DeLillos styrke er romaner om en verden i ulage. I Stillheten bringer brudd i elektroniske kommunikasjoner og strømforsyningen folk ut av balanse. Hver av de fem karakterene har sin egen måte å reagere på nedstengningen — fra det filosofiske til det fornektende.

Selv om Stillheten er typisk for DeLillo, er det fortsatt Underverden som står som hans leseverdige mesterverk.

Retroaktiv science fiction.
McEwans roman om den intelligente roboten Adam synes enda mer aktuell idag enn da den kom ut i 2019. Det er først nå vi har fått klart for oss hvor radikalt kunstig intelligens kan påvirke dagliglivet vårt. Dette får McEwan klokt og vittig fram i hvordan Adam forandrer livene til eieren Charlie Friend og kjæresten Miranda.

Samtidig driver forfatteren gjøn med vår forståelse av den nære fortid. Var 1982 et år da vi hadde bærbare PCer og SMS? Var Tony Benn noensinne statsminister i Storbritannia?

Markant kvinneportrett.

Allerede første kapittel har preg av en novelle, fint fortalt, fra en tid hvor en kunne drive et småbyapotek med én eller to ansatte. Det gjelder iallfall i den fiktive kystbyen Crosby i delstaten Maine, hvor handlingen utspiller seg i så godt som hele boka.

I to første novellene er det unge mennesker som går gjennom livskriser; bipersonen Olive Kitteridge derimot virker (så langt) som å ha levd et godt, stabilt liv. Er det empati som er Olives sterkeste egenskap i disse to første historiene?

Først i et «Et lite piff» møter vi Olive som protagonisten, slik at vi kommer inn i hennes tankesett. Hennes «practical jokes» er ment å være urovekkende, men om de faktisk påvirker svigerdatterens skråsikkerhet får vi ikke vite noe om. Ellers får vi inntrykk av at hun har vanskelig for å gi slipp på en sønn som alt har nådd en alder på 38.

I en senere historie velger Olive en omvei for å slippe å se sønnens og svigerdatterens nylig fraflyttede hus. Heller tar hun en annen vei for å betrakte legevakten der hun og ektefellen Henry ble tatt som gisler en tid tilbake. Jeg ser disse siste turene som Olives måte å håndtere et traume som ekteparet aldri snakker om. Typisk for denne og andre noveller er at de gjerne omfatter mer enn én historie.

Tap, sorg og forsoning
Så følger to gode, intense historier om tap og sorg. Olive opplever selv at både mann og sønn nå er utenfor rekkevidde. Olive oppsøker to situasjoner - bevisst eller ubevisst - der andre kvinner nylig har opplevd tap i nær familie. Deres sorgreaksjoner viser seg annerledes enn Olive hadde forestilt seg på forhånd.

Et forsøk på å gjenforenes med sønnen i storbyen New York blir en skakende nedtur for Olive. Godt fortalt. Vil hun være i stand til å reparere skaden? I den siste historien ser vi tegn til en ny opptur.

Strout viser seg som en klok menneskekjenner i sine historier om Olive. Hun er en karakter som framstår som den mest komplekse og interessante i novellesyklusen. Samtidig er nok småbylivet i Maine mer gjennomsiktig og homogent med folk som er tettere på hverandre enn i storbyene lenger sør.

Olive Kitteridge inngikk I samlesingen i Lesesirkelen 2024. Der kan du finne andre gode kommentarer til boka.

Sørgelig aktuelt om Trump.
Boka er en journalistisk bragd om en episode i amerikansk politikk som jeg skulle ønske at verden hadde gjort seg ferdig med. I 2016 arbeidet russerne i det skjulte for valget av Donald Trump som amerikansk president. Dette er det i ettertid liten tvil om. Men var Trump innforstått med denne støtten selv? Den britiske journalisten Luke Harding kan dokumentere Trumps økonomiske forbindelser til Moskva, men møter veggen når det gjelder eventuelle politiske bindinger.

Likevel ble flere i Trumps nettverk seinere straffedømt for å ha løyet om sine kontakter med makteliten i Russland. Det er skremmende å se at noen av dem, som Trumps første valgkampleder Paul Manafort, igjen kan være aktuelle som støttespillere under den kommende valgkampen.

Boka framstår som et godt eksempel på grundig, detaljert gravejournalistikk, spennende skrevet.

