Bokelskere.no

Jeg likte denne boka! Den ga et spennende innblikk i en periode og et miljø som jeg opplevde som realistisk beskrevet. Men Marianne framsto som en ganske kjedelig og tafatt dame i teksten - en som bare drev med vind og vær og lot seg styre av disse mennene. Egentlig var det vanskelig å forstå hvorfor disse kreative typene var interessert i henne, hun virket nokså likeglad og uten egne meninger, men hun var jo veldig pen. Kanskje også greit for kunstnere med stort ego å ha en dekorativ dame som ikke krevde så mye plass for seg selv.

Nå høres jeg jo fryktelig slem ut, men jeg tror Mariannes væremåte har mye med tidsperioden å gjøre. Hun går jo inn i en slags klassisk hustrurolle, preget av femti-sekstitall, selv om hun lever et bohemliv gjøres det innenfor de tradisjonelle grensene for hva kvinner kan gjøre.

Dette må forfatteren Kari Hesthamar ha sett og tenkt på, antar jeg, men hun har ikke utdypet det i rene ord i teksten. Om årsaken er hensyn til intervjuobjektet vet jeg ikke, men her leste jeg mye mellom linjene, og fikk anledning til å analysere og tenke selv. Derfor synes jeg boka er interessant på flere plan, både som en ren fortelling og som et tidsbilde som ikke unnskyldes eller gjøres politisk korrekt med dagens holdninger...

Anbefales!

Og så var hun jo vokst opp i et relativt møblert hjem, så vidt jeg skjønner, og bare det å bo sammen med en mann uten å være gift var vel ganske bohemaktig for henne!

Jeg synes også at hun tross alt viser en god del styrke, midt i sin nokså selvutslettende hverdag, da hun faktisk holder ut på Hydra tross alt som skjer. Hun kunne jo reist hjem, fått sine foreldres skyllebøtte over hodet,fått deres tilgivelse og forståelse etterpå, og ellers vært en stakkars liten pike...

Det JEG gjerne skulle visst, er hvordan man kunne farte rundt omkrng på flere kontinenter på den måten som hun gjorde. Hvor tok man midlene fra? Hvordan ordnet man seg?

Jeg har i alle fall bestemt at jeg skal besøke Hydra, hvis det byr seg en mulighet for meg :-)