Bokelskere.no

Jeg vet ut hvordan man kan "klikke seg til" siden (bortsett fra å søke på en bok som er i en serie og gå derfra), men adressen er http://bokelskere.no/serier/.

Endelig kom vi på sporet igjen. Bra. Ambjørnsen slakter uten å begrunne godt nok; det er et saklig og greit standpunkt.

At høyere utdanning er viktig i et samfunn, er vi også enige om. Det var nok din bemerkning om sju års folkeskole etc. som ble litt drøy. Den uformelle utdanningen mange av oss tilegner oss gjennom livet, KAN faktisk være like god som den formelle. Noen ganger er den bedre.

Jeg synes også spesielt debutanter bør behandles seriøst av anmelderne (men det var da Stein Morten Lier som ble "slaktet" - og han er vel ingen debutant?).

Nå er ikke litteraturkritiker en beskyttet yrkestittel. Hva utdannelse Ambjørnsen har, har ingen betydning. Han er "ansatt" som litteraturanmelder i kraft av sitt yrke. Han har skrevet atskillig bøker til å ha en formening om hva han har å si.

Jeg er enig med deg i at når en anmelder bøker i aviser bør en ha faglig tyngde dersom man skal bli tatt seriøst.

Jeg er ganske sikker på at Ambjørnsen har den faglige tyngden. Det betyr ikke at han likevel kan argumentere dårlig for seg. Gjør han det er det selvfølgelig et problem.

Skal man skrive om bøker bør man ha utdannelse, skal man bli tatt alvorlig innen kvantefysikkmiljøet bør man ha utdannelse,og langt fra sist,skal man legge rør, bør man ha utdannelse. Hva med når man skriver bøker selv. Det er mulig å utdanne seg til forfatter?

Det koker vel ned til at man bør søke å argumentere godt for seg når man hevder en mening.

Hva er det som gjør Ambjørnsen til en "god" forfatter, men en dårlig (eller på linje med oss vanlige synsere) anmelder? Å være flink til å skrive og 9 års grunnskole er vel neppe en ulempe.

Jeg er faktisk helt enig med Egeland som sa at det kom ut for mye dårlig norsk krim. Nå har jeg faktisk ikke lest noe av ham enda, men det kommer. Ellers synes jeg det kommer ut fantastisk mye dårlig. Alkoholiserte politimenn går i gjen over alt. Det er altfor mange dårlige "Wallanderkopier". Det må være kvalitet i Krim også. Det må være spenning, mennesker med sjel og karakter.

Det forundrer meg at Harry Hole og Cato Isaksen selger så godt. De finner jo aldri på noe nytt. Men det er mulig at menn kan identifisere seg med dem. De to siste bøkene om dem er etter min mening billige, kjedelige og innholdsløse, alikevel selger de og gjør forfatterne styrtrike. Kanskje litteraturens svar på Vikingarna

Hilsen Marit

Henger med på at du dreier diskusjonen over mot litteraturkritikk generelt Jan, men jeg må si at jeg liker absolutt ikke din vurdering av Ambjørnsens posisjon som litteraturkritiker utifra at han slettes ikke har den "nødvendige kvalifikasjon", og må plasseres der han hører hjemme med 9-årig grunnskole og en smule typograf-utdannelse på yrkesskolen, det vil si blant de umælende i samfunnet (jeg spissformulerer meg, og tolker dine utsagn). Jeg mener at litteraturkunnskaper kan en av Ambjørnsens slag skaffe seg helt uten akademisk utdannelse, og ikke minst vil jeg - som mange andre - og bør vi, mener jeg, ta hans varsko til etterretning. Jeg leser hans varsko her som en reaksjon på en tilnærmelsesvis 100 % utvida satsning på krimlitteratur i norsk forlagsvesen. At han, (kanskje ikke sammenlignet med deg da Jan, som jeg opplever som en krimekspert, på linje med Sherlock Nordberg?) også har lest en hel haug norsk krimlitteratur som anmelder, gjør ham i høyeste grad meningsberettiget.

Det man kan savne i all debatt i norsk presse, er nogenlunde edruelige forsøk på å tilnærme seg en vitenskapelig forsknings metoder, for så å vise til forskningens resultater når de mer generelle betraktninger gjøres ("kvaliteten på nyutgitte krimbøker er for lav"). Dette kan imidlertid aldri avispressen alene presentere, de har aldri plass nok.

Så mye kan sies at uttalelsene til Ambjørnsen viser til en ekesemplifisering med anmeldelse av Liens bok (med terningskast 1), som ikke skal sees i sammenheng med utspillet som er lansert i VG i første omgang. Hans anmeldelse er gammel, men er selvsagt hentet fram for å vise et eksempel på at Ambjørnsen ikke plutselig har begynt å bli en streng anmelder.

Jeg er ikke i tvil om at norske forlag fortjener kritikken. At de satser såvidt mye på krim, som annen lødig oversatt krimlitteratur, og serverer det som skjønnlitteratur beskyttet av norsk innjøpsordning, virker uklokt, og verdig en stor debatt. Jeg kan som Jan Fongen ønske at denne debatten blir bred - og god.

Jeg synes søkefunksjonaliteten inne på boksamling virker veldig mangelfull og misvisende. Det er tydligvis forskjell på hva slags søk denne søkeboksen takler i forhold til den øverst på sida som søker i hele bokelskere.

Inne på min boksamling får jeg ikke treff om jeg søker på et ord fra tittel sammen med et ord fra forfatter. Men om jeg søker på bare forfatter eller bare på tittel, får jeg treff. Eksempel:

dexter jeff - 0 treff

dexter lindsay - 0 treff

jeff lindsay - treff

lindsay - treff

dexter - treff

Kan dette fikses på? Hvilke krav må egentlig et søk oppfylle for at det skal virke i denne søkeboksen?

