Bokelskere.no

Selvfølgelig kunne jeg skrevet litt om hvordan det går i et samfunn som regulerer det meste, - og alt som ikke kan reguleres er "fritt" uansett om det henger på greip eller ikke. Hvordan det går når noen "unggutter" sitter på gutterommene sine og lurer på hvordan de skal lure staten med ulike finurligheter, når data overtar livet til disse personene og hvor oppgitt jeg til tider kan bli når jeg ser hva noen velger å bruke tiden sin på i stedet for å "gjøre noe fornuftig".

Men for disse personene så er nok dette fornuftig, kanskje ønsker de seg et helt "åpent" samfunn der informasjonsflyt ikke reguleres av noen eller er dette bare et "pek" til rettssamfunnet?

Ikke vet jeg, meningsløst er det okke som. Men dette er kanskje demokratiets pris...??...

Er det bare jeg som synes det er irriterende når folk staver irriterende feil?

Neida. :)

Jeg synes det ser bra ut med små bokstaver i "menyen" over her, jeg.

Synes det er greit nok her hvor det fungerer nærmest som en liste, men jeg ergrer meg veldig når folk ikke bruker store bokstaver i en tekst, - på navn, boktitler eller etter punktum! Opplever det som respektløst overfor leseren, - og språket vårt!

Tar det av når eg leser og tar det på når eg er ferdig .sånn at andre som kansje har lyst å lese boken kan se ka den handler om

Opps, har jeg rotet nå.? I såfall beklager jeg at jeg påsto noe helt feil Per Kristian. Uff uff, lagde ekstrajobb for deg jeg nå. Det hender jeg er litt rask i avtrekkeren.!!!

Vi rundet 15.000 registrerte medlemmer på bokelskere.no i 2011. Disse har nå over 1.500.000 bøker i boksamlingene våre.

Bokelskere.no hadde besøk av 511.336 unike brukere i 2011, ifølge google analytics. Disse sto for 8.975.315 sidevisninger.

Ikke verst!

Bøkene jeg leste i 2011 i kronologisk rekkefølge. Tilsammen 28425 sider, og 270 timer og 21 minutter lydbok. Et bra leseår.

Joda, kan være enig med deg i noe av det du skriver, som at "Troen har du inni deg, som innlevd overbevisning". At det er dette som er en definisjon på det å tro. Og en så dyp overbevisning er ofte ikke mottakelig for endring...

Men alle har ikke en slik tro. Hvor mange tror ikke på grunn av frykt? Frykt for et brennende helvete (selv om troen på et helvete flere steder er avskaffet så ligger det dypt i mange likevel), frykt for utestengelse fra ulike religiøse samfunn og/eller egen familie, frykt for ensomhet, livet osv.

Vi skal alltid være varsomme med å godta det andre forteller oss uten selv å tenke, fundere, sette tingene i perspektib og selv komme fram til en konklusjon. "Forfatteren" som du skriver, dvs Guds ord bør ikke være unntatt dette, vi har tross alt fått en fri vilje. For det meste i Bibelen kan tolkes, fram og tilbake, opp og ned, vris på, tillegges egne meninger, uansett hvor ekstreme de kan være! For hvorfor finnes det ørten ulike tolkninger på "alt" i Bibelen?

Jeg vil si at som roman og kunst er Bibelen fantastisk, som det flotteste bilde. Her kan man tolke og finne "noe" som passer til alle og enhver, og som i kunsten så kan en finne ulike meninger "bak" ordene, alt etter hvilke ståsted en selv har. Men som en "faktabok"?