Tragikomisk thriller fra Ukrainas første år.
Mye av handlingen virker absurd, men det gjelder i høy grad også de kaotiske årene like etter Ukraina løsrev seg fra Sovjetunionen 1991. Dette får Kurkov fint fram i fortellingen om Viktors hemmelighetsfulle oppdrag for en Kiev-avis: å skrive nekrologer for folk som ennå ikke er døde. At Viktor har pingvinen Misja i leiligheten sin, er typisk nok resultatet av en økonomisk krise i byens zoologiske hage. Etterhvert som intrigen skyter fart, får Misja som forventet en sentral rolle.

Alt i alt en underholdende historie fra et land som ellers har måttet utholde mye verre enn det som fortelles her. Kurkov er forøvrig fast skribent i ukeavisen Dag og tid.

Artig gjensyn med en favoritt fra barndommen, den gang riktignok i norsk oversettelse. Boka er full av fantastiske figurer med en tekst preget av ordspill, rare vers og gåter. Min utgave er et opptrykk av en utgave fra 1907 med fargeillustrasjoner i jugendstil av Arthur Rackham. Verdt å få tak i.

Hard oppvekst for ung kvinne i 1930-tallets København.
Trist og angstfullt, men likevel høyst leseverdig om en ung kvinne som sliter med undertrykte følelser og fortrengte minner. Mye skjult aggresjon rettes mot kontrollerende foreldre. Ditlevsen lar oss forstå at denne børen hindrer hovedpersonen Kirsten i å utvikle positive modne relasjoner til andre, inkludert medisinerstudenten Jørgen. Et overraskende vendepunkt gir Kirsten sjansen til å møte overgriperen og riste av seg tungsinnet. Boka er en protest mot voksnes dominans over barn og ungdom.

Romanen gir en god skildring av København i de harde trettiåra da byen virket grå, men hvor et gledens høydepunkt kan være et besøk hos en flink frisør.

Så kan jo leseren lure på hvorfor den norske tittelen begynner med flertallsformen De og ikke Man som i den danske originalutgaven. En mulig forklaring finner man i det gode etterordet av Jens Andersen.

Ingen døgnflue om amerikansk politikk.
På de første sidene analyserer Hammer USAs nylige historie med utgangspunkt i ideene til kjente samfunnsforskere og økonomer. Overraskende er de fleste av dem europeere: Max Weber, Hayek og Schumpeter, alle aktive før 1950. Det er disse som sammen med den yngre amerikaneren Milton Friedman, gir Hammer grunnlaget for å betegne den amerikanske samfunnsmodellen som nyliberal kapitalisme. Det vil si at privatøkonomiske, individuelle interesser i lang tid har gått foran kollektive hensyn. Resultatet er hva den nåtidige tyske sosiologen Ulrich Beck kaller et risikosamfunn. Etter Hammers syn har USA skaffet seg et samfunn med mange, kanskje uløselige problemer.

Denne første delen hever boka over det dagsaktuelle og gir innsikt i den langsiktige utviklingen i amerikansk politikk. I de to neste kapitlene går Hammer inn på de ideologiske retningene som preger nåtidens stridsemner og konfliktlinjer. Han tar særlig for seg hvordan den høyreorienterte presidentperioden til republikaneren Donald Trump skilte seg ut ved sin tilsynelatende sterke appell til vanlige arbeidsfolk, mens demokratene ble identifisert med børseliten og andre særinteresser. Hammer tar grundig for seg hva disse skillene innebærer. Sånn sett er denne boka nyttig for å forstå politiske strømninger også ved kommende presidentvalg. Samtidig legger ikke Hammer skjul på at han sympatiserer med venstresiden i USA.

Framstillingen står i sterk kontrast til en annen aktuell bok: Vår mann i Washington av Hans D. Høeg. Hammers bok gir den overordnede innsikten som Høegh utelater.

God oppfølger til Mønsteret rakner.
Etter å ha studert engelsk litteratur ved et britisk universitet noen år, vender Obi tilbake til Nigeria. Landet er på vei til selvstendighet, og Obi får raskt en godt betalt stilling i embetsverket. Men bare etter par uker inntreffer den ene kollisjonen etter den andre med landets tradisjonelle, kollektive kultur. Obi havner i store vanskeligheter i kjærlighetslivet og økonomisk.

