Bokelskere.no

Jeg leste "Løgnere" av Caterina Cattaneo, og jeg klødde meg mange ganger i hodet og lurte på hvor hun tar det fra. Ikke så mørkt og dystert, men merkelig tilnærming til menneskets psyke.

For øvrig må jeg innrømme at jeg av og til lurer på hva som egentlig skjuler seg bak Jo Nesbøs sympatiske ansikt og stemme - det er noen nokså utrivelige ting han skriver fram! Jeg kommer ikke til å se filmen om Snømannen, og blir det film av Panserhjerte, vil jeg ikke utsette meg for den heller.

Jeg trodde denne boka var en dustete ungdomsbok, så jeg har ikke engang giddet å lese bakpå. Derfor har jeg gått glipp av denne lenge! Men takket være et billig-billigsalg på lydbøker, og min beslutning om av og til å velge noe jeg ikke aner noe om, ble det denne - og jeg er kjempeglad for det! Lydbok på trening (jeg avskyr å trene) - og nå kommer jeg meg i bevegelse hver dag, fordi jeg må høre videre!

Sagaen om Isfolket. Jeg kom inn i den da bok nr 23 var kommet ut, fikk låne de første 22 og buret meg inne til jeg var ferdig. Det tok en høstferie og et par "syke"dager fra skolen. Så passet jeg på å rydde ettermiddag og kveld til alle senere utgivelsesdatoer, og leste boka fra begynnelse til slutt. Nå tok jo ikke hver bok mer enn noen ganske få timer å lese, så det var bare mens jeg hentet opp de første 22 at det gikk ut over skole og sosialt liv :-) Og jeg har aldri senere skulket noe som helst for å lese. Men det holdt hardt da jeg oppdaget Tom Egeland.

Det gjelder å tenke framover når man bestemmer problemstilling. Er problemstillingen å sammenligne Rorys og Victorias situasjon, kan man fint klare seg med ti minutter. Setter man seg fore å sammeligne ekteskapslitteraturen i nyromantikken og naturalismen, kan man fint snakke en hel formiddag. Noe av kunsten med å lage en fordypningsoppgave, er å begrense seg. Det blir sjelden en god oppgave hvis man bare MÅ ha med ALT :-)

Rammene for framføring varierer fra skole til skole, tror jeg. Mine elever får snakke inntil 20 minutter :-)

Hvis jeg vet at noen ønsker seg en spesiell bok, eller jeg finner noe jeg er sikker på de vil like, kjøper jeg den til dem. Men ellers er jeg veldig for gavekort, både til og fra meg. Da kan de jo også få gleden ved å gå i bokhandelen og se, tenke og velge (i alle fall koser jeg meg veldig med det!).

For egen del hender det jeg ønsker meg bøker som er vanskelige å få tak i (f.eks. lokallitteratur fra andre steder enn her jeg bor) eller dyre bøker (som passer å få i julegave fra nære slektninger) - og da sier jeg det hvis de spør. Men, altså, gavekort er tingen for meg.

Hamsuns "Victoria", eller Collets "Amtmandens døttre"? Forteller om elendigheten med arrangerte/påtvungne ekteskap, den ene skrevet litt før og den andre litt etter "Forrådt".

Kanskje Hamsun er litt ekstra godt utfyllende med tanke på oppgaven, siden han er mann og kanskje ser det på en annen måte?

Lykke til!

Du verden - er det mulig?

Jeg reiste til Island for å rusle i Reykjavik, jeg. Ikke bare på grunn av Indridasson, så klart, men det gjorde ikke reiselysten mindre, akkurat :-)

Og Ivar Nørve som leser Arnaldur Indridasson og Håvard Bakke som leser Gjenferd (Nesbø). Ellers helt enig med deg :-)

Lydbøker. Da kan hun velge hva hun er interessert i, og fritt velge bøker uten å tenke på lengde og forfatter (annet enn at hun jo må ha tid til å lytte gjennom bøkene!. Gjør det også lettere å velge et bestemt tema (f.eks. krigslitteratur) eller en spesiell sjanger (f.eks. biografier).

