Bokelskere.no

Den måten du gjør det på er visst den eneste ifølge André her.

Det fins ikke på rullegardinen. Du må slette boken og legge den på nytt for å få status "ditt eksemplar".

Jeg bruker din metode, sletter og legger inn på nytt. Har forsøkt å finne en enklere måte uten og lykkes. Men det går jo fort og greit hvis det kun gjelder en bok eller to. Tar ikke veldig lang tid da....

Ja, men som du sier så står ikke "ditt eksemplar" der. Trodde det, men jeg tok nok feil.Litt rask på avtrekker'n der.

Det har jeg også ønsket meg ei stund nå, og jeg har lett, men jeg begynner visst å bli kravstor. Derfor er jeg akkurat nå litt lei av å lese bøker jeg liker bare sånn passe, for jeg finner ikke noe som fenger skikkelig.

Begrepet "snobb" betyr vel egentlig en som føler seg bedre enn andre. I dagligtale brukes det på personer som gjerne velger noe av særdeles høy kvalitet (eller pris) for at de skal gi et inntrykk av overlegenhet overfor omgivelsene.

I denne sammenhengen vil vel en boksnobb brukes på en person som mener at han eller hun er "mer intellektuell" eller "bedre" enn andre på bakgrunn av hvilke bøker personen leser. Som regel understrekes snobbe-begrepet ved at en person tydelig og gjennom sine uttalelser markerer at han eller hun foretrekker å lese "tung" og "seriøs" litteratur, gjerne av forfattere de færreste har hørt om, i motsetning til det de fleste leser.

Muligens en som har hylla full av trendy bøker som tar seg godt ut, men som bare står der uten å bli lest..:O)

Ja, jeg er helt enig. Jeg så filmen først - for mange år siden - og syntes den var nydelig. Jeg leste boken etterpå og jeg likte den også, særlig slutten selv om den var forskjellig fra filmen. Bok og film har hver sin stemme (han/henne) og er et eksempel på at de står godt hver for seg. Jeg har kjøpt filmen på DVD og gleder meg til å se den igjen!

Bokelskere er et av de få nettsteder der man kan gå inn i ettertid å redigere sine kommentarer. Dette har både fordeler og ulemper. Jeg etterlyser en sporing av endringer i innlegg og kommentarer, for eksempel ved at disse markeres med en farge. Det er dumt hvis man har gitt en stjerne til en kommentar og forfatteren av kommentaren senere går inn og endrer til noe man ikke synes er så fint.

"Rottenikken" ble han kalt, Rolf Erling Knutsen fra Skien. Tidlig begynte han å komme på kant med loven og det bare utviklet seg.
Under 2. verdenskrig vandret han og bodde i skogene bl.a. i Telemark og Vestfold, han begynte å stjele mat fra gårdene og slakta dyr på beite. Men etterhvert begynte hans adferd å bli mer alvorlig og brutal mot de menneskene han traff og oppsøkte.
Han ble en jaget mann gjennom skog og mark. Dette er en historisk roman med autentiske referater fra både aviser og fra rettslokalet da han fikk sin siste dom.
Er veldig glad jeg endelig har fått lest boka som jeg har vært på leit etter en god stund.
Skulle ikke forundre meg om det er noen her inne som har kjennskap til livet til "Rottenikken"
Boka er en interessant dokumentasjon om en mann som jeg følte sympati for, men også det motsatte.
Boka er god, men likevel synest jeg det var noen mangler, ikke så velskrevet som jeg hadde ventet og litt haltende i stilen. Men for all del, den er vel vært sin lesetid.

Mengele zoo fikk tvert en 6'er av meg også i tillegg til å bli plassert i favoritt-hylla mi. Det er mulig forventningene mine til Himmelblomsttreet var for høye, men jeg syns det ble langdrygt. Jeg hadde lest halve boka før jeg følte at den fenget og jeg vurderte å avbryte den (hvilket er noe jeg sjelden/aldri gjør). Er imidlertid ikke sen om å anbefale boka. Ser at jeg kan virke tvetydig her, men det er ikke så enkelt å forklare...

Jeg har akkurat flytta og egentlig aldri tenkt over hvor mye bøker jeg har. Jeg hadde tre små hyller og en stoooor hylle stapp fulle, og etterhvert som jeg kjøpte nye bøker, så havnet de i en haug på gulvet inne på roterommet. Så ble alt pakket ned og flytta hit, og jeg tenkte at to store hyller og en liten hylle skulle holde. Men der var jeg optimist gitt. Hyllene er nå fyllt til randen, og enda ligger det bøker i store hauger på toppen, ved siden av og enkelte hyller har dobbelt lag med bøker. Heldigvis har mamma noen hyller stående jeg kan få. I en annen farge enn de jeg har, men det er hyller så da går det greit.

