Nå kan det være jeg tar feil - at dette spørsmålet allerede er besvart. Fant ingen lignende diskusjon - og orker ikke å lete gjennom alle sidene med diskusjoner. Det jeg reagerer på er at "noen" starter en ny diskusjon om en bok som allerede er under debatt. Hvorfor ikke finne ut om noen har skrevet om den boken du har lyst til å si noe om - og fortsette på lenken som alt er der. Om vinklingen er en annen enn den du har, så er det jo bare å skrive det. Da innbiller jeg meg at vi kan få mer oversiktlige diskusjoner/innspill om en bok.

Å, herregud. Denne boka var så utrolig laaaaang. Nå leste jeg nylig Haruki Murakamis Trekkoppfuglen og den er omtrent like lang i antall sider (650 sider-ish), men den var ikke laaaaang. Fy faen så laaaaang Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? var. Hovedpersonen, som jeg ikke lenger kan huske hva het, er en evig to'er. Og vi forstår det uten at forfatteren skal SI det om og om igjen. Jada. At livet er middelmådig og at noen synes det er helt greit, er ok. Men å stadig vekk si det, tyder ikke det på at man ikke synes det er greit? At man egentlig helst vil være en ener? Likevel holdt jeg stand. Jeg leste videre. Jeg leste videre fordi hovedpersonen drar til Færøyene og fordi jeg syntes at i hvertfall dét var litt interessant. Beskrivelsene av Færøyene. Det fikk meg til å tenke på Orknøyene. Det var i hvertfall Orknøyene jeg så for meg i hodet mitt. Et øde landskap med bare får og vind og hav rundt på alle kanter. Jeg tenkte litt at jeg hadde lyst til å flytte til Orknøyene/Færøyene. Vill vind som rusker i håret og rivende sjøluft i lungene er det beste jeg vet. Det syntes menneskene i boka også, helt til de bestemte seg for å lage en båt på egenhånd og seile med den til Karibien. Det blir en litt for enkel slutt for meg altså. Skolestilaktig. I samme sjanger som «bla bla bla bla også våknet han og det hele hadde bare vært en drøm.» Også er det så utrolig tydelig at det er en MANN som har skrevet denne boka. Jeg hater det når bøker får meg til å tenke «Det er så sykt en MANN/DAME som har skrevet denne.» Det er ingenting positivt i det, med mindre forfatteren heter Jens Bjørneboe og boka Uten en tråd.

bra bok minner litt om Jack higgins i skrive måte

Disse drømmende husmødrene som omtales nedenfor og som forer sinnet med fantasier om hvite riddere med store lem har jo sitt mannlige motstykke i de forvokste guttungene som sluker hardkokte krim- og thrillerbøker fulle av politiske konspirasjonsteorier og drømmer seg tilbake til ville vesten da menn var menn og hverdagens viderverdigheter besto av slikt som å speide etter snikskyttere på hustakene, ikke trille barnevogna og stå foran salatdisken og lure på om man skal gå for isberg eller ruccola. Og nettopp derfor leser vel husmødrene Harlequin. Ikke rart folk har rollespill i heim og sengehalm.

Krydder til kjøkkenbordet altså!! Vel, skal ikke være fordomsfull, min mor elsket legeromaner, jeg leste noen og syns de var kjedelige og gjentagende. Men, skal jeg se pedagogisk på det så er det bedre at noen leser disse bøkene også istedenfor å ikke lese i det hele tatt. :o) Så lenge leve mangfoldet.

Dei som les disse bøkene les ofte kun denslags, har eg inntrykk av. Og dei gjer det nok ikkje for å få noka litterær oppleving. Eg er sjølvklart full av fordommar.

Som svar til dei som lurer på kva for bøker det er: det er husmorporno. EKTE husmorporno, med bilete av ein mann som gjerne har bar overkropp på framsida, i heit omfavning med ei dame som held på å miste kjolen sin. Elskoven er nøye utbrodert på dei dampande boksidene. Eg hugsar eg las ei slik ein gong då eg var mykje yngre, og den het "Jungelens kvinne". Dei heter sånt.