Karin Fossum, for eksempel. Anne B Ragde. Anne Karin Elstad. Selv Olav Duun og Knut Hamsun er overkommelig når noen leser det for deg! Finnes også mange sakprosabøker som lydbøker etterhvert.

Jeg har i alle fall kjørt denne vrien med både lesesvake og i utgangspunktet uinteresserte elever, og det funket :-)

Jeg hadde denne boka liggende på do og leste bare der, disse snuttene er akkurat passe lange til at de kan leses uten at man skaper nød og kø i heimen. Jeg lo og lo, og fikk ett og annet forundret blikk fra menneskene mine når jeg kom ut derfra.

Jeg var så fascinert av Jonas Wergeland! Jeg syntes stadig jeg så skyggen av kjente mennesker i politikk og media, men så var det liksom ikke dem likevel. Og grepet med ulik forteller i bøkene er så genialt!

Men jeg husker såpass mye av bøkene (fordi de gjorde stort inntrykk på meg) at jeg må vente litt før jeg tar en ny runde.

Jeg begynte også på denne for et halvt års tid siden, veldig innstilt på å finne ut at ikke bare etablerte travere kunne skrive krim. Har ikke klart å lese ferdig enda, så jeg får kanskje ta den med på høstferie og gjøre et nytt forsøk. Eller kanskje ikke. Får se. Det er i det hele tatt noen nye krimforfattere som kommer opp, som går litt vel mye i etablerte spor.

Jeg også ser visst sur ut... men koser meg likevel!

Hvorfor?

Jeg blir nesten alltid skuffet når jeg leser boka først og ser filmen etterpå. Spesielt ille synes jeg filmatiseringene av Kristin Lavransdatter var (der mangler jo viktige mennesker i handlingen!) og Dinas bok (for hvorfor i all verden er det ikke Gøril Mauseth som er Dina?? Hun er den eneste Dina i mitt hode, i alle fall! Og hva slags tøv er det å ha Gerard Depardieu i en film hvor det hadde vært mye bedre å plassere Paul Ottar Haga der, så alle kunne snakke norsk i en film fra tjukkeste Nord-Norge??).

Den eneste gangen jeg vet jeg har likt filmen like godt som boka, var Menn som hater kvinner. Har ikke fått sett de andre to enda, det kommer.

Og så likte jeg Mannen som elsket Yngve. Så filmen først og leste boka etterpå, og kom fram til at AKKURAT sånn ville jeg gjort det hvis jeg skulle laget film av boka. Bortsett fra at jeg ikke er noen filmskaper. Og bortsett fra at jeg likte både filmen og boka sånn passelig.

En Veum som ikke snakker bergenser har jeg ikke klart å få meg til å se... men har lest mange av bøkene.

Jeg synes ikke hun står noe tilbake for Sigrid Undset. Jeg skrev særoppgave om Vera Henriksen da jeg gikk på gymnaset, sammenlignet Sigrid Toresdatter med Kristin Lavransdatter.Barnefødt som jeg er ikke langt fra Bjarkøy og Trondenes var det ikke vanskelig å bli hekta, og jeg har brukt mange sommerferiedager til å se meg rundt på Egge og ellers stedene Sigrid holdt til i Trøndelag. Veldig interessant!

Nå jobber jeg som frilanser i kulturavdelinga til lokalavis i området der Vera Henriksen bor, og synes det er fryktelig trist at jeg ikke rakk å begynne med det før det ble for sent å intervjue henne! Mannen hennes deltok på årets Litteraturfestival på Lillehammer og snakket om hennes forfatterskap. Det var interessant!

Denne hadde da klare likhetstrekk med hendelser i Gamle Norig den siste tiden!! Spooky.

Karens jul, presentert av en overfølsom (og gravid), overbegeistret lærer på gymnaset holdt meg unna Amalie Skram i mange år. Nå har jeg lest Hellemyrsfolket, og møter Skram-tekster gjennom jobben min som norsklærer i videregående (!) - styrer unna Karens jul, da.

Jeg synes det er godt skrevet og deprimerende lesing, så det er ikke akkurat det jeg griper til når jeg skal kose-lese, nei.