Klikk på en bok for å skrive en omtale.

Viser 1 til 20 av 305 bokomtaler

Dikteren er 80 år og ute med en ny bok i høst. IKKE er derimot 26 år gammel. Både hovedtittelen og undertittelen, «Skillingstrykk fra nittitallet» inneholder en advarsel. Her er det dikt og andre tekster om saker, lokale og internasjonale, som har engasjert Vold sterkt. De har likevel delvis beholdt sin friskhet og snert, selv om både Oslo og verden ellers har endret seg radikalt siden de ble skrevet. Som bonus har Vold tatt med fine gjendiktninger hentet fra noen av sine utenlandske favorittdiktere.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Eit kritisk blikk på byar og tettstader. Boktittelen er noko misvisande avdi Spaans tar for seg langt meir enn dei mange kjøpesentra som er kome til overalt i Noreg. Han skriv om kva som skal til for å teke vare på - og om muleg skape - levande, trivelege byrom med handel som òg er sereigne nok til å skilja seg ut. Byane som får toppkarakter er sørgjeleg få.

Problemet med boka er at ho er ei samling avisartiklar henta frå vekeavisa Dag og Tid. Boka blir med dette snarare eit portrettgalleri enn ei samla framstilling om problem knytta til lokalisering av handel og anna kommersiell verksemd.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Satiren i denne boka er like god, sjølv om det no er ni år sidan Ravatn gjorde djupdykket sitt i den norske vekepressa. Skal ein lita på lesertala som ho nemner, burde rett nok denne guiden vere uturvande avdi alle las vekeblad i 2010. Kvar utgåve hadde visstnok 10-15 lesarar. No som dei trykte opplaga raser nedover, må det få vidtrekkjande verknader for utbreiinga av desse ein gong så populære bladene.

No er Folkelesnad helst eit bilete frå fortida, sjølv om eg har mistanke om at innhaldet og utforminga av dei einskilde publikasjonane ikkje har endra seg mykje på dei ni åra. Ravatn finn mykje slapp journalistikk i dei fleste av bladene frå Hjemmet til Kapital, men til mi overrasking er det interiørblada som gjer ho mest oppøst. Så godt som alle har "drøm" som sams stikkord og mantra.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ingen heltehistorie om krigen i Norge akkurat. Her får de politiske og militære lederne ved utbruddet av 2. verdenskrig gjennomgå. De allierte lederne i Storbritannia, Frankrike og Norge klandres for vankelmodighet, feilbeslutninger, og manglende samarbeid. Det er bare noen få som skiller seg positivt ut, som generalene Ruge fra Norge og Béthouart fra Frankrike.

Ambisjonen har tydeligvis gått ut på å skrive historien om angrepet på Norge fra alle perspektiver, inkludert det tyske. Men den franske historikeren fokuserer mest på britene, tildels svært detaljert og ved god bruk av kildene. Ved siden av offentlige dokumenter, har Kersaudy lest memoarer og dagbøker, også norske. Det gir liv til teksten som til tider preges av møtereferater. Etter lesningen kan man jo lure på at selv militære operasjoner som er planlagt i ukesvis, preges av fullstendig svikt i logistikken når soldater sendes ut i kamp uten nødvendig utstyr.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Morosam, og ikkje minst spanande. Litteraturvitaren Nina Wisløff får uventa høve til å prøve ut fagteorien sin på å løyse ei kriminalsak. Her vert både eventyret om riddar Blåskjegg og overføringsteoriane til Freud og Jung tekne i bruk i fullt alvor, men med høgst tvilsam nytteverdi. Mysteriet vert likevel løyst på dramatisk vis. Ravatn skriv sers godt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Optimistisk innføring i eksistensialismen slik den framsto i Frankrike på 1940-tallet og seinere. Sartre bygger på et menneskesyn som vektlegger menneskets frie vilje. Han avviser dermed determinismen og at skjebnen er bestemt i stjernene. Filosofene han bygger på er Descartes, Kant og Heidegger. Dette er et nyttig grunnlag for å forstå verdisynet som ligger til grunn for romanene både til Camus og Sartre selv.

