Bokelskere.no

Er du villig til å ofre ditt liv for noen andre?

Politiet i Southampton blir virkelig satt på prøve da folk forsvinner, to og to, og bare en av de to klarer å "rømme". To og to blir kidnappet i forskjellige perioder og innesperret på steder det ikke går an å rømme fra og de har kun et valg. På stedet sammen med ofrene ligger det et våpen og de får et spørsmål/utfordring gjennom en tekstmelding på en mobiltelefon i nærheten av våpenet om; hvem av dem er villig til å ofre seg selv og hvem er villig til å gjøre alt for å leve, og muligens leve med dårlig samvittighet resten av livet? Men hva er det seriemorderen prøver å si gjennom denne syke leken? Helen Grace og kollegene hennes får virkelig noe å bryne seg på.

Jeg har lest mye krim oppgjennom årene, mange versjoner av de, og sadistisk krim som denne boka, er heller ikke noe nytt for meg. Jeg liker å lese bøker fra mørke sjangre. Og tenkte at denne boka var helt sikkert noe for meg, men dessverre falt den ikke helt i smak og det av mange grunner: Helt ærlig så er ikke lev eller dø opplegget spesielt originalt. Hvor mye man er villig til å leve når man virkelig får kjenne om man har mental styrke eller ikke. Dette er nesten samme filosofi som "Jigsaw" hadde i Saw - filmene, og håpløsheten disse ofrene føler er nesten det samme som i Saw- filmene, bortsett fra at Saw - filmene er noen hakk mer makabert gjennomført enn denne boka. Så dette ble nesten barnemat i forhold.

Men bortsett fra at dette var nesten en blåkopi, savnet jeg å bli bedre kjent med persongalleriet. Vi får en del innblikk i bakgrunnen til noen av hovedpersonene, men følte ikke at det var nok, og jeg savnet at karakterene ble mer levende istedet for overflatiske. Boka er for tynn til å skrive om en så stor sak og stor persongalleri. Det blir på en måte for tynt og hastverkaktig gjennomført. Jeg savnet mer grunnleggende, og detaljrik personbeskrivelse og mer av det ofrene gjennomgikk i de stressende situasjonen de befant i. Syns det ble for lite psykologisk innsikt som andre forfattere er dyktig til, som Karin Fossum, for eksempel. Hun er grundig når det gjelder hvordan mennesker tenker og føler i bøkene sine, samt levendegjøre dem. Personene hun skriver om blir ekte. Det savnet jeg i denne boka, så her har M.J. Arlidge mye å gå på. Jeg syns det blir litt for lettvint i måten han beskriver enkelte ting og situasjoner på. Kapitlene blir for korte og lettvinte til å skape seg ordentlig bilde av persongalleriet og få tid til å sette meg inn i tankene og følelsene deres. Virkelig føle med dem.

Selv om jeg liker mannlige etterforskere mye bedre enn kvinnelige både i bøker og på tv (jeg er vel litt gammeldags), så fikk jeg av en eller annen merkelig grunn sansen for denne Helen Grace. Hun er tøff og selv om hun sliter med sitt som så mange andre, så er hun seg selv, og jobber seg oppover i karrieren. Hun er ikke den som bryr seg om hva andre syns og mener. Så selv om boka ikke falt helt i smak så er jeg litt nysgjerrig på bok to i denne serien, bare for å se hvordan det går videre med henne. For hun var den eneste karakteren i boka som det var spennende å lese om og som hadde litt guts.

Elle melle ble ikke helt den store spenningslektyren som jeg hadde håpet på. Konseptet ble nesten for lik Saw - filmene, og det gikk lang tid før det skjedde noe og da det skjedde noe var det mye på en gang. Det var ingen mellomting, så savnet mer jevnligere driv, og slutten var heller ikke overraskende for min del. Spørsmålene de satt med underveis i denne "kompliserte" saken hadde jeg svar på lenge før de fant svarene. Sådan var det litt kjedelig.

Litt intetsigende tittel på norsk, men en av høstens store slægers for meg! Troverdige karakterer og spennende historie. Ekkelt og romantisk; til og med klinescenene var til å leve med! Trekker ikke ned med alle de fine musikkreferansene heller :) Noen språkgreier kan en godt pirke litt på, men dette ligger i oversettelsen på et vis.

Deilig at "emokidsa" kan lese en god og spennende bok hvor de kan identifisere seg med h.p, og samtidig en nydelig skildring av ei usikker og litt ensom jente (uansett hår og motepreferanser) som forsøker å fremstå som kynisk og likegyldig.

Anbefales på det varmeste!

Har du ikke fått med deg alt styret rundt henne? For å ta den korte versjonen: Hun er ekstremt konservativ. Hun er imot alt fra abort til homofili og den nye ekteskapsloven. Enkelte av uttalelsene hennes tyder også på at hun vil ha kvinnen tilbake til kjøkkenbenken, hvilket jo er litt morsomt for da må i så fall hun holde kjeft også...

Forstår hva du mener med Nina Karin Monsen. Heldigvis har jeg aldri hatt noe stort behov for å kjøpe bøkene hennes, og derfor trenger jeg heller ikke å kaste dem.

Men Paolo Coehlos Zahir ble kastet. Tror det er den eneste.