Men det som blir sensureret bort vil ikke det ligge i søppelpost boksen på mailsiden din? Det kan være greit å sjekke den innimellom slik at du kan merke post som ikke søppelpost som sikker post. Bare en tanke :o)

Jeg leser av to grunner.

Det viktigste, som sannsynligvis er farlig å tilstå i en diskusjon som denne, er for å "tømme hodet". Jeg har alltid hatt en tendens til å jobbe for mye (både hva gjelder tid og intensitet), og det å plukke opp en eller annen "trash-bok" fungerer utmerket for å bli kvitt jobben og komme ut av "jobb-modus".

Den andre grunnen er selvfølgelig for å oppleve /lære/føle/whatever det som ligger i de "store" bøkene.

Hvis du ser på boklisten min vil du se at jeg i stor (litt for stor?) grad vektlegger "trash"-delen av bøkene mine. Det er helt bevisst, nettopp fordi jeg ikke liker den "man må lese de store bøkene for å kunne kalle seg leser"-holdningen. (Og for å parafrase deg, nei, jeg sier ikke at DU har den holdningen).

Jeg leste ut et bibliotek før jeg fylte 15. (Helt sant, men det hjalp at jeg jobbet der fra jeg fylte 13). Sånn i etterkant ville jeg absolutt ikke vært det foruten, men HOLDNINGENE der sjokkerte meg.

Det var alt for mye "vi vet hva du bør lese, så du bør slippe den boken du har i hendene og heller finne VERDIG litteratur".

Dette er en tanke jeg forkastet der og da, og som jeg har sloss mot siden.

Lesing er en treningssak. Og etter noen år i arbeidslivet har jeg flere ganger jobbet sammen med og styrt mennesker som knapt nok er istand til å lese en bruksanvisning uten å måtte ta med seg jobb hjem.

Derfor er jeg livende redd for den holdningen "du må lese noe som er verdt det". For uten lesetrening så blir lesingen et ork. Og den enkleste lesetreningen er ganske enkelt... å lese. Mye. Ofte. Alt.

Start gjerne med Donald Duck.

Når "vi andre" begynner å definere hvor listen skal ligge for de "nye" så starter vi en form for anti-litterær bevegelse.

Hvis en person idag er istand til å hoppe ut og lese stor, tung litteratur som det første skrittet for å bli en leser, så all respekt til den personen. (Selv om jeg er litt fristet til å spe på med en dose sympati også, for DEN veien er ikke lett).

De aller fleste har godt av å "gå veien". Starte med det enkle, bli begeistret (eller, for all del, irritert) av det, og bevege seg videre.

Hvis vi er for flinke til å fremheve mangelen på litterær kvalitet, mangelen på "smarthet" i de bokvalgene, så skremmer vi bort en potensiell leser. På mange måter snakker vi om kulturell mobbing her. (Ja, jeg SKREV m-ordet). "Du har ikke noe du skal si om bøker, for du leser bare den delen av dem som ikke er BRA NOK."

Jeg leser en del rundt om kring i ulike fora. Og jeg er sjokkert. Profesjonelle journalister kan ikke norsk. Debattantene kan ikke norsk. Den eneste måten man kan forstå enkelte innlegg og tekster på er om man først oversetterd et til (dårlig) engelsk, og så forsøker å oversette det tilbake til forståelig norsk.

Dette skyldes ikke latskap, det er stor forskjell på SMS-språk og det som blir skrevet på nett i stort alvor.

Og dette er en prosess som bare kan bremses om man får folk igang med lesing. For selv for voksne så er lesing læring.

Vi lever i en verden hvor grafiske, ferdigtygde fremstillinger holder på å ta over for fantasien. Rowling gjorde en god jobb med Harry Potter-bøkene, men duverden hvor mange diskusjoner det er der ute som forteller at filmene var bedre fordi... man i praksis slipper å tenke så mye. Samme med Ringenes Herre. Filmen var bra, men bøkene var ikke noe særlig fordi man måtte gjøre tenkejobben selv.

