Bokelskere.no

Jeg kjøpte denne boken for å "lese meg opp" på Roma før jeg skulle dit i april i år. Jeg er nemlig fryktelig dårlig på reisehåndbøker, men romaner pleier å gjøre susen.
Så fikk jeg ikke helt den store lesefarten på forhånd, og hengte meg mye opp i det ugreie forholdet mellom søstrene. I hodet mitt ble dette en glimrende film, med Colin Firth som Fader Johannes.
Så kom Roma-turen, jeg hadde kommet til side 25 eller noe sånt. Trasket rundt i Roma med bykart og turist"snacks" i fem dager, og opplevde veldig mye.
På flyet hjem igjen kom boka opp av sekken, og derfra og ut var det ikke mange timer før boka var ferdiglest. Og det var utrolig å få gjenoppleve stedene på denne måten! Jeg var ikke i parken der handlingen til slutt ender opp, men dit skal jeg på neste Roma-tur - jeg går ut fra at denne parken, på linje med alle de andre stedene det er referert til i romanen, faktisk finnes!
Anbefales til både Roma-farere og andre!

Enig med deg, det var mest "sprut" over de to første. Men så liker jeg også bøkene der Mattias er med, der Heike er med, og når de driver og herjer med Paladinene. En av bøkene (husker ikke hvilken) er såpass kjedelig at jeg gjerne hopper over den når jeg kommer dit.

Det er det vel lurest at du finner på sjøl, for det er jo du som skal finne svarene og løsningen... mye greiere hvis man har funnet på problemstillingen sjøl.

Prøv "Søndag" av Reidun Nortvedt: http://bokelskere.no/bok/soendag-roman/176477

Det er også spilt inn en film, "Søndagsengler", basert på denne boka. Boka og filmen følger ikke hverandre helt, så det holder ikke å se filmen, man må lese boka også. Lykke til - spennende tema!

Jeg har lest Wonderboy, og likte den veldig godt. Skal prøve meg på Eggen, takk for tipset!

Ja, helt sikkert. Meget mulig at det er en knallgod bok for dem som kan sånt! Men det forundrer meg litt at forlaget lar ham debutere med en bok som er såpass vanskelig tilgjengelig for de som ikke har peiling - som kanskje er de fleste krimlesere?

Jeg fikk to bøker av Jon Kalman Stefansson, aldri hørt om ham, men islandofil som jeg er, skal jeg nå bare lufte kroppen bittelitt, og så stikker jeg på bokvingene mine til Island! Ellers brukte jeg kvelden og morgenen på å lese Victoria Hislops "En aften på Kreta", litt overraskende ukompliserte historier, men jeg gleder meg til å gå i gang med smakebiten av hennes neste roman som også er trykket i boka. Oppslagswverket ABBA Treasures landet også under treet mitt, så jeg har virkelig nok å bruke juledagene på!

Men veldig artig oversikt over "hvem er hvem" i norsk litteraturliv :-)

Nå er det lenge siden jeg leste denne boka, men hvis ikke julenissen har med seg noe spennende i dag, skal jeg jammen lese den på nytt i jula! For et par år siden var vi i Lübeck, og det var stas å se "Buddenbrook"-huset! Det blir litt mer virkelig når det faktisk kan knyttes til et sted på den måten.

Jeg liker skildringen av familien. Mønsteret med gründer som ved hjelp av hardt arbeid og god teft bygger opp, neste generasjon som har respekt for nedlagt arbeid og som arbeider for å holde det oppe, og tredje generasjon som tror at alt sklir av seg selv - det kan jeg kjenne igjen trekk av fra min nære krets. Tror det er et mønster som kan finnes mange steder. Så takk for at du minnet meg på denne!

Jeg syntes den var et spennende blikk inn i en verden jeg håper jeg aldri blir nærmere kjent med. Selv om jeg egentlig er sterk motstander av narkotika, tok jeg meg selv i å lure på hvordan en kokainrus egentlig føles... så jeg likte den, jeg. Har også lest Verdensmestrene, og gleder meg til fortsettelsen på den.

Jeg skulle ønske jeg hadde hatt muligheten til noen lange samtaler med Vera Henriksen. Det måtte ha vært interessant, tror jeg.

Sigrid Undset hadde sikkert også vært et fascinerende bekjentskap, men hun skal ha vært ganske brå og bestemt, så jeg hadde vel ikke akkurat vært noe bestevenninne-emne for henne.

VIKTIG bok for den som skal diskutere genteknologi og menneskeverd. Er den høyeste formen for respekt for liv å holde på livet uansett hvordan det fortoner seg for den som lever det?

Jeg syntes det var vanskelig å komme inn i handlingen her, ettersom jeg ikke begriper hva han skriver om, store deler av handlingen. Og så synes jeg det var mange gamle kjente (litt Harry Hole, litt Lisbeth Salander, litt av Indridassons persongalleri, og jeg lurer jammen på om jeg ikke kjente igjen litt Camilla Läckberg her også) her, så jeg likte ikke denne så godt. Men jeg skal lese neste - har sett han har fått mange tilbakemeldinger på dette med internt språk, så kanskje neste bok blir lettere tilgjengelig - og da får jeg kanskje vite hva som egentlig skjedde med faren hennes.

Enig i det - han er liksom bare armene og beina til Patricia. Men jeg liker kjønnsbalansen der :-) (Det hadde vel også blitt bråk hvis det var en eldre mann som var hjernen og en ung kvinne som sto for utførelsen...)

Og så var hun jo vokst opp i et relativt møblert hjem, så vidt jeg skjønner, og bare det å bo sammen med en mann uten å være gift var vel ganske bohemaktig for henne!

Jeg synes også at hun tross alt viser en god del styrke, midt i sin nokså selvutslettende hverdag, da hun faktisk holder ut på Hydra tross alt som skjer. Hun kunne jo reist hjem, fått sine foreldres skyllebøtte over hodet,fått deres tilgivelse og forståelse etterpå, og ellers vært en stakkars liten pike...

Det JEG gjerne skulle visst, er hvordan man kunne farte rundt omkrng på flere kontinenter på den måten som hun gjorde. Hvor tok man midlene fra? Hvordan ordnet man seg?

Jeg har i alle fall bestemt at jeg skal besøke Hydra, hvis det byr seg en mulighet for meg :-)

Så forskjellig kan man oppleve det :-) Intervjuer med Marianne ligger på nrk.no, jeg har hørt noe av det, og opplever at boka gjengir hennes opplevelser nokså nøyaktig. Interessant er det også å kikke innom nettsider om Leonard Cohen, der Marianne er omtalt nokså grundig -og Kari Hesthammar er der også!

Hans Olav Lahlum tar deg med til 60-tallets Oslo. Bøkene er ikke så sære som titlene "Menneskefluene" og "Satellittmenneskene" skulle tilsi!

Ellers slutter jeg meg til anbefalingen av Indridasson. Camilla Läckberg glimter også til innimellom, men av og til blir det litt langdrygt, synes jeg.

Jeg snublet tilfeldig over Nils Harald Sødals "Scenebetennelse", fra gamle operaen i Oslo, veldig fin. Ikke så imponert over det andre jeg har lest av ham.

God fornøyelse :-)

Jeg synes "Drapet på Harriet Krohn" er en intelligent krim som skiller seg ut!