Achebe gir en svært levende skildring av hvordan Obi og de andre karakterene reagerer på de store endringene Nigeria gjennomgikk i kolonitiden fram til selvstendigheten 1960. (Romanen ble opprinnelig utgitt samme år).

Liten perle av en bok om Russland under Stalin.
André Gide beundret oktoberrevolusjonen og det som fulgte. Men Sovjet-Samveldet (som det heter her) viste seg å være noe ganske annet enn det den berømte franskmannen hadde ventet seg på sin reise 1936. På få sider gjør han seg skarpe, nyanserte observasjoner om et regime som straffer avvikere («trotskister») og dessuten sørger for at intellektuelle og folk flest lovpriser alt ved det autoritære systemet Stalin står for. Han unngår klokelig å nevne navnene på dem han møter.

Gide finner likevel mye å beundre, blant annet den flotte feriekolonien Artek for spesielt utvalgte barn ved Svartehavet. Den eksisterer fortsatt på det okkuperte Krym. Det finnes også andre slående likheter mellom 1930-tallets og dagens Russland.

Etterforsker uten oppdrag.
Storbyen framstår som nedslitt og dyster, bare Saint-Régis hotell har preg av overdådig luksus. Tidligere inspektør Maigret virker desorientert og gretten i det for ham uvante miljøet. Vi står åpenbart overfor et mysterium, men hva er egentlig spørsmålet? Etter mye om forskjellen på amerikansk og fransk politipraksis, skyter endelig intrigen fart til en forrykende avslutning.

Maigret i New York kom ut på fransk 1947; på norsk oversatt av Birger Huse i 1964. Min utgave med den samme oversettelsen ble utgitt av Samlerens bokklubb 1970 i et dobbeltbind med Maigret i Arizona. Selv om språket flyter bra, stusser jeg over at karakterene fortsatt er dis etter at de er blitt enige om å bruke fornavn på hverandre, den amerikanske dusformen. Maigret heter riktignok alltid Maigret, også hjemme hos kona.

Boka ble filmet så seint som 1990. Se også omtalen min av Tre rom på Manhattan, skrevet omtrent samtidig.

Entusiasme for en nesten glemt glanstid.
Forfatteren river leseren med i denne kulturhstoriske beretningen om det muslimske Andalusia. I tid strekker historien seg fra 700-tallet til 1492 da Granada overga seg til de katolske regentene Isabella og Ferdinand. Kort tid etter begynte forfølgelsen av gjenværende jøder og muslimer i Spania.

María Rosa Menocal poengterer med stor energi at i årene før 1492 var den iberiske halvøya preget av religiøs og kulturell toleranse. De muslimske herskerne etablerte store biblioteker, hvor språkmektige lærde sørget for oversettelser og spredning av klassiske greske tekster til arabisk, latin og moderne europeiske språk. Noe spesielt fredelig var denne epoken likevel ikke. Det var innbyrdes stridigheter både blant muslimske og kristne småkonger, gjerne med allianser på tvers av trossamfunnene.

Menocals begeistring er til tider vanskelig å følge, men hun bringer boka til en fin avslutning ved å peke på trekk ved den andalusiske kulturarven som lever videre trass i ødeleggelsene. Det gjelder både arkitektur og i litteraturen, hvor hun spesielt nevner Miguel Cervantes og Salman Rushdie.

Forlagssjefen selv, nylig avdøde Hans B. Butenschøn, har skrevet undertekstene til de mange gode illustrasjonene.

Typisk engelsk?
Boka er en hjertevarm komedie full av ironiske spark til skallet av stive manerer og forventninger som omhyller middelklassen. Bare ved å bryte ut av dette skallet klarer hovedpersonen, Lucy, å finne seg selv og kjærligheten. Dette utgjør moralen i denne romansen med et feministisk budskap. For å komme dit har Forster underveis bidratt med vittige dialoger og observasjoner, ikke minst om britiske turister på dannelsesreise i Italia.

Eit møte med den mest vanskelege tida i livet
Magisk? Nei, heller poetisk og nøkternt, vakkert men òg skremmande om sorg og alvorleg sjukdom i nær familie. Eg kan skjøna at lesarar reagerer ulikt på denne boka. For meg vart ho likevel gripande og opplysande av di Didion ikkje berre fortel tett på om sine eigne - dramatiske - røynsler, men ho set den personlege soga si inn i ein større, ållmenn samanheng. Ho får godt fram den maktesløysa mange opplever i møtet med moderne, teknifisert medisin.

