på, måten kjenseler kjem fram på .. det er så likt hos alle dei tre. Det blir nok ekstra synleg fordi det er skrive i første person. Alle tre karakterane fortel frå ”eg”-perspektivet, og hos alle tre er det tatt i bruk same slags verkemiddel – mellom anna gjentakningar og repetisjon.
For min del gjorde dette at det blei vanskelegare å sjå skilandene mellom dei tre karakterane; dei framstår (for meg) som likare enn dei er. Språket gjer at dei framstår ganske like, medan innhaldet og det som kjem fram gjer at ein veit at dei overhodet ikkje er like i det heile tatt.
- over tid; nesten tre hundre sider – blei det litt slitsamt å lese dette. Lange setningar, utallige komma. Skjønner jo at dette er virkemiddel og det fungerer (for det meste) veldig fint for å visekorleis dei ulike tankane utspelar seg, korleis assossiasjonar dukkar opp osv. Men når det heile vegen er skrive slik, som eit oppgulp av tankar og kjensler, blir det rett og slett litt for mykje av det gode. I mi audmjuke meining ville det gjort seg godt om det innimellom blei brote litt opp, at vi som lesarar i blant kunne få servert nokre kortare setningar, noko litt meir presist enn ”berre” lange tankebanar.

Eg starta p Innsirkling i går, og regner med å fullføre den første boka i dag. Kjem nok til å lese dei neste to bøkene i trilogien med det same mens alt enno er ferskt i minnet. Så eg har lesestoffet for helga, og sikkert heile neste veke også, dekka! Gler meg!! Valte bok ganske på måfå ...vanskeleg å velje bok etter å ha lese meisterverketntil Lars Mytting: søsterklokkene. Så at eg endte opp med Innsirkling passa i grunn veldig fint. Noko heilt anna , eit annleis språk og stil, nytt «konsept» , spennande...så langt likar eg det godt!

Og eit PS til alle: om du ikkje har lese Søsterklokkene ... GJER DET!!!
Og god helg!!! =)

Ut ble positivt overraska, har tidligere veldig blanda erfaringer med Hjorths bøker. Arv og miljø likte jeg for eksempel ikke noe særlig, mye pga det repetetive språket. Her, i denne boka, er språket upåklagelig. Presist, godt formulert, formidlende. Uten unødige skildringer og lange beskrivelser.

Den er kjapp og lese, den byr likevel på en del tankevirksomhet -man kan nok lese den veldig fort også uten å tenke, men om en er åpen for det så åpner boka for en god del interessante refleksjoner.

Det skjer likevel ikke så mye, sånn rent «actionmessig» . Handlinger foregår litt på skolen hvor hun arbeider, litt hjemme, men mest av alt i hodet hennes. Nettopp derfor er det perfekt at boka ikke er lengre enn den er for da ville den fort blitt langdryg.

Så...en perfekt, kjapp bok å lese, men litt feelgood-vibber, en del humor, men uten noe fjas. Samfunsrefleksjoner, egenrefklesksjoner , men ikke den rette boka hvis du ser etter klissklasskjærlighet eller fart og spenning =) tror dette er en slik bok man liker ekstra godt om man åpner den på en dag hvor humør og sinnsstemning er mottakelig for det

Å så kjedelig, god bedring! Håper du iallfall føler deg såpass at lesing blir mulig å kose seg med =)
I dag leste jeg Lærerinnenes sang av Vigdis Hjort. Og i kveld tenker jeg å starte på Lullaby av Leila Slimani. Skulle egentlig fortsette på Det store århundret-serien, men så fristet det mer med noe thriller/spenning-isj så da ble det slik!

På lydbok lytter jeg til The Patron of Lost Souls, som jeg valgte helt på måfå (eller...fordi det er Karen Cass som leser og hun er DYKTIG!) .er omtrent 3/4 ferdig med boka nå og storkoser med med denne. Drama, kjærlighet,samliv, sorg, ambisjoner, familie, svik, troskap... vi føler tre ulike hovedpersoner her og historiene er vevd sammen på vakkert vis! En overambisiøs kokkespire, som uventet treffer en franskmann hun faller pladask for. Den franske enkemannen og hans sønn, som ikke vil ha noe med denne nye damen hans å gjøre. Og så den førtiognoe år gamle dama som driver en gjenbruksbutikk. Hun er litt av en einstøing, føler seg ensom og litt forlatt, har en ugrei fortid med mye tap og sorg. ..og ...hun har en halvsøster hun ikke visste om, som nettopp døde, og har overlatt sin datter til henne. Virkelig en overraskende godbit av en bok

Ellers i helga er det lite planer. Småpjusk og tette bihuler, surt og kaldt også.. så rolige dager og forhåpentligvis en tur i klatreveggen .

