Dette er boka for meg – står det på omslaget… «En chick lit-roman for deg som hater chic-lit»… så jeg gjøv på med stor iver. Og jada, det var mange lattervekkende situasjoner og kvikke replikker, endel betraktninger på livet som har noe for seg… men om jeg liker den? Njai – jeg liker ikke Magnhild… Jeg synes det er like irriterende med mennesker som absolutt vil være ulik alle andre, og gjør det til et mål i livet, som de menneskene som bare følger flokken og ikke gidder å ha sin egen mening. Det blir litt for krampeaktig. Men nå er jo Magnhild en oppdiktet person, og som jeg har forstått – oppdiktet nettopp for å tale disse mainstream-kvinnene og holdningene til dem midt imot. Og slik treffer jo boken. Og så lenge jeg lar meg irritere av en bokkarakter, så har jo boken gjort noe med meg – det verste er jo likegyldighet. Da har det ikke noe for seg.

Les hele min omtale på ritaleser.com

Igjen har Audhild Skoglund levert en flott skrevet bok om et veldig alvorlig og skremmende tema. Hun balanserer godt det faglige på en måte som gjør at det er lett forståelig uten at alvoret forsvinner.

Les hele min omtale på ritaleser.com

Dette er Frode Eie Larsens tredje kriminalroman – og først av alt må jeg si at jeg er virkelig imponert over den utviklingen forfatteren har hatt. Tidligere har jeg lest Hemmeligheten og Frostrøyk - og som dere ser var det to bøker som falt på hver sin side av min «liker-skala». Språket i begge de to første bøkene var ganske enkelt og lettvint – men som i første boken ble reddet av den fantastiske, originale historien.
Ikke vet jeg hva forfatteren har gjort denne tredje gangen, men her har jeg overhodet ikke noe å utsette på språk og skrivemåte – jeg fryder meg når jeg følger en forfatter helt fra starten, og ser denne fantastisk positive utviklingen, at han blir bedre og bedre for hver bok.

Les hele min omtale på ritaleser.com

Krim eller såpeopera? Jeg må innrømme at jeg synes denne boka var treg i starten. Det var så mye personlig om de enkelte karakterene. Nå er jo dette første bok i en serie, så det er vel naturlig at vi skal lære dem å kjenne. Men jeg var nesten sikker på at jeg leste en krimbok, og da ble det lite sak og mye personlig.
Så fikk jeg den andre boken i serien i posten, og ser at disse bøkene blir presentert som historier i krysningspunktet mellom krim og chic lit – og da skjønte jeg mer. Det er rart hva forventningene gjør med en. Jeg er jo ikke overvettes glad i chic lit, det blir for mye trivielt drama, med kjærlighetsproblemer, utroskap, fortidens demoner som spiller inn i nåtidens liv… som vi aldri helt og fullt får svar på, bare stykkevis og delt for å holde på leserens nysgjerrighet.
Les hele min omtale på ritaleser.com

Les hele min omtale på ritaleser.com
Dette er bok nummer to om Kyrre Kaupang og han blir ført stadig lenger inn i arbeidet hos Stiftelsen – denne hemmelige organisasjonen med videre fullmakter enn noen annen instans i Norge i dag.
Bokens innhold ble i dag (29.98.13) skremmende aktuell, idet flere medier avslørte at E-tjenesten har påstått hemmelige arkiver på flere hundre nordmenn. Og som i Karlssons første bok Gerhardsens testamente er dette en historie som like gjerne kan være sann og det er nettopp det som gjør det så utrolig bra. Fiktive karakterer blandes sammen med ekte mennesker – ekte mennesker i fremtredende roller – på en slik måte at man til tider kunne tro at man satt å leste en dokumentar.

Arthur Jæger, gallerist med pengeproblemer. Nå skal Mogens Lassen holde utstilling hos ham, og Arthur håper at dette skal redde ham fra problemene en gang for alle. Mogens’ bilder ligger i det øvre prissjiktet, og denne gangen har han malt noe ingen tidligere har sett.
I sitt atelier på den ærverdige familiegården i Lommedalen legger han siste hånd på verket. Han skjærer seg med barberblad på underarmene og lar blodet renne utover lerretet. Men hans tradisjonsbundne familiemedlemmer på gården setter ikke like stor pris på Mogens’ uttrykksmåte, og på utstillingsåpningen reagerer familien sterkt.
Tidlig neste morgen finner man Mogens Lassen død, drept i sitt eget atelier. Ved siden av ham ligger en ukjent eldre kvinne. Brede Monsen og Rikke Lindstad kommer kjapt i arbeid igjen etter suspensjonen på grunn av hendelsene i Forglemmegei, og må prøve å finne ut hva som har skjedd med den originale kunstneren.

Etter at jeg var nokså lunken i min kritikk av Forglemmegei, som jeg kalte en «helt ordinær krimbok» er jeg, etter å ha lest denne boken mye mer begeistret. Drivet i Nattegjest er noe helt annet og jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg. Jeg brukte ikke mer enn ett døgn på å lese den, fordi jeg måtte plukke den opp igjen og lese mer, hele tiden!
Her er det koblinger mellom familie og utenforstående som gjør at man aldri helt klarer å skjønne hva det er som egentlig har skjedd og hvorfor, og man må hele tiden lese litt til for å forsøke å finne et svar. Intriger, gamle og nye hendelser flettes i hverandre og gir spor og villspor om hverandre, på en så elegant og nysgjerrighetsskapende måte leseren holdes på pinebenken gjennom hele boka.
Vi fortsetter også å følge Bredes jakt etter svarene på hva som skjedde i 1982, da broren hans omkom i en brann i et okkupert hus i Oslo, som startet i den første boken.