Helt enig. Ikke bare det: Hovedpoenget er at forlagene øker satsningen på krimlitteratur, og bare det i seg selv krever en vurdering. I beste fall at noen følger med! Det mange ikke helt tåler er at forfatteryrket kan gis et kvalitetsstempel, men det kan det selvsagt. Vi snakker om håndverk her. Så klart Ambjørnsen med sin erfaring kan se hva som er av dårlig kvalitet, uten at det burde berøre noens følelse for egen smak.

Afrodites basseng er en av Gert Nygårdshaugs beste, syns jeg, sammen med de to andre, Mengele Zoo og Himmelblomsttreet.
Han er spesiell, enig i det! Han kan virkelig kunsten å flette den blomstrende fantasien sin sammen med virkeligheten, slik at det han forteller føles veldig autentisk. Liker godt hans store fokus på naturen og klodens ve og vel, - eller skulle jeg heller si vår klodes mange problemer på grunn av oss, menneskenes grådighet og tankeløshet.

Forbrukeren bestemmer hvor populær boka er - ikke hvor god den er.

Har kommet omtrent halveis i denne og liker boka veldig godt. Har lest både Mengele Zoo (favoritten) og Himmelblomsttreet, men denne er den mest spesielle. Har vel aldri opplevd forfatterkommentarer på denne måten, midt i en setning.. Han kommenterer både egen skrivestil, hvorfor han skriver og hva han heller ønsker å bedrive tiden med. Litt irriterende, men også en interessant måte å lære og kjenne forfatteren på. Gert Nygårdshaug overrasker stadig. Gleder meg virkelig til å lese resten. Anbefaler alle som liker og har lest de to foregående bøkene om å lese denne. Kan vel leses separat, men trolig vil mye av budskapet da forsvinne.

Ambjørnsen er bokanmelder. Da er det vel nokså naturlig at han gir ris så vel som ros når han finner det passende.

Når jeg nu går inn på "Min side" og så på "Hva skjer", dukker det opp mase bøker som blir lest av de jeg følger. Det gjorde det ikke tidligere. Jeg mener jeg kom RETT inn på diskusjonene. Hvordan skal jeg få vekk disse bøkene?
(Jeg vil gjerne bestemme SELV når jeg ønsker å sjekke andre sine bøker...)

En forfatter gjør jobben sin og er ikke nødvendigvis slik romanene kan gi inntrykk av at han er. Det blir som å tenke at en lege må være en fantastisk person fordi han gjør jobben sin godt. Slik man utfører jobben sin har ikke alltid sammenheng med hvordan en utfører privatlivet sitt.

Jeg kunne gjerne møtt en forfatter for å diskutere skriving og bli bedre kjent med yrket og teknikk. Hvilken forfatter det i tilfelle skulle være er jeg ikke kresen på, men det må være en forfatter jeg har inntrykk av at er opptatt av de samme tingene som jeg er. Og en som kan snakke for seg.

Utfra det faktum at vi er godt over 14.000 registrerte bokelskere, kan det virke som om det er svært få påloggede til enhver tid. Er det kun de med " bilde av seg selv" som kan ses her?(stort sett rundt 32-36 stk. uavhengig av når du logger deg på i løpet av et døgn). Dette virker lite, og man ser aldri påloggede som er " bildeløse", selv om de så absolutt har vært inne og kommentert. Andre som har lurt på det? Dette er ment som et spørsmål til de som administrerer siden, eller andre som vet mer enn meg. Sikkert ikke så viktig, men allikevel greit å vite.

Jeg unngår nynorsk hvis jeg kan.. Anna Gavalda er det eneste jeg har lest på nynorsk. Det gikk egentlig veldig greit. Men ja, jeg unngår det. Jeg syns det er kronglete å lese, må liksom "oversette" i hodet samtidig som jeg leser og det tar lang tid.

Jeg luker ut bøker på nynorsk. Jeg synes nynorsk er stygt, komplisert og vanskelig å lese. Det hjelper ikke om boka er aldri så spennende, nynorsk leser jeg ikke! Da leser jeg heller boka på engelsk om det er mulig.

Presumpsjoner bor ikke mellom anførselstegn, og stilt overfor en tekst man føler virkelig sterkt for, vil nok et møte med forfatteren bak ofte være en effektiv måte å sprekke illusjonsballongen, rett og slett fordi gode forfattere skriver bøker som med letthet overskygger dem selv. Man skal ikke ha møtt mange halvfulle forfattere i baren for å innse det.

Maken til kvasi-filosofisk feel-good-oppspinn skal du lete lenge etter. Jeg er ingen bitter gammel krok som sitter på rommet mitt og leter etter knuste hjerter og tørre fakta i litteraturen - men dette er et verk som tar det naive til det ekstreme, uten at det blir noe pent resultat. Den gir meg absolutt INGENTING, annet enn blodtrykksstigning når jeg leser alle de sukkersøte klisjéene og "sannhetene" som serveres innpakket i overdådige adjektiv, overforenklet språk og hyggelige eventyr-metaforer. Sjelden jeg er så lite imponert over en bok som her. Jeg vet at noen får mye ut av dette - men...

Det kunne jo vært festlig å sette en ullsløyfe på'n, eller holde den oppe med en ulltråd ved behov. Kreative sjeler kan sikkert gjøre mye gøy med garn. Herlig kommentar fra bokhandleren ihvertfall. Enten var han "helt på jordet" eller velsignet med god humor. Men med all sannsynlighet var han svært indignert. Det var jo på Bryne.

Tror jeg må finne fram denne igjen. Står blant alle bokklubbøkene fra 70 tallet.