Boka Balansekunst tror jeg du ville "like" godt, og passer veldig inn i denne lista. Samme med boka "Det angår også deg" -, noe av der vondeste jeg har lest

Her passer kanskje også noen av Tore Renbergs bøker inn. Mener å huske at Mannen som elsket Yngve bruker en goood del musikkreferanser for å skape stemning og for å stadfeste tidsperioden handlingen utspiller seg =)

Roy Jacobsen er dyktig! Kos deg med dei bøkene. =) etter å ha lese bøkene om dei på Barrøy har eg eit lite ønske om at dei bøkene skulle blitt filmatisert løer laga til ein skikkeleg bra norsk dramaserie. Så mykje potensiale!

Sjølv har eg nettopp gått laus på Brobyggerne av Jan Guillou. Veit ikkje om eg kjem til å lese heile bokserien med ein gong eller lm det blir ei bok her og der. Likar eigentleg å lese serier ganske uavbroten for å halde fokuset lg trådene samla, men samstundes har eg så enormt mykje anna på hylla som også frister *luksusproblem *

Lydbokvis lyttra eg til Live And Let Chai, ei slags "koseleg" og småartig krimbok. Ein slags mix av feel good og krim og humor. Er halvvegs inn i boka og har ikkje heilt bestemt meg for kva eg meiner enno

Filmen er faktisk også ganske god. Anbefales =)

@Hilde H Helseth - my spennende på din meny!

Her er det strålende vær. Men skal likevel INN og klatre. Har gått mye tur i det siste - nettopp pga finværet som lokker meg ut. Skikkelig "luksusproblem" å bli lokka ut altså, så kan jo på ingen måte klage. Men å holde klatringa også ved like er jo noe jeg vil. Så - i dag, lørdag - blir det en klatreøkt på meg og samboeren. Så får vi se hva mer dagen bringer - sannsynligvis litt hagegreier, utemøbler som skal vaskes osv. I morgen derimot blir det ut å nyte være - en god og lang fjelltur eller rulleski. Yet to be seen...

Mellom disse små gjøremålene blir det selvsagt lesing og nå har jeg åpna krimgodteposen. Starta nylig på den sjuende boka i Joe O´Loughlin-serien (av Michael Robotham): "Watching You" - og jeg har nå så vidt hundre sider igjen. Hvilket betyr at jeg på i kveld, eller i morgen tidlig finner meg ny bok - da står det mellom den åttende i serien, eller noe HELT annet - typ chicklit/feel good - som en liten "Pause" før jeg fortsetter krimserien. Får se på lysten!

LYDBOK: Startet i går på "Tom for ord" av Stephanie Butland. Har ikke noe forhold til hverken forfatteren eller tittelen. Valgte boka utelukkende fordi den blir lest av Siv Charlotte Klynderud - som jeg syntes er en formidabel innleser av lydbøker. Passet dessuten fint å lytte til noe som ikke er krim siden jeg syntes det kan bli "slitsomt" og forvirrende å både lese krim og samtidig lytte til en annen krim og i tillegg kanskje til og med se påskekrim på tv... mange døde kropper, mange skurker, enda flere etterforskere = plott som fort kan gli litt inn i hverandre og svekke fokuset!

Einig, denne er fin! Har òg lese ALT av Murakami og er såpass fan at eg heller ikkje klarar være heilt objektiv. Om du likte denne trur eg òg du vil like Elskede Sputnik / Sputnik Sweetheart. Også ei tynn Murakami-bok som klarar formidle mykje på sine få sider =) likar i grunn veldig godt dei kortare bøkene hans, sjølv om det er dei som er minst kjende.

Her er det nydeleg vær! Tjuvstarta værnytinga i går med ein lang tur i skog og fjell, med lydbok på øyret - Peter Swansons "Den tikkende kvinnen". Ser at boka ikkje har fått særleg gode tilbakemeldingar, men eg koser meg - foreløpig - godt med ho likevel, mykje på grunn av dyktig opplesar.