Et større problem melder seg når Sartre vil anvende eksistensialismen på et praktisk område som psykoanalysen. Her hevder han at eksistensialistisk psykoanalyse skiller seg fra den eksperimentelle (freudianske?) ved å utelukke underbevisstheten som et fenomen verdt å studere. De færreste av dagens psykoterapeuter vil vel støtte ham her.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Motsetninger tiltrekker hverandre. Det synes å være et underliggende tema i denne korte romanen (54 sider) nydelig oversatt av Helena Krag. Også at utlandet, i dette tilfellet Tyskland, skaper gode vilkår for romantiske følelser. Oversetteren har skrevet et nyttig forord som gir hint om at beskrivelsen av 17-årige Asja kan være bygd på Turgenjevs egen dattter.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Velskrevet, men til tider krevende. Hovedpersonen Iris Vegan i Siri Hustvedts debutbok har norsk-amerikanske aner fra det trygge (?) Midt-Vesten. I boka studerer hun i Manhattans krevende akademiske sentrum, Columbia University. De fire kapitlene tar for seg fire episoder hvor Iris utfordres med hensyn til identitet, studier, arbeid og ikke minst relasjoner til menn, både yngre og eldre.

Bindet for øynene dukker først opp konkret i det siste kapitlet, men er dekkende også for resten av boka. Den vakre, flinke Iris møter bisarre situasjoner og personer hun aldri får helt grep på, men som rokker ved eget selvbilde. Selv navnet hennes settes i spill slik at hun til tider kaller seg enten «Davidsen» eller «Klaus». Problemene forsterkes ved tilbakevende mangel på mat og pengeproblemer. Et lite hint til Hamsun her? (Boka finnes i norsk oversettelse).

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En leseverdig kuriositet? Charlotte Brontës tidligste roman ble utgitt etter hennes død. Hennes forlegger synes ikke den var spenstig nok, slik at det ble Jane Eyre som ble lansert som den første boka hennes. Likevel synes jeg at The Professor har mye å by på. Mens bipersonene tidlig får rammende karakteristikker, lar forfatteren hovedpersonen, William Crimsworth, framtre gradvis både slik han blir oppfattet av andre og gjennom utviklingen av sitt eget selvbilde.

Forholdene til familie og kontorjobb i England er så miserable at den unge William griper sjansen til å rømme til Belgia, hvor han sikrer seg en lærerjobb først på en gutteskole, så en jenteskole. Det siste gir han mulighet til å bli fortrolig med det annet kjønn. Denne erotiske oppvåkningen er fint skildret, også der det kommer i mulig konflkt med læreretikken. Ingen Metoo her!

På skolen finner han sin blivende kone, Frances, som først skildres som både beskjeden og føyelig, men som viser seg å ha bein i nesen når William frir. Hun krever å beholde både jobb og mulighet til å utvikle sin egen yrkeskarriere etter at de er gift. (Handlingen er lagt til 1840-tallet en gang).

Selv om William viser evne til å forfølge egne mål og gå sine egne veier, er det vanskelig å få full innlevelse og sympati for denne protagonisten. Det skyldes nok at han når det kommer til stykket virker innesluttet og har vanskelig for å uttrykke sine følelser. Men det skal kanskje være typisk britisk?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Lettlest, fantasifull og ganske spennende ungdomsbok som passet meg bra — som godt voksen leser — inn imellom mer krevende bøker. Liten tvil om at Ruiz Zafón har sansen for å skrive gode historier. Boka var hans debut som forfatter.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Den 17-årige Josef er vakker og kunnskapsrik, men akk så innbilsk og forkjelt at han legger seg ut med alle brødrene sine unntatt lillebroren Benjamin. Det ender med forferdelse. Thomas Manns psykologiske gjenfortelling av denne klassiske bibelhistorien er til tider omstendelig, men spesielt intrigen om hvordan Josef havner i brønnen og hvilket etterspill dette får, er drivende godt fortalt. Her er det mye alvor, men også overraskende innslag av humor. Faren Jakob har fortsatt en stor plass i dette andre bindet av Josef og hans brødre, men også de elleve brødrene framstår som karakterer med personlige egenskaper.

