Bokelskere.no

Tror nok at troen er sterkere enn ikke-troen. De troende ser det jo blant annet som et problem hvis de begynner å tvile, trøster hverandre med at det er menneskelig å tvile, men man må jo tro (formulert som å bli frelst, ta i mot Jesus osv) for å komme til himmelen. Dermed har de et sterkt incentiv for å holde på sin tro. Vi ikke-troende har jo liksom ingenting å tape! Det er jo ikke slik at jeg plutselig kommer til helvete hvis jeg slutter å tro på Big Bang og evolusjonen for å bli hindu....

Poenget med en vitenskapelig teori er at det skal være mulig å teste den om og om igjen. Falsifiseres den ikke etter å ha blitt testet uttalige ganger så er den sterk. Da har man all grunn til å tro at teorien er sann. Man tror ikke blindt på vitenskapelige teorier, det er kun religioner som driver med blind tro.

Religion er enklest, vitenskap er komplisert... det er gjerne derfor så mange foretrekker religion.

Å nei, forskere tror jo ikke blindt på vitenskapen - i form av andres teorier! Du burde lese "A short history of almost everything" av Bill Bryson, den leser jeg nå. Utrolig lettlest og underholdende, blant annet om alle vitenskapelige teorier og oppdagelser gjennom tidene - hovedsakelig om jordas tilblivelse så langt jeg er kommet. En forsker mente f eks at skyggene på månen skyldtes insektsvermer! Ikke så mange tror det lenger :)

Men religionen og bibelforståelsen har jo vært gjennom veldig mange revisjoner også. Noen bibelvers tas svært bokstavelig, mens andre får lov å synke hen i glemsel - øye for øye, tann for tann er vel ikke helt i tiden...f eks...

Mja. Men jeg vet jo at jeg ikke vet hvordan telefoner og radio og tv og biler og universet virker... Jeg forstår jo ikke disse tingene, men forklaringene virker logiske. Problemet med religøse "forklaringer" er at de ikke virker logiske.

For eksempel aner jeg ikke om jorda faktisk er rund, men jeg tror at det er sant fordi det virker logisk. (Man kan reise rundt den, bilder som sies å være tatt fra rommet viser at den ser rund ut osv).

Men dette har jeg visst sagt i et tidligere innlegg :)

Blir deg nesten svar skyldig her, men hvorfor skulle ikke hun få lov til å skrive hva hun vil da?

Israelerne er vel ikke "guds" beste barn de heller. Jeg har ingenting mot det jødiske folk som sådann, men de styresmaktene der nede er ille. Og jada, de er like ille på den andre siden, feil på alle sider i den saken.

Men hvorfor i all verden skal det "lages" politikk ut av ei barnebok? Det er vel ikke alle foreldrene som kommer til å kjøpe den.

Leste at den israelske ambassadøren slett ikke likte denne boka. Bevares. Da har de ikke mye annet å bry hodet med.

Jeg er døpt, og hva jeg spøkefullt kaller "tvangskonfirmert" etter lange og harde diskusjoner i heimen! Eget barn får velge en evt dåp selv ved voksen alder...

Hva jeg tror? Gud, slik både Bibelen og kristne framstiller ham, er helt ulogisk. Umulig å tro på, fordi det ikke henger sammen i det hele tatt.

Ta dette med at troen skal frelse mennesker fra helvete, for eksempel. Finnes det noe bedre maktmiddel i hendene på skriftlærde, prester, sendebud fra Gud? Husk at det ikke er slik at mennesker SELV ser Gud, alle som lever i dag har hørt om Gud fra et annet menneske. Alt bygger på muntlig overlevering. Hvordan kan vi vite at denne troen ikke er diktet opp av noen som har sett alle fordelene religion kan gi den som er på riktig side av alterringen?

Er det ikke på tide å svare på noen av kommentarene du har fått???

Et stykke på vei er det vel slik at man også er tilskuer til seg selv - kan konstatere at sånn og sånn er det, uten alltid å vite helt hvorfor. Men jeg kan forsøke meg med litt selvanalyse:

Da jeg først begynte å lese krim for ca 35 år siden, gikk det mye i Agatha Christie. Det gjorde vel at jeg ble vant til litt gammeldagse omgivelser, at sakene ble løst uten mye bruk av moderne hjelpemidler, samt at det ikke var noe fokus på hovedpersonen (Poirot eller Marple) sine personlige problemer. Og slik vil jeg fremdeles ha det.

Selv om jeg er vokst opp i urbane strøk ved Oalofjorden, var familien preget av folkedans, og sans for alt som var "rotnorsk" og lite urbant.

Tar du disse to ingrediensene og rører sammen i en gryte, får du altså et produkt som heter fasinasjon for norsk årgangskrim.

Jeg har lånt bøkene i serien "Norsk krim og spenning" ved ulike biblioteker i Vestfold. Hele serien lå ute på Qxl for en tid siden. Når jeg søker på tittelen nå, dukker Ruuds anikvariat i Oslo opp. Prøv der.