Elles starta eg laurdagen med å lese ferdig "Fried Green Tomatoes at the Whistle Stop Café". Og tenker å sjå filmen også etterkvart. Spendt på å sjå korleis dei har fanga historien på skjermen ettersom boka hopper veldig frem og tilbake i tida, og også forteller deler av historia via avisutklipp osv. Likte boka, men ikkje like godt som eg håpte. Trur rett og slett kanskje eg ikkje var i riktig humør. Syntes óg det var litt for mange namn/karakterar å halde styr på. Syntes og det blei litt for usamanhengande med så mykje fram og tilbake i tid.

Så no må eg finne meg ny bok - hadde mange på lista mi klar, men brått frista dei ikkje likevel og eg tok litt på måfå fram boka "Gåten" av Jesse Burton - så det blir nok neste bok ut med mindre humøret endrar seg drastisk i løpet av dagen. Ein laurdag som byr på ein klatreøkt, middag ute og "Gratulerer" med Else Koss Furuseth - ikkje mykje tid til overs for lesing i dag, men andre ord.

Sundag er eg aleine heime heile dagen, så foruten ein god tur ute i vårlufta, blir det nok ein god og lang lesestund også.

God helg! =)

eg har sjølv forsøkt på denne boka to gonger - lydbokversjonen - og til tross for ein talentfull forteller/oppleser blei eg óg lei og gav opp. Gav boka to forsøk fordi omtalene er så gode og lavande, men hm...eg mista liksom interessen

Firaren eg trillar her er svak, men likevel ein firar. Eg tek med det noko hensyn til sjanger og målar boka opp mot tilsvarande bøker innen same "stil". Ei slik feel-good bok som dette vil - i mi meining - aldri kunne måle seg mot klassikarar, djupare romaner med sterkere plott. Og eg leser begrensa av "slike" bøker som dette. Men i blant er det godt å berre la seg draume vekk, lese og kose seg.

Denne overraska meg, positivt. For eg hadde ikkje særleg til forventningar etter å ha sett terningkast tre og lunkne kommentarar. Eg las denne boka rett etter å ha dedikert halvanna veka på Dickens "Vår felles venn" - nevner dette fordi det nok har litt å seie for korleis eg opplevde boka; eg forventa ingenting som kunne komme i nærleiken av Dickens fortellerkunst, og eg tørsta etter noko heilt anna, noko lett og ukomplisert, noko underhaldande eg berre kunne lese utan å "tenke" for mykje. Ei slags "pause-bok" etter Dickens, rett og slett. Og eg fekk akkurat det eg var ute etter.

I denne boka følger vi eit lite utval av karakterar - Tess som drar heim til heimbyen etter ein konflikt med ektemannen, Rachel som framleis sørger over ei dåtter ho mista for tjueåtte år sidan og som no også står i fare for å "miste" sitt einaste barneborn fordi sonen skal flytte til New York, og Felicity som er ei travel "perfekt" hustru med tre born og ein ektemann med ein hemmelegheit. Og det er denne hemmeligheita som utløyser ei kjede av hendingar som knyter desse karakterene og liva deirar saman.

Eg likar godt at synsvinkelen vekslar mellom dei ulike karakterane, og eg følte eg blei godt kjende med dei tre hovudaktørane i tillegg til den mindre karakterane. Likar også at språket flyter lett og formidlar historia på ein enkel måte - det blir aldri rotete eller uvoersikteleg. Likar også at det er ei undertone av alvor heile vegen utan at boka blir nitrist og mørk - humor finnst her; både ispråket/formidlinga og også i handlinga.

Ser at ein del "klagar" over språket i boka - då lurar eg på om det er den oversatte utgåva det er snakk om, for eg fann ikkje mykje å klage over då eg las denne på engelsk. Det er ikke noko utprega fenomenalt ved språkbruken i boka, men det er slettes ikkje ille, ikkje noko eg merka meg med, og det gjer eg ofte (mellom anna mislikar er sterkt "adjektiv-helvete" som ofte preger lettlesne "damebøker").