Ho skriv òg godt om kvifor seremoniar betyr mykje for dei som sit att etter dødsfallet. Dei hjelpar oss i det vanskelege arbeidet med å godta at eit menneske som har stått oss nær, no er borte for all tid.

Eg har tidlegare berre lest reportasjeboka Salvador av Joan Didion. Ho er lita bok om ein utskremd journalist i borgarkrigen i El Salvador på 1980-tallet. Òg velskrive, men sørgjeleg lite opplysande om El Salvador. De magiske tankers år er ei mykje betre bok. Ein favoritt.

Velment dokumentarroman om tvungen sterilisering.
Romanen har sin forankring i en faktisk rettssak fra 1973. Det var særlig fattige, svarte kvinner i sørstatene som ble rammet. Forfatteren lar en ung, nyutdannet sykepleier stå for fortellingen. Hun oppdager etter få uker ved en statlig familievernklinikk i Alabama at to av hennes pasienter, som bare er 11 og 13 år gamle, plutselig blir lagt inn på et sykehus for operasjon. Overgrepet ryster Civil Townsend så mye at hun på amerikansk vis tar initiativet til en rettssak mot praksisen. Denne prosessen er godt og spennende beskrevet.

Kan omsorgen bli for inngripende?
Samtidig tar romanen for seg - nokså langtrukkent - hovedpersonens egen utvikling, forhold til familien og gammelkjæresten. Et tilbakevendende tema dreier om hvor sterkt en profesjonell helsearbeider kan ta på seg en omsorgsrolle i en familie som ikke er ens egen. At det også finnes klare, problematiske klasseskiller blant afroamerikanere blir også godt belyst.

Det er verdt å merke seg at også Norge hadde en lov om tvungen sterilisering fram til 1970-tallet. Loven rammet særlig kvinner fra utsatte grupper som tatere.

Boka er vinterens bok 2024 i min amerikanske lesesirkel.

Science-fiction i Bygde-Norge.
Selv en traust snekker og familiefar har nok kreative evner til å lage seg en leirklump med uvanlige egenskaper, iallfall nok til å skape turbulens både i familien og ute blant bygdefolket. Faldbakken er en språklig tryllekunstner som gir liv til denne satiriske romanen.

Trilogien samler tre korte, intense fortellinger.

Andvake
Første bind gir en overbevisende god start på lesningen av Trilogien. Intenst kammerspill på få sider skåret ned til det tilsynelatende enkle, men likevel rikt på assosiasjoner til juleevangeliet og andre tekster.

Olavs draumar
I det andre bindet vender Asle/Olav tilbake til Bjørgvin trass i advarsler. Mens byen tidligere har vært avvisende, virker den nå full av farer. Olav holder likevel fast på ærendet eller drømmen sin. Fortettet drama preger den korte teksten.

Kveldsvævd
I tredje og siste bind får vi vite mer om Asle og hans skjebne. Særlig følger vi Alida som på sin desperate leting etter Asle møter Åsleik som tar seg av henne på sitt – etter min tolkning – utspekulerte vis. Alt i alt en kort, intens historie, godt fortalt.

Boka inngikk i programmet for Lesesirkelen 2024 her på Bokelskere.no.

Sterk avslutning på Trilogien.
Vi får vite mer om Asle og hans skjebne. Særlig følger vi Alida som på sin desperate leting etter Asle møter Åsleik som tar seg av henne på sitt – etter min tolkning – utspekulerte vis. Alt i alt en kort, intens historie, godt fortalt.

Pen utgave av diktsyklusen som bygger direkte på Moltke Moes versjon av Draumkvedet. Bak i boka finner en også nyttige ordforklaringer og litt om bakgrunnen for middelalderdiktet slik det foreligger i dag. Kan Jon Fosse i Olavs draumar tatt navnene Olav og Åsta herfra?

Munthes illustrasjoner er gjengitt i kjedelig svart-hvitt. For en alternativ utgave med farger, se om du kan finne Bergens Tidendes julehilsen fra 1966 med flotte illlustrasjoner av Reidar Johan Berle.

I dette andre bindet av Trilogien vender Asle/Olav tilbake til Bjørgvin trass i advarsler. Mens byen tidligere har vært avvisende, virker den nå full av farer. Olav holder likevel fast på ærendet eller drømmen sin. Fortettet drama preger den korte teksten.