Utvikle er et mer adekvat ord enn forbedre i denne sammenhengen. Det tror jeg alle lesere har godt av ellers ville vi vel ha satt fast i Nancy Drew og Pippi .

Super spennende og intens krim!

Drept i direktesending! Den mest populære nyhetsreporteren ble drept under direktesending, kollegaene mistenkt, var på sporet av stjålne Munch-malerier og -skisser. Norsk TV-kanal, Oslo, mange fiktive personer blandet sammen med virkelig personer og hendelser. Lest i november 2011, men handling fra desember 2011!

Intens og spennende, virkelig en bok etter min smak! Anbefales til alle som tåler hjertebank og lange kvelder og netter med ei spennende og god bok!

Min teori er at det finnes stort sett to måter å bli religiøs på. Den ene er at man blir opplært til det fra barndommen av, den andre er at man "finner gud" som erstatning for annen avhengighet som f eks rus, eller andre problemer. De aller fleste har nok blitt lært tro fra barndommen, indoktrinert fra så tidlig alder at det er vanskelig å fri seg fra som voksen. De som blir frelst i voksen alder, har ofte hatt det de kaller en barnetro. For oss som har vokst opp i trosfrihet, er det veldig vanskelig å begynne å tro. Tror jeg.

Men den diskusjonen hører neppe hjemme her på bokelskere.

Har faktisk lest Bibelen fra perm til perm, selv om det begynner å bli noen år siden. Nettopp derfor så vet jeg også hva jeg har sagt nei til:-)

Joda, de fleste, men det er jo leveregler som finnes i de fleste organiserte samfunn. Før kristendommen kom til Norge var det jo også lover om tjuveri, drap og mened, for eksempel. Det var jo ikke noe nytt som kom med religionen fra Midt-Østen, akkurat...

Men det farligste budet, som har skapt mye ufred i verden, er jo budet om at man ikke skal ha andre guder enn bibelens gud.

Tror du virkelig ikke at det var slik det skjedde med Moses, nei? Jeg tror nok religion bunner mye i kontrollbehovet og maktønsket hos mennesket. Det kan du se gjenta seg gang på gang blant moderne sektledere. Bare du får folk til å tro at du har gud på din side, kan du gjøre så og si hva som helst! Amerikanske presidenter er også ute på den galeien...nazistene hadde gud på sin side...jada. Da trenger man bare en gjeng godtroende mennesker, og vips kan man starte en sekt, en krig, eller bare rett og slett kontrollere menneskene.

Jeg er ingen tvileren Thomas - jeg kan godt tro på ting jeg ikke ser. For eksempel på elektrisitet, radiobølger, det uendelige universet, bakterier og mye annet - men det er fordi forklaringene til disse fenomenene er logiske. Dessverre mangler alle religioner jeg hittil har vært borti LOGIKK. Og da går det bare ikke.

Jeg synes Bibelen er interessant fordi mine forfedre har forholdt seg til disse tekstene i tusen år. Det at det er en gammel historiebok er jo også et moment, men det finnes flere gamle skrifter jeg ikke har tenkt å sette meg inn i, f eks fra India og Kina. Men jeg synes det er interessant å se hvordan bibelen har forandret og formet samfunnet vårt gjennom tidene, hvordan teksten har vært brukt og misbrukt til å holde folket nede for eksempel.

Det at man var fattig og at samfunnet var urettferdig, skulle man bare godta, for Gud hadde jo laget det sånn... Gudfryktigheten og redselen for helvetes fortapelse var et fint verktøy i hendene på prester og andre øvrighetspersoner.

Jeg skulle gjerne vært like smart som Moses! Her virret han omkring med en gjeng uregjerlige tullinger som bare skapte splid og ufred i flokken. Etter hvert skjønte han at han rett og slett ikke hadde autoritet nok - "slutt å krangle!" ropte Moses - men de lot som om de ikke hørte ham. Til slutt ble han så lei at han tok seg en fjelltur i all ensomhet. Der oppe satt han og grublet på hvorfor det var så vanskelig å få folk til å høre på fornuft. Ideene hans var jo så gode! Tydeligvis skjønte ingen det, men om han bare kunne tvinge dem til å følge noen enkle leveregler, ville jo alle få det mye bedre. Hm....men hva om han hentet inn en høyere autoritet? Hva om han sa at disse levereglene kom fra selveste GUD? Full av iver ga Moses seg til å hakke inn ord i stein, han grublet og tenkte, hvordan få sagt det viktigste, på en litt gudeaktig måte? Etter å ha bestemt seg for ti regler - mer ville bli vanskelig å huske, selv om han hadde mye på hjertet - eliminerte han reglene ned til en passelig håndfull, og hakket i vei.

og resten vet vi...... :)

Jeg klarer ikke å tro på Bibelen som Guds ord, til det inneholder den så mye grotesk, så mye vondt, så mye urettferdighet, - og alt etter sigende i henhold til Guds vilje.

For meg er Bibelen en historiebok, verken mer eller mindre, en interessant historibok vel og merke.

eg ser for meg Mikael Persbrandt som Harry Hole