Utilsiktet, muligens Jan, men dette prosjektet ditt, får meg til å tenke at glad er jeg, som ikke leser noen av disse forfatterne (ja, ikke så ofte kanskje, eller ikke så intenst sånn at jeg tenker på dem - forfatterne - som mennesker og noen jeg skal se for meg, som der er du, her er jeg), og tenker at det er litt smått stelt. Ja, jeg tenker det, og kanskje er jeg for nære disse sussebassene, som mann betrakta da, og kanskje syns jeg tidsløpet vårt ikke skaper så spennende mennesker. For hvor er utfordringene i vår tid? Kreativiteten er avhengig av omgivelsene, og hvordan kan det levende, det ekte lekende, vokse når vi konsumerer, når vi kjører bil i beste fall, lever oss ut gjennom jobben? Nei jeg ser sjelden det spenstige, det kreative originale i det nye. Om bare undersøkelsen din hadde innebært noen døde forfattere, gjerne mannlige (hvorfor det egentlig?) hadde jeg syntes det hadde noe for seg. Dessverre Jan. No offence, til alle dere som har gitt deres beste, når Jan har spurt dere i denne førjulstid!

Jeg tar poenget ditt, men jeg er uenig i tolkningen av det første budet. Det skal godt gjøres å ta det budet som noe annet enn at Gud ikke tåler rivaler av noe slag. Man kan da fint respektere noen og la være å baktale dem selv om man liker andre mennesker i tillegg. Man dømmer ikke fordi om man tror på andre guder. Budet passer ikke akkurat for den flerkulturelle moderne staten.

Det er nok mye i bibelen som kan tolkes mer abstrakt, men de tolkningene trenger ikke å være særegne for kristendommen.

Noe av det som irriterer meg mest med Harry Hole er at Nesbø beskriver ham som så vanvittig kjekk, samtidig som han også beskrives utseendemessig som prikk lik Nesbø selv. Så jeg tenker at det må være noe ønskedrømming her.

Jeg kom på dette temaet da jeg leste Jan Fongens tråd om Buzz-serien, som jeg ikke har sett en gang. Fant ut at jeg ikke skulle søple til tråden hans med mine assosiasjoner, som kanskje ikke engang passer til serien/boka. Men har dere lagt merke til at irriterende mange historier handler om duster som finner drømmejenter?

Dette er kanskje vel så vanlig på film som i bøker, men opptrer begge steder. Dum, keitete, upopulær, lite tiltrekkende mann tiltrekker seg populær, klok og vakker kvinne. Igjen. Og igjen. Skjer dette i virkeligheten, egentlig? Er det så mange sånne historier fordi forfatterne er frustrerte menn som føler at de fortjener drømmedama?

Muligens fungerer de som "bloke lit" for menn? Det irriterende er at det blir så ravende usannsynlig! Omtrent samme følelse jeg hadde da jeg leste barnebøker som plutselig blandet inn Gud. Det er så usannsynlig at man rives ut av illusjonen... Og i tillegg mister jeg sympati for forfatteren.

Huff! Ikke kommer jeg på noen eksempler heller. Jo, forresten - Harry Hole! Typisk eksempel. Og Mikael Blomkvist, selv om han kanskje var en ok fyr, så ble det jo direkte komisk etterhvert at han inspirerte kravløst men glødende begjær hos alle damer han møtte... Når jeg leser sånt, føler jeg at forfatteren blander seg for mye inn i fiksjonen.

På jordet, jeg? Ja, sannsynligvis :) Men er det noen som er på samme jorde, tro?

Enig med deg. Dette er en drivende spennende beretning fra en av Norges udiskutabelt dristigste, mest egenrådige, ubarmhjertige og sta sabotasjeledere under krigen.

Det er naturligvis viktig å huske på at dette ikke er noe historieverk. Det er heller ikke noen biografi, ikke engang en selvbiografi. Og i motsetning til øyenvitneskildringer, er denne boka skrevet av en mann som i veldig stor grad var med på å forme de begivenhetene han skriver om.

Som du er inne på, er dette faksjon. For alt jeg veit, er det mulig dette er "nothing but the truth", men det er i hvert fall ikke "the whole truth". Jeg har ikke noe grunnlag for å hevde at Sunde har lagt til, dikta opp eller skrevet inn noe som helst, men det er ganske tydelig at han utelater en hel del.