Så jeg skrev på statusen min i går da jeg oppdaget dette at jeg har innsett at jeg har alt for mye bøker (og dvd'er) og kan ikke si annet enn at jeg er "sjokkert" over folks reaksjon. De sa nemlig at jeg skulle selge og gi dem bort!!! Men atte... det er skattene mine jo! Greit jeg har alt for mye bøker, men ikke søren om jeg vil kvitte meg med noen. Noen som kjenner seg igjen?

Enig, samtidig er den er så ekstremt forskjellig fra andre bøker til Guillou som kan tidvis være veldig tunge. Jeg så faktisk filmen før jeg leste boka i dette tilfellet, men fikk en like god opplevelse med boka. Begge to er strålende!

Som denne boka fikk hjertet mitt til å slå. Jeg satt med dunkende puls i tre hundre raske sider. Jeg slappet ikke av en gang. Jeg liker språket, knallbra. Enig i alt du skriver, fantastisk.

Uttalelser som dette og hele den øvrige kulturkjerringdebatten går nok straks over i glemselen med noen hark, lik alle andre sesongbetonte bakterier. Jeg har selv mange lignende, oppegående pr-stunt friskt i minnet fra tidligere år; i denne forbindelse kan jo nevnes (en mannlig forfatter jeg ikke husker navnet på) som resignert slo fast at ingen kvinner kunne skrive de store romanene, siden kanonen jo viser at alle sådane er blitt skrevet av menn. Og det var liksom alt, ingen punchline eller noe, bare en liten påminnelse om at litteraturen dypest sett er et maskulint domene, hvor mannfolkene blir gale og geniale og kvinnfolkene bare blåser i en gammel trompet, om igjen og om igjen. Et dårlig tilslørt forsøk på å heve sin egen selvtillit, antakeligvis, men i prinsippet akkurat det samme som Kvalshaug har gjort her.

Jeg kjenner ikke helt debatten her altså, og noen har sikkert som vanlig blitt gjengitt feil. Men jeg ser ikke helt interessen i å karikere publikummet sitt på det viset (andre forfattere er noe helt annet, det er tilogmed ønskelig, blir litt mer futt slik). Det er antakelig så enkelt som at alle ser sine snitt til å score billige politiske poenger. Altså litterær populisme. Noen har gått lei av litteraturen, og hvor lite den egentlig endrer (hvem som i så fall har lovt hvem hva, forblir merkelig nok uuttalt hele tiden). Noen åndelig tørke på vegne av leserne tror jeg iallfall ikke det er - jeg begynner heller å tro at det er en kreativ tørke på gang hos disse forfatterne, kanskje de tilogmed angrer på yrkesvalget sitt, og begynner å hate leserne sine som substitutt.

Uansett er det fåfengt å bruke for mye tankekraft på dette. Neste år er det tilbake uansett, i en litt annerledes form, og det kommer til å irritere de samme menneskene av de samme grunnene. Det er begrenset hvor givende det er å stange hodet i veggen på dette viset.

Etter en rask gjennomgang av lista skjønner jeg at den er basert på bøker jeg har lest - ikke bøker jeg faktisk har likt. I det siste har jeg for eksempel lest to bøker av Tom Egeland og ei av Sophie Kinsella, og dermed får jeg anbefalt hele resten av forfatterskapet til disse to. Trass i mine lusne terningkast 3.

Dette virker ikke helt gjennomtenkt!

Synes noe av problemet er at å fortsette en annen forfatters verk i utgangspunktet er umulig. Om du ga den samme ideen til ti forfattere ville du sitte igjen med ti vidt forskjellige historier. Så uansett om noen fortsatte Larssons bøker, ville det ikke bli hans bøker fordi det ikke kommer fra hans hode, selv om han skulle ha lagt igjen synopsis og planer for bøkene. Når Eric Lustbader skriver en bok som heter: Robert Ludlum's The Bourne legacy, så er ikke det en Ludlum bok - det blir å seile under falskt flagg. Jeg hadde ikke våget ...

Jeg avbryter å lese en bok enten fordi den er dårlig skrevet eller kjedelig, og det har ingen dårlig samvittighet for. Det er altfor mange gode bøker der ute så hvorfor kaste bort tid på de dårlige?

Den var så dårlig at jeg kastet den da jeg hadde lest den!