Om man da i tillegg skal fortelle disse som faktsisk har brukt tid og krefter på å lese disse bøkene at "hele innsatsen din er bortkastet, for det er ikke akkurat LITTERATUR du har brukt tiden på her", så hjelper vi etter min mening bare verden videre mot en form for litterær undergang.

(Så skal jeg i denne omgang ikke gå inn på dette med å dømme "litteratur" man ikke har lest fordi man "VET" at det ikke er "bra nok" til at det er verdt å lese.)

(og her skjønner jeg plutselig at dette også er et godt innlegg i debatten "hvorfor er folk her inne anonyme;) )

Jeg er nok litt farget av å ha jobbet som lærer i barneskolen en periode.

Derfor mener jeg at det viktigste er at de leser noe som helst.

Jeg satt med en 5. og en 6. klasse hvor ingen andre enn de to flinkeste jentene leste noe som helst. Og det var faktisk skremmende. Ingen av de andre elevene kunne skrive (og jeg tar her høyde for at unger i den alderen uttrykker seg litt annerledes enn voksne, så...), leseferdighetene var forferdelige, og alle ble slitne etter å ha lest et kort avsnitt (dårlig).

Jeg er enig i at bokstaver i utgangspunktet ikke er magiske. Selv om jeg synes synd på dem som har slitt seg gjennom fagbøker og annen obligatorisk litteratur uten å ha sett magien en eneste gang.

For når forfatteren gjør jobben sin, så ER faktisk bokstavene magiske. De beskriver en verden du ikke kjenner, det være seg en reell verden eller en ren fiksjonsverden. Det gir mulighet for å sette seg i sofakroken og reise til et sted man aldri før har vært. DET er magien.

Og om man foretar de første reisene sammen med Margit Sandemo, eller om man foretar en senere reise med en kjent reisebokforgatter eller en litterær gigant, så ER det magi der.

Den magien unner jeg alle å oppleve. Selv om de velger den billige bakgårdsmagien istedenfor den storslåtte magien som ligger i den STORE litteraturen.

Bør denne type litteratur velges vekk, eller har de noe godt ved seg, noe oppbyggende som gir enkelte lesere nye kunnskaper og opplevelser?

Det enkle svaret på dette spørsmålet er selvfølgelig ja. Eller nei. Eller hva det nå er man må si for å få frem at man bør lese det uansett.

Jeg har sagt det før, og er ikke redd for å si det igjen. Det viktigste er at folk leser. Deretter kan man forsøke å åpne nye dører for dem. Eller enda bedre, gi dem verktøyet sånn at de selv ønsker å åpne nye dører.

J K Rowling. Harry Potter. Litteratur? Vel... Mer for underholdning enn for dyp ettertanke, iallefall. Men ingen bør få lov til å glemme at den damen alene har gjort mer for LESINGEN enn de 10 mest LITTERÆRE foratterne tilsammen.

Og faktum er at alle må begynne et sted. Det er ingen (eller iallefall veldig få) som plutselig en dag, som et resultat av en sen 30-årskrise, plutselig finner ut at de må lese Dostojevskijs samlede.

Det er nok heller flere som har funnet ut, etter mange år med lesing, at man kanskje skal sjekke ut etpar av de russiske klassikerne også.

Derfor blir det veldig feil om vi skal leke litteraturpoliti, og fortelle folk som er på vei inn i litteraturen at den veien de har valgt er FEIL. "Bare idioter bruker den døren".

Det viktigste er at folk leser. I dagens samfunn begynner dette allerede å bli mangelvare. Lesere, altså. (Noe som er lett å se om man ser på hvordan ulike debattanter formulerer seg. Du må lese for å kunne skrive. (Ok, du måtte det for noen år siden, iallefall. Idag holder det normalt å ha tilgang til et tastatur og ha "behov for å uttrykke seg" Noe som går ut over kvaliteten, selv om kvantiteten holder seg)).

Hvis vi som litteraturpoliti sperrer den veien folk ønsker å bruke for å tilnærme seg litteraturen, så ender vi opp med enda flere kulturelle analfabeter (det er de som ville lest det ordet som anal-fabeter), og det er vi ikke tjent med om vi vil ha en litterær utvikling. (Eller en utvikling innen litteraturen).