Dette er Sundes personlige versjon av historien, drivende dyktig fortalt, og spennende som noen thriller den dag i dag.

Jeg ser for meg at jeg blir kastet ut fra bokelskere snart, siden jeg stadig vekk trekker frem artikler fra aviser og annet hvor jeg mener folk gjør "feil".

Men det er jo akkurat det. At det finnes veldig mye bedre måter å si det de vil si på. Jeg har ikke noe problem med snirklete språk. Det har sin plass det og. (Jus er et typisk eksempel).

Men jeg føler at dagens journalister er mer interessert i å lage "saker" enn å fortelle hva som faktisk har skjedd.

"Jeg klarte å få mange til å trykke på MIN artikkel da jeg skrev navnet på en litt spesiell måte".

"Ordspillet mitt gjorde at veldig mange leste MIN artikkel".

Hvor har det blitt av kunsten å faktisk fortelle hva som har skjedd på en slik måte at folk faktisk skjønner HVA som har skjedd?

For tida les Asbjørn Jaklin: "De dødsdømte". Kven var dei 25 mennene som vart henretta etter landssvikoppgjeret? Kva udåder hadde dei gjort - korleis gjekk henrettingane føre seg?

Det er deprimerande lesing, men også befriande på sitt vis. Eg har mislikt den tendensen ein har sett dei seinare åra, til å gløyma og tilgi. Dette skal ikkje gløymast - fordi det kan skje på nytt.

Samstundes gjer det inntrykk å lesa om desse ofte unge mennene, som gjorde seg skuldige i grov og særs rå tortur og mishandling. Dei fleste av dei var studentar eller akademikarar, dei kunne hatt lysande karrierar framfor seg - og så fell dei altså så djupt. Ein skal ikkje gløyma at dei fleste SS-offiserar også var akademikarar - legar, juristar, vitskapsfolk. Altså, ingen garanti for intellektualitet gjer ein til eit godt menneske.

Boka er nøktern, ei god lesaroppleving - trur også at den tek godt vare på det reint faghistoriske aspektet.

Du er heldig hvis du liker Nils Nordberg - han har lest inn en mengde krimbøker.

De tre første budene handler om Gud og er derfor ikke interessante for ikke-religiøse. "Du skal hedre din far og din mor" er stort sett et godt råd, men det finnes nok av tilfeller hvor foreldrene ikke fortjener å bli hedret. "Du skal ikke bryte ekteskapet" vil i mange tilfeller være et ekstremt dårlig råd. "Du skal ikke tale usant om din neste": hvis det er et kriterium som må holdes for å komme til himmelen tror jeg de færreste kommer seg dertil. Med mindre hvite løgner er ekskludert (men det står det selvsagt ingenting om). "Du skal ikke begjære din nestes eiendom" (eller ektefelle): dette er impulser vi ikke klarer å kontrollere. Selvfølgelig kan man begjære sin nestes eiendom. Problemene oppstår hvis man prøver å svindle sin neste, ikke ved begjæret.

Problemet er at budene er absolutte. Det finnes ikke rom for feil - og i de fleste samfunn vil det finnes mange gråsoner. De eneste to budene som er viktige for moderne samfunn er:

"Du skal ikke slå ihjel" og "du skal ikke stjele".

Les boka til Bill Bryson, som jeg nevnte et sted her (A short history of nearly everything). Her forklarer han bl a Big Bang for oss "dummies". Du lærer også mye om hvordan forskere jobber, noe som du kanskje ikke vet så mye om? Absolutt en viktig bok!

De troende virker på meg mye sikrere på at de VET at Gud finnes - enn det jeg er på at ingen Gud finnes. Jeg TROR ikke at han finnes, men hvordan kan jeg vite det?

Forskjellen er vel at de kristne og mange andre religiøse er fryktelig opptatt av troen, og legger stor vekt på at mennesker skal tro. Jeg tror ikke det er viktig i det hele tatt, og ser ingen logikk i det - hvorfor skal det være så fint og belønnes så høyt å tro?