Bokelskere.no

Ja, nå ser jeg det.
De blir ikke automatisk slått sammen om de har samme navn. Men om du vil bare ha én C-hylle - så er det jo bare å samle alle C-bøkene i den ene hyllen, og så slette de andre som da blir tomme og overflødige.
De kan slettes ved å trykke på den samme snakkebobla med blyanten, og så velge "slett bokhylle".

Gled deg til resten av Frederic Drum bøkene! Ps.det beste er å lese de i rekkefølge... Er enig i at det er en av de beste, men den beste er Mengele zoo! ( ikke Drum bok)

Tenk deg at du er i skolebarnsalderen. Du sitter i flyet med barn på rundt din alder, og plutselig skjer det noe dramatisk. Det er noe galt med flyet. Flyet styrter og lander på en ubebodd øy. Flykapteinen dør under sammenstøtet. Dere er barn som er nødt til å klare dere på egenhånd. Vil dere overleve eller kommer dere til å dø på øya?

Gisgis er den første Ralph møter på øya etter flyulykken. Gisgis er ikke hans ordentlige navn, men et kallenavn som medelevene hans har gitt ham. Gisgis er småfeit, ser dårlig og er et lett mobbeoffer. Han blir stadig sett på som det svakeste ledd. Sammen finner han og Ralph en konkylie. Konkylien viser seg senere for å være til nytte. Ralph blåser i den og flere unger på øya dukker opp. Fra da av blir konkylien ett viktig redskap til å samle de andre og holde møter. Og siden Ralph var den første til å blåse i den, erklærer han seg selv som den naturlige leder, men han finner fort ut at å være leder er ikke bare en lek.

For det er nemlig flere på øya som gjerne vil være leder. Jack er Ralphs rake motsetning. Mens Ralph er opptatt med å organisere flokken, og holde motet oppe om å bli reddet ved å holde bålet gående, vil Jack heller jakte, skaffe kjøtt og lage øya som en eneste stor lekeplass. Han liker ikke å bli kommandert og vil gjøre ting på hans måte. Dette skaper selvfølgelig splittelse og ubehag på øya. Snart blir alt håp, moro og spenning til et levende mareritt.

Jeg må si at jeg er skikkelig rød i ansiktet av skam over at jeg ikke har lest denne boka tidligere. Jeg har heller ikke sett filmen (kun traileren). Men har jo hørt mye om boka oppgjennom årene om hvor spesiell, rar og disturbing den er. Og etter at jeg endelig har lest den selv skjønner jeg nå hva folk mener. For dette er en meget spesiell bok. Husker at jeg kjøpte boka for noen år siden og han som sto bak disken sa at denne er utrolig spesiell og ganske original kan man si, og jeg må si meg enig med ham. Før jeg begynte å lese den tenkte jeg at dette var en lett og tynn bok jeg sikkert kom til å lese ut på bare noen dager, men der tok jeg grundig feil. For selv om boka er veldig lett og inneholder få sider, så er det et tungt innhold som trenger tid til å fordøyes. Det er mange partier å tygge på i etterkant før man fortsetter. For ofte tenkte jeg selv om hva jeg ville ha gjort hvis jeg var en av disse guttene. Hva ville min rolle bli? Jeg torde nesten ikke å tenke på det. Det er så vanskelig å forestille seg.

Jeg vet at dette er en noe tynn og diffus bokomtale fra min side, men jeg er så redd for å røpe for mye. Det er en bok som må leses for å forstå hvor fantastisk, gal og skremmende den er. Boka må bare oppleves. Jeg kan ikke beskrive hvor vanvittig og utrolig den er. På slutten måtte jeg bare flire litt. Det var ikke helt den slutten jeg hadde forventet, men den var langt i fra skuffende. Jeg sier det bare igjen. Fluenes Herre må bare leses for å forstå hvor unik den er. Og at dette er en debutantbok i tillegg er forbløffende! Så dette blir ikke den første og siste gangen jeg leser den for å si det sånn.

Jeg kom til å tenke på: En dame jeg kjenner, leser ikke bøker....denne hadde hun fått "hetta" av. Jeg er sånn: Dess tjukkere, dess bedre...vel, med forbehold, men er det ei god bok...vel da blir jeg helt fortvila når det nærmer seg slutten, må legge den "bort" litt, liksom! :) Sikkert mange som meg, derute i cyberspace.

Dette burde være en egen kategori. Hører ikke hjemme i 'diskusjoner om litt av hvert'.

Interessant fenomen det der! s Synes faktisk det er artig, men dog så irriterende. HAr jeg først funnet en "god" forfatter, så blir jeg kjempeglad når jeg finner en ny bok av denne....men fy så irriterende når jeg kommer hjem og skal lese den.