Josef selv framstilles som en androgyn karakter med mange trekk felles med moren sin, Rakel [rettet, se kommentar]. Et bilde som forsterkes ved Josefs glede over å pynte seg med et dekorativt arvestykke fra moren, men som nesten skal koste ham livet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne utmerkede boka er en glede å lese. Hovedpersonen, en kvinnelig akademiker fra New York har tatt en «pause» fra mannen sin og tilbringer sommeren med andre kvinner i det amerikanske Midtvesten. Hvordan hun forholder seg til eldre kvinner, den unge kona og skoleungene blir fortalt med stor innsikt og forståelse. Boken er også et interessant eksperiment i Anvendt Litteratur. Kan vi bruke «leksjoner» fra fiksjon og poesi i håndteringen av vanskelige situasjoner? Oversettelsen til norsk fungerer svært godt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Litteratur med en stor L. Kjernen i denne boka er grei nok. Helena får ved minnesamværet del i gjestenes hemmeligholdte kunnskaper om sin nyss avdøde mor. Livet hennes har vært hardt, preget av krig, sult, flukt og fangenskap i Sibir. Men det har også vært lykkelige øyeblikk. Alt fortelles i et poetisk, til tider drømmeaktig språk med innvevde referanser til naturen, folklore og verdenslitteraturen. Alt i alt en vakker, men rimeligvis noe krevende roman, som idémessig minner noe om Innsirkling av Carl Frode Tiller, men Nora Ikstenas bok er eldre, opprinnelig utgitt på latvisk 1998.

Når det gjelder oversettelsen, preges dessverre teksten av en del skrive- og trykkfeil, som forveksling av verdt og vært. Her burde forlaget gjort en bedre jobb med korrekturen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Pinefult spennende bok om en tidlig Syria-farer fra grensebyen Halden. Historiene fra militarisert skolegang i Pakistan og livet blant opprørere i Syria har et intenst driv. Framstillingen av radikaliseringsprosessen i Norge utgjør på den annen side en viktig, men dessverre langtrukken affære.

Beskrivelsen av forholdene i opprørsområdene i Nord-Syria (Idlib) virker overbevisende. Vi får et bilde av en oppstand som raskt ble en sekterisk strid med og mellom mange ulike grupperinger. Her er det skarpe observasjoner av krigens destruktive sider, selv om vi får et positivt inntrykk av enkeltpersoner blant opprørerne, særlig blant hjelpearbeiderne.

Forfatteren Vitanza har nok lagt mye av sin egen research, dvs. faktaopplysninger, inn i Tariqs beretning. På den måten sikrer han seg at drivet i fortellingen ikke taper seg. Tariq vil derimot ha oss til å tro at han først og fremst var ambulansefører og vaktmann uten å slutte seg til noen bestemt gruppering. Akkurat det behøver vi ikke å ta stilling til. Her har tingretten sagt sitt.

(Den engelske oversettelsen av denne boka har vært delt ut gratis av Amazon/Goodreads).

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tolv underholdende noveller, hver med en overraskende men logisk finale. Noen av historiene er ekstremt godt fortalt, andre er først og fremst snurrige i tråd med boktittelen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vemodig biografi i grenseområdet mellom fakta og fiksjon. Holocaust rammet millioner under 2. verdenskrig, men her får vi vite hvordan en enkelt jødisk familie i Ungarn og Norge levde videre med tomrommet og sorgen etter en ektemann, en far og andre familiemedlemmer. Det handler om fortielser, som i tittelen, men også om forstillelser og fantasier. Likevel som forfatteren selv skriver: «Det er jeg som er dikteren hos oss.» (s. 135). Samtidig blir vi minnet om at etterkrigstiden i Øst-Europa til tider var like brutal som krigen selv. Likefullt, en god bok verdt å lese.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fornøyelig og velskrevet. Jegpersonen er en tilknappet (navnløs) kelner på randen (av nervøst sammenbrudd) som samtidig er vårt sannhetsvitne på alt som skjer på Oslo-restauranten «The Hills». Kelneren i sin tradisjonsbundethet slekter på hovmester Mathiesen i Johan Borgens De mørke kilder, restauranten likeså. «The Hills» synes å være en sammensmeltning av Grand Café, Theatercaféen og Halvorsens Conditori - og med en minst like lang historie som disse i veggene. Men Faldbakkens historie foregår i vår egen tid med spradende forretningsfolk og aleneforeldre.