Vi trenger rekrutteringen. Ikke stopp den!

Fordi jeg er en veldig beskjeden person i virkeligheten. Derfor er det en stor frihet å gjemme seg bak et kallenavn på nettet og si det man vil. Er ikke så flink til å diskutere i virkeligheten med mange forskjellige folk for har lett for å bli nervøs og begynner å stamme og stotre istedet for å si noe "fornuftig",derfor er det lettere å gjemme seg bak et kallenavn og annet bilde og si ting man vil si på en lettvint måte. Det er nesten umulig å stamme eller bli nervøs ved et tastatur :)

På facebook står jeg frem med fornavn og etternavn og har kun lastet opp et bilde av meg selv som jeg bruker som profilbilde. Andre bilder der fins ikke. Jeg liker ikke å stikke meg frem overalt, og på facebook kan man styre litt ting selv enn andre steder på nettet. Derfor velger jeg da å være anonym på andre steder enn facebook.

Dessuten tenker jeg på når jeg skal søke på jobber. At min fremtidige sjef ikke trenger å vite alt jeg gjør på fritiden og lage et inntrykk av meg bare pga av noen kommentarer fra forskjellige diskusjons og bloggforumer på nettet. Det samme med familie, slekt og venner. Jeg har ingen interesse for at de skal vite alt jeg foretar meg på nettet. Dessuten går de ikke glipp av noe spennende heller.

Noe vil jeg ha for meg selv uten at folk jeg kjenner skal blande seg opp i det.

Skuffet. Jeg gledet meg til denne boken i flere måneder, men ble rasende skuffet. Man trykker bare ikke naturfotobøker på matt papir. Det gjør fotografiene kornete og matte, og de har på grunn av sitt valgte mediumet tapt både skarphet, detaljer, intensitet, dybde, kontrast og den dramatikken råmaterialet i utgangspunktet sitter på. Blir trist når jeg forestiller meg hvor fantastisk disse bildene kunne ha blitt presentert.

Det hadde vert en helt annen visuell opplevelse å lese og bla i denne boken om fotografiene ble utgitt på glanset papir. Får håpe det er en feil som ble gjordt (det hadde vert interessant å vite), slik at det blir rettet opp i 2. utgave.

Det tok fra meg gleden ved hele boken, og jeg er langtifra noe pedimeter. Dyktig fotograf som har forringet inntrykket av bildene sine ved å velge feil papirkvalitet, og en eksentrisk tekst.

Tror jeg hadde likt boken bedre om fotografen selv hadde skrevet tekst til bildene sine (hva som helst), eller om Erlend Loe hadde tatt egne bilder til teksten sin (uansett hvor dårlige de hadde vert).

Det er bare noe ved hele boken jeg ikke helt får til å stemme. Jeg gir den karakter 3+. Kommer neste utgave på glossy papir, skal jeg gi den en ny sjangse og en karakter eller to opp...

Hadde ikke store forventningene, men satt som slukt og forelsket meg. En av de flotteste bøkene jeg har lest, og jeg kjente meg igjen i så mange meninger og avgjørelser at dette er en bok som skal forbli i bokhyllen.

Lurer på om det finnes en funksjon for å slette flere bøker samtidig? Det er småtungvint å slette dem én og én, spesielt når man automatisk blir sendt til profilen sin etter å ha slettet en bok. Dersom det ikke bare er jeg som har oversett en funksjon - kanskje det kunne lages?

Hvis du vil at andre skal kunne se boksamlingen din selv om de ikke er medlemmer her, kan du nå bestemme dette på http://bokelskere.no/bruker/innstillinger/.

Litt tungvint er det nok uansett, dessverre.

Du går inn på "din side" og "profil". Så trykker du på den bokhyllen i oversikten til høyre som du vil flytte bøker fra. Da får du opp alle bøkene som den bokhyllen inneholder.
Hold musepilen over en bok, hold ned venstre museknapp og "dra" boka over til den bokhyllen i oversikten som du vil flytte den til (bokhyllen blir farget oransje når du har boka/musepilen over). Slipp museknappen. Da har du flyttet én bok. så er det bare å gjenta...