Å ja, mye mye mindre. Hadde noen spurt meg den 15.03.2009, hadde jeg svart dere 0 sider. Først i mars 2009 oppdaget jeg denne fantastiske bokverdenen. Hvorfor har jeg ikke fattet dette tidligere. Jeg har jo gått glipp av så mye!! Jeg kjøpte min første bok, og ble helt dratt inn i en annen verden. Hadde aldri før orket, eller hatt ro i meg til å sitte å lese en hel bok. Mine tall blir derfor følgende: Jeg har lest i snitt 23 sider pr dag. På 630 flotte bokdager har dette blitt tilsammen 14611 sider:( Snittet pr bok ligger på "hele" 504 sider. Hey, jeg er jo helt der oppe i tetgruppa på snitt:))

Jeg aner ikke hvorfor, men hver gang jeg leser en Harry Hole bok så tenker jeg på Viggo Mortensen. Jeg ser for meg ham som Harry Hole.

"Enhver skaper selv den bok han leser." Ragnar Rudolf Eklund

"Det beste med en god bok er ikke de tankene den inneholder, men de tankene den skaper." Ukjent

"Bøker er de stilleste og mest trofaste venner, de er de mest tilgjengelige og kloke rådgivere, og de mest tålmodige lærere." Charles W. Eliot

I utgangspunktet en veldig god bok, og selvfølgelig også en viktig bok. Men det at den er så gjennomsyret av subjektive meninger gjør at den taper seg. Da snakker jeg ikke om når de skildrer overgrepene mot den palestinske befolkningen, men de delene av boken som det kommer veldig frem at de er palestina-venner. Og det skal de selvfølgelig få lov til å være, men skildringene og opplevelsene deres hadde vært nok uten at de må vise så ettertrykkelig at Israel var den slemme parten her. Det er noe de fleste var enige i fra starten av i akkurat denne konflikten. Startet med å synes synd på palestinerne og endte opp med å være irritert over all den palestina-vennlige propagandaen.

Denne stod i bokhylla hjemme i en kjedelig utseende, lyseblå utgave fra 60-tallet. I 12-13 årsalderen åpnet jeg den på slump, ble sugd inn i historien fra første linje og slukte den på kort tid. Leste den en drøss ganger i de tidlige tenåra. En fantastisk historie om justismord, hevndrømmer, lidelse, action, fluktforsøk på fluktforsøk og til sist velfortjent frihet.

Sannhetsgehalten i Charriéres memoarer har vært trukket i tvil, men som de sier: Når du må velge mellom sannheten og en god historie...

Nærmer meg slutten av min første Jo Nesbø. Må innrømme at jeg er litt skuffet. hadde ganske høye forventninger, er jo så mange som er helt hekta.

Synes det er så mye som ikke har noe med mordet og løsningen av mordet å gjøre. Er ikke en slik "klarer ikke legge fra meg -bok" som krim ofte er..

Ondskapen er en av de sterkeste bøkene jeg har lest. Jeg syns den er helt fantastisk, og for meg er den en stor klassiker. Har man ikke lest denne, har man gått glipp av et stort stykke god litteratur.

Dawkins er vel verdens best kjent og mest leste ateist idag. For meg var den av de bøkene jeg stadig nikket til under lesingen og som jeg la fra meg med et tilfreds sukk da jeg var ferdig med den. Glitrende god, etter mitt syn.

Jeg synes det er så fantastisk at Dumas, som jo skrev ren underholdningsbøker, fortsatt holder mål! Er veldig glad i Monte Christo, selv om jeg har Den sorte tulipan som favoritt. Fantastiske bøker - de tre musketerer skårer høyt.

Jeg fikk låne Sony-lesebrettet til en venn av meg et par uker. Jeg ser at den helt klart er kjekk å ha i forhold til å kunne ta med seg mange bøker uten å bære tungt, men 6"-skjerm blir litt lite for meg, mens 10" blir litt mye tror jeg.. :-/ Mulig det funker bedre med flere bokstavstørrelser å velge i enn bare tre?

Liker at den er liten og kjekk med god lagringsplass. Liker ikke å gå rundt og være redd for å ødelegge den ved å dra den med meg overalt, som jeg jo gjerne gjør med bøker. Liker heller ikke at jeg må velge mellom liten skrift og passe mengde tekst, eller passe stor skrift. (Kjedelig å bla hele tiden!)

Såååå.. Foreløbig holder jeg meg til papirbøker. Kanskje neste år og neste generasjon lesebrett?

Drittbok. Folk må ha utrolig kjedelige liv når de lar seg lure av denne liksomfilosofiske boken. Kan noen forklare meg hvorfor folk elsker denne så høyt?

Les i vei, du din herlige kommunist. Jeg spår at det kommer til å gå deg som det gikk din kone og Hamsun: Du kommer til å synes det er BÅNN DRIDEN kjedelig om du leser det igjen. Litterær surrealisme synes jeg er like uinteressant som en tur på Ikea, og er det en ting denne romanen ikke var for meg, så var det underholdende (med unntak av i kortere passasjer hvor den gnistrer til). Desto mer jeg tenker på sånne romaner som Mesteren og Margarita - alt det der helsikens allegoriske tøyset - jo mer får jeg lyst til å gå turer på høyfjellet og se ørnen seile over hodet.