Denne likte jeg virkelig – det er herlig å se en så stor utvikling hos en forfatter fra første til andre bok og jeg gleder meg virkelig til å følge denne forfatteren framover!

Denne omtalen er også publisert på ritaleser.com

Nå har jeg lest mange bøker om 22. juli - for meg var det ikke noe nytt i denne boken. Den er ikke på noen måte en dårlig bok, men jeg velger å ikke anmelde ellerg gi noe terningkast siden jeg stort sett bladde meg gjennom den og skumleste her og der...
Hele min omtale kan du lese på ritaleser.com

Omtalen er også publisert på ritaleser.com

Det er alltid hyggelig å hilse på Kurt Wallander i Mankells bøker, spesielt nå som vi trodde det var slutt. Handlingen i denne boken er lagt til 2002 og er derfor ikke en fortsettelse fra Den urolige mannen. Heldigvis – det hadde ikke vært riktig om Mankell skulle ha tatt opp igjen tråden om Wallander, etter at vi trodde det var slutt.
Likevel synes jeg kortromaner og noveller om Kurt Wallander ikke er like bra som romanene – det er ikke plass nok til Mankells gode språk og samfunnsmessige betraktninger. Og det er nettopp det som gjør Mankell til en av de beste krimforfatterne jeg vet om.

Men for all del, jeg koste meg veldig med boka. Henning Mankell skriver bestandig godt – og denne boken er spennende fordi politiet må drive det de kaller «arkeologisk politiarbeid» idet det viser seg av skjelettet de har funnet er gammelt. Løsningen gir seg ikke selv, og jeg som leser forsto ikke sammenhengen før jeg ble presentert for den.

Så alt i alt et meget hyggelig møte med Henning Mankells Kurt Wallander.

Dette er en oppskriftsmessig nåtids-fortids-roman, ikke noe nyskapende. Men jeg liker disse historiene da - så jeg koste meg med denne boka jeg.
Les hele min omtale på ritaleser.com

Jeg er litt usikker på hva jeg egentlig mener om boken, alt i alt sitter jeg igjen med et inntrykk av at jeg likte den. Men underveis hadde jeg noen opplevelser av at dette kanskje ble litt mye – litt overdrevent i forhold til bildet som tegnes av Carmen Zita, jeg sliter litt med troverdigheten til henne. Les hele min omtale på ritaleser.com

Henning Juul jakter fortsatt på svar omkring sønnens dødsfall, samtidig som han må gjøre jobben sin og dekker andre kriminalsaker for avisen sin. I denne boka kommer også hans søster Trine Juul-Osmundsen i hardt vær - og sammen er dette oppskriften på en fantastisk spennende krimbok! Les hele min omtale på ritaleser.com

Jeg personlig, som har lest alle de tidligere bøkene, fikk mye ut av denne og jeg skal på ingen måte påstå at den er dårlig. Det er spennende å følge Harrys liv og se om han klarer å skikke seg (ok, så er jeg litt blodfan), men kritikeren i meg ser svakhetene og konkluderer med at nå bør Harry Hole få hvile… Les hele min omtale på: ritaleser.com

Sterkt, nakent og ærlig om livet - les hele min omtale her:

Jeg har fulgt Archie Sheridan og Gretchen Lowell siden første bok, og er fullstendig hektet på dette forskrudde paret! Jeg har gleder meg enormt til denne boken, og jeg ble virkelig ikke skuffet. Dette er bra psykologisk thriller, og anbefales på det sterkeste - men bøkene bør leses i rekkefølge. Les hele min omtale på ritaleser.com

Dette er en finsk, dystopisk, dyster fremtidsroman og stort mørkere kan det ikke bli. Men samtidig er den så levende og full av optimisme at det ble en av de største leseropplevelsene jeg noen gang har hatt. Les hele min omtale på ritaleser.com

En oppskriftsmessig journalistkrim, journalist som etterforsker hakket foran politiet og det blir selvfølgelig dypt personlig for henne. En midt-på-treet-krim som er helt ok som tidtrøyte, men havner ikke i toppsjiktet.
Les hele min anmeldelse på: ritaleser.com

Denne boken er viktig, for den viser hva ei ni år gammel jente og hennes familie gikk gjennom av grusomheter i japanske fangeleirer på Java. De opplevelsene de har vært igjennom er ikke noe annet enn umenneskelige. Boka gjorde dypt inntrykk på meg, og jeg ble litt klokere på en historie som ikke har vært så kjent.
Les hele min omtale på ritaleser.com

Jeg hadde ønsket meg mer sett fra gjerningsmannens synspunkt, eller i det minste – ofrene… slik at denne krypende, ekle følelser virkelig tar tak i ryggmargen. Og når jeg på et tidspunkt mister helt interessen for hvem morderen er og hvorfor han gjør som han gjør, betyr det at boka slett ikke har nådd inn hos meg…
Les hele min anmeldelse på ritaleser.com

Jeg synes plottet er spennende, troverdig og intenst beskrevet – bokens vel 500 sider leses med høy puls og hjertet i halsen! Nå må jeg bare bare sette i gang å lese Jægers forrige krimromaner – for denne mannen kan å skrive! Les hele anmeldelsen på ritaleser.com

Denne boka seiler rett inn på listen over mine absolutte favoritter - genialt fortalt og utrolig spennende og uforutsigbar hele veien. Les hele min omtale på ritaleser.com