Dette er ikke en realistisk roman, men Faldbakken skriver så godt at jeg likevel ble fanget av hans språk- og fortellerstil. Hovedpersonen, som også er stand-in for den allvitende forfatteren, står, slik jeg ser det, også for spenningen mellom å leve opp til en snever, byråkratisk yrkesrolle og behovet for å uttrykke egne følelser og empati for andre. Mye av energien og komikken i boka oppstår fra hovedpersonens stadige brudd med sine egne forventninger til korrekt opptreden.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

HBO-serien «Tsjernobyl» gir en spennende, dramatisert versjon av atomkraftulykken 1986 og ga meg lyst til å finne ut mer. Denne boka med den treffende undertittelen «a documentary story» kom ut på russisk og ukrainsk det samme året. Den synes da også å være satt sammen i all hast. Resultatet er likevel svært åpenhjertig og levende. Intervjuene med leger, brannfolk og annet redningspersonell avslører hvor uforberedt Sovjetunionen var på atomulykker. Det er rystende lesning.

Atomfysikeren Legasov som har en hovedrolle i HBO-serien, er også en sentral person i denne framstillingen. Hans filosofisk-litterære betraktninger kan virke merkverdige for en norsk leser, men han peker på at den personlige svikten som utløste katastrofen hadde utspring i det han betraktet som en moralsk samfunnssvikt. Shcherbak selv nøyer seg med å rette fingeren mot informasjonsarbeidet som var enten misvisende eller fraværende i de mest kritiske dagene. Alt i alt blir boka indirekte en krass kritikk av sovjetsystemet i en periode der Gorbatsjovs glasnost nylig hadde tillatt større åpenhet om politiske spørsmål.

Synsvinkelen i denne boka er gjennomgående ukrainsk. Neste bok på hylla mi er nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj: «Bønn for Tsjernobyl» fra 2005 som ser på konsekvensene av ulykken fra hviterussisk side.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Berømt forfatter, tåpelig bok? Gjennom Lucky Jim - som er svært morsom - og et par andre bøker har Amis sikret seg klassikerstatus blant britiske forfattere. Hadde han ikke vært så kjent, ville nok ikke Penguin gjenutgitt The Riverside Villas Murder i sin billigbokserie. Selv har jeg brukt noen sommerdager på å lese orginalutgaven fra 1973 i troen på at den ville være en kriminalroman i Agatha Christie-stil. Dessverre virker Amis mer opptatt av å skrive om den seksuelle oppvåkningen til den 15-årige hovedpersonen enn å lede oss gjennom løsningen av kriminalgåten. En uventet bonus er riktignok skildringen av populærmusikken - jazz og danseband - som preget tiden omkring 1936 som handlingen er lagt til. Originalmusikken har jeg funnet på YouTube.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne uvanlige boken tar for seg kunstneren Lucian Freud fra modellens synspunkt. Forfatteren diskuterer utviklingen av sitt portrett på bokomslaget både ved å observere fremdriften i maleriet og fra kommentarene fra kunstneren selv. Boken gir en bemerkelsesverdig innsikt i kunstnerens arbeid og liv. Mange fine illustrasjoner. Gayford er til daglig kunstanmelder i The Spectator.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Elin LuråsLisegretemorMartinenMonica CarlsenIngunn ØvrebøLisbeth Kingsrud KvistenTonje SivertsenLinnTone DahleCassiopeiaReadninggirl20Akima MontgomeryEli HagelundIngeborg GAnjaThomas KlakeggRufsetufsaErlendNorahSimen "Boktimmy" IngemundsenÅsmund ÅdnøySverre HoemAnhlilRisRosOgKlagingDun AenghusTorill Elisabeth RevheimPrunellaAnneWangRagnhildkjell kLeseaaseAjiniakraNina BallerinaHildaingar hKorianderBerit RAtmanAud- Helen