Da anbefaler jeg deg Skråninga! Den er mesterlig!

Carolin fra Skyggeserien av Maria Gripe.

Jeg synes boka var litt treg de første hundre sidene. Den tok seg imidlertid opp, og var absolutt verdt å lese. Et godt plott, spennende handling og med den uhyggestemningen som en psyko-thriller vel bør ha... (PS! Det er ikke en bok om pedofili, for dem som måtte frykte det. Håper ikke det var å røpe for mye).

Treg start, men tar seg veldig opp mot slutten. Kommer nok aldri til å bevege meg utenfor jordens klode takket være denne boken;)

Synes du det? :o Jeg leste boka på en dag omtrent, for jeg klarte ikke legge den fra meg. Og vet du hva, slutten er så gripende og hjerteskjærende vakker at jeg sier deg, LES DEN FERDIG!!! Fatter ikke at du synes den var dårlig, jeg synes det var en av de fineste bøkene jeg har lest, virkelig. Men det er bra man har forskjellig smak, haha ;)

Har hatt lesesperre innimellom selv. Noen ganger kan det være ganske godt; man får tross alt gjort ganske mye annet når man ikke har nesa i ei bok, men som oftest er det veldig frustrerende!

Etter å ha vært inne på sida di slår det meg at du kanskje kan komme til å like bøkene til Josie Lloyd og Emlyn Rees, f.eks. Sammen (Come Together) eller Sammen Igjen (Come again). Leste dem for en del år siden og syntes de var ganske så fornøyelige. Ellers benytter jeg sjansen til å anbefale Jan Wieses lille perle Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede. Den har jeg gitt bort i gave mange ganger, med stort hell. Tror ikke jeg kjenner noen som ikke har likt denne boka.

Lykke til - håper lesesperren gir seg snart ;)

Nå er det lenge siden jeg har lest en ordentlig kjærlighetsroman.
Jeg rett og slett elsket denne boka!

Hvorfor? ? Fordi den smøg seg inn i hjerterota, den gav meg hjertebank, fikk meg til å le høyt, fikk meg til å flire og himle gjenkjennende med øynene, og så kløp den til slik at jeg nesten klarte å føle smerten, enda jeg ikke engang er del av den verden.

Akk, sukk.

Forteller kunst, masse frodig fortellerglede her... Jeg koste meg,artig å bli tatt med til denne "verdenen" av menneskelige kuriositeter; )

For deg som har det travelt, men likevel liker å skryte på deg å ha lest de store, tunge russerne.

Har akkurat lest den ferdig, synes underholdning har stor verdi, slukte denne..

Veldig artige bøker. Fæle historier, men det er umulig å ikke le underveis. Heia Stephanie :-)

Her var det da voldsomt mye negativt om Jo Nesbø sine bøker. Kan ikke si at jeg er helt enig i kritikken, som jeg mener vitner om at man er litt vel fiksert på bitte små detaljer. Jeg mener i motsetning til dere at språket flyter veldig bra, bøkene er lette å lese av den grunn og gir et velsignet, deilig pusterom som ikke krever at man er så veldig konsentrert. (Som man må være store deler av dagen ellers...) Bra underholdning! Er det ikke det som er meningen da???

Dette var en utrolig spennede og givende bok. Og det selv om den var til tider vond å lese. Først og fremst fordi den beskriver endel av vår brutale virkelighet, som vi her oppe på berget overhodet ikke er en del av. Å sammenlikne de to kvinnenes liv gir oss en utfording; tenk hvilke filleting vi ofte går og bekymrer oss for i hverdagen!? Denne boken har flere lag og diskusjoner man kan gripe fatt i. God lesning!

For meg ble dette en veldig sterk bok. Jeg syns det er facinerende å lese om gamle tider og spesielt kanskje andre kulturer. Her er det gamle Kina som snakkes om. Geishaer, kjoler og snøring av føtter. Det er mye interessant, men også mye rart og mye spesielt. Det ble til tider veldig sterkt for meg å lese boken og noen ganger måtte jeg legge den fra meg og puste litt. Det var en utrolig tøff tid de levde i, og mange av tradisjonene fremdeles er til stede. Bør leses. Av mange grunner egentlig.

Vi leter etter: Bøker som utelukker overdreven benyttelse av avansert vokabular og innfløkte setningsstrukturer som i gal kontekst reduserer leserens evne til å følge med i historien.

Vi i Leser søker bok jobber nå med å lage en liste over de 100 beste overkommelige bøkene på norsk. Målet er å gi leseuvante en god inngangsport til litteraturen med gode og overkommelige bøker. Med dette ønsker vi å gi nye lesere gode litteraturopplevelser som åpner opp for videre lesing. Har du forslag til bøker tas det imot med stor takk. Vi vil gjerne også ha innspill på lista slik den er i dag.

Lista inneholder skjønnlitteratur, faglitteratur, tegneserier og bøker for de som er nye i Norge.

Her er noen kriterier for bøkene vi leter etter:

1. Korte setninger.

2. Korte bøker.

3. Ord de fleste kjenner til.

4. Behagelig grafisk oppsett – passe stor skrift, nok luft
   

5. Korte kapitler og avsnitt.

Fantastisk - gjett om jeg skal reise til Spinalonga!!!!