Eg likte altså denne boka godt! MEN - det har nok mykje å gjere med "mindsettet" eg hadde då eg las; at eg var på jakt etter nettopp ei slik bok, at eg ville lese noko enkelt og ukomplisert. Så - les denne når du er i humør til det. Ikkje les denne når du er ute etter fart, action, spenning, noko tankevekkande, noko djupt. Les denne for å draume deg vekk, for å kjenne på kjenslar, for å refelektere litt kring kjærleik.

Stalla polaris står klar på mi hylle og, saman med to nye krimbøker av Michael Robotham - så med dei tre er påskekrimmen tatt hand om.
Takket bihulebetennelse heile denne veka fekk eg lese ferdig Dickens Vår felles venn mykje kjappare enn forventa. I morgon, laurdag, blir eg nok ferdig med boka eg starta på i går - The Husband's Secret. Ei bok som passa meg perfekt no når eg var i humør for noko enkelt, koseleg og lettlesen. Ikkje noko litterært meisterverk, men perfelr for fagsforma og humøret. Og så passar det ekstra godt med ein krim etterpå.

På lydbok lyttet eg til bok nr tre i Robyn Cass si Virgin River - serie. Skikkeleg guilty pleasure og eg må le av meg sjølv over ironien av at eg lytter til dette som i utgangspunktet overhodet ikkje er lin type litteratur. Klissklass, kyss, sex, relasjonar, drama, brullaup og graviditet over alt! Men men så lenge denne uventa begeistra varer får eg berre nyte det
Lyttar forresten også tidvis til Ondskapens kall av JK Rowling, men det blir helst på lengre gåturar og dei har ikje formen tillate så mange av. Trenger liksom skikkeleg med tid for å leve meg inn i og henge med i handlinga der. Medan Virgin River er skikkeleg lettvint å lytte litt på i bolkar utan å miste tråden

Dette er bok ein av ørten i Virgin River-serien.

Kort oppsummert: Småbygd-drama, romantikk, kliss-kass, feel-good, lettlest,

Litt lengre:
Sjukepleierska Mel har sagt opp sin kaotiske jobb på sentralsjukehuset i storbyen for å ta det rolegare, for å få ein ny start, for å leve ein stad kor ingen kjenner til det som plagar ho. Ho har nemleg mista ektemannen sin og klarar ikkje kome seg vidare fordi alle kring ho veit om det som hendte, alle er så fulle av sympati og medkjensle; ho får dermed stadig påminning om det som har skjedd og kjenner seg fanga i rolla som "stakkars enke". Ho takkar dermed ja til ein eitårskontrakt som sjukepleier i den vesla bygda Virgin River. Men - trøbbelet for Mel viser seg alt før ho rekker å starte i jobben din. Biltrøbbel, bustad og arbeid som ikkje stemmer med dei ho blei lova ... ho er på nippen til å snu alt etter ein dag, men så skjer det noko som får henne til å bli eit par dagar. Og etter desse "par dagane" blir det vanskelegare og vanskelegare å venda nasa heim. Gradvis blir ho glad i den vesle bygda og menneska der. Og - gradvis kan ho også finne mot til å gå vidare og til å bearbeide sorgen. Vi følger hovudsakeleg Mel, men får også innblikk i liva til ein rekke andre karakterar.

Eg vil nok (unnskuld til dei tærne som føler seg tråkka på) kalle dette for ein slags "guilty pleasure" for min del - det er ikkje denne "typen" litteratur eg pleier lese. Men av ymse grunner har desse bøkene til Robyn Carr verkeleg falt i smak - akkurat no. Mykje fordi:
- Therese Plummer gjer ein heilt fenomenal jobb som forteller/opplesar av lydboka
- eg har lytta til ganske mange middelmålege psykologiske thrillarar som har skuffa noko heilt enormt
- eg har vore sjuk med bihulebetennelse og ikkje vore særleg skjerpa; å lytte til noko enkelt på tur o.l har dermed vore veildig godt selskap
- Eg trengte noko ENKELT for å kunne strikke samstundes som eg lytta - kompliserte plott, fleire tidslinjar, ørten trillionar karakterar osv er dermed ikkje ideelt.
- Ved sida av lydboka har eg lese meir komplekse og kompliserte bøker (Dickens, mellom anna) og ville dermed ha noko lett ved sida av (som for å nullstille intelligensen eg byggjer opp via klassikarne eg les... :-P ....!)