Bokelskere.no

Jeg har akkurat flytta og egentlig aldri tenkt over hvor mye bøker jeg har. Jeg hadde tre små hyller og en stoooor hylle stapp fulle, og etterhvert som jeg kjøpte nye bøker, så havnet de i en haug på gulvet inne på roterommet. Så ble alt pakket ned og flytta hit, og jeg tenkte at to store hyller og en liten hylle skulle holde. Men der var jeg optimist gitt. Hyllene er nå fyllt til randen, og enda ligger det bøker i store hauger på toppen, ved siden av og enkelte hyller har dobbelt lag med bøker. Heldigvis har mamma noen hyller stående jeg kan få. I en annen farge enn de jeg har, men det er hyller så da går det greit.

Så jeg skrev på statusen min i går da jeg oppdaget dette at jeg har innsett at jeg har alt for mye bøker (og dvd'er) og kan ikke si annet enn at jeg er "sjokkert" over folks reaksjon. De sa nemlig at jeg skulle selge og gi dem bort!!! Men atte... det er skattene mine jo! Greit jeg har alt for mye bøker, men ikke søren om jeg vil kvitte meg med noen. Noen som kjenner seg igjen?

Kan man få for mange bøker.? Skjønner problemet med plassmangel men det finnes så mange bra løsninger , som smarte bokhyller, kaste ut noen andre ting ,lage spennende loft, ha et ekstra bibliotek på hytta osv. Bøkene mine skiller jeg meg ikke av med. Jeg har tilogmed et mini mini bibliotek i garderobeskapet på jobben min.

Jeg ville ikke kvitte meg med en eneste bok - FØR. De siste åra (etter at jeg fikk barn) har jeg innsett at det evige rotet skyldes for mange ting, bl a bøker, og jeg prøver å kvitte meg med ting jeg ikke trenger - f eks bøker som jeg ikke engang likte, som jeg aldri kommer til å lese igjen.

To tiltak sist uke: Rask gjennomgang av fem bokkasser på loftet resulterte i en pose bøker jeg gjerne kan gi bort. Skal sende ut en mail til lesende kolleger.

Handletur på Ikea i går - kom hjem med en skikkelig godbit, nemlig høye, lyse Billy på 2,02 m. Han skal bo på loftet og ta seg av bøker der, har jeg tenkt. Har haugevis av chick-lit-paperbacks som jeg av og til kan lese igjen, men som det ikke er så farlig med, og som derfor kan være i loftsboden.

Egentlig liker jeg min nye metode - å beholde de bøkene jeg virkelig synes er gode! Før tror jeg nok jeg tenkte litt på å vise hvem jeg var via bokhyllene - men dessverre var det vel egentlig heller sjelden kjekke menn kom på besøk og forelsket seg i mitt dype, reflekterte og vakre indre ut fra de spennende og imponerende bokrekkene.... :)

Jeg kaster heller ut sofaen og andre "overflødige møbler" enn å kvitte meg med bøkene og bokhyllene mine.
Nå har jeg nettopp snekret opp noen nye hyller og fått litt mer oversikt her.
Klar for ny bokhøst!

Gjett om!!! Men, jeg står på mitt og hevder med hevet hode at jeg har ikke en bok eller film for mye!!! Selv om det er trangt om saligheta. Kvitter meg ikke med en eneste en! :O)

Kjenner meg godt igjen. Eg har for mykje bøker og må gjere noko med det. Knallhardt arbeid å be ei bok reise til ei anna bokhylle. Prøver å tenkje på at andre blir glade og at det faktisk er nokre bøker eg aldri kjem til å lese om att. Det finst bøker som eg faktisk ikkje kjem til å sakne. Må innrømme det innerst inne...

For mange bøker? Nei, det tror jeg faktisk ikke er mulig. Og om noen skulle begynne å stille spørsmål om fulle bokhyller og stadig voksende boksamling, så får du bare fortelle dem at det finnes verre laster.

Kjenner meg så alt alt for godt igjen.. For og svare kort.. Bøkene er mitt dyreste eie :) Heldigvis har folk rundt meg skjønt det nå.. Så de har forstått hvorfor jeg ikke selger.. Låner også kun vekk til nermeste veninner jeg vet jeg kan stole ¨på. Som er fult klar over det er mine små babier :P haha

Så klart jeg kjenner meg igjen! Før kunne jeg ikke engang SE skrivebordet eller speilet mitt,så jeg fikk meg tre hyller til, men selvfølgerlig begynner de å bli litt småfulle nå de også. (Og jeg tipper at alle som virkelig elsker bøker skjønner hva jeg mener med "litt småfulle" ) Men EN ting jeg har insett, er: Du kan aldri ha for mange bøker, bare for liten plass :)

Hyllene mine er på bristepunktet. Så her en dag bestemte jeg meg for at hvis noe mer skal inn, må noe annet ut. Jeg gikk igjennom rubbel og bit og tok ut en fin haug med bøker jeg mener jeg ikke trenger å ha i hyllene - altså bøker som jeg kunne latt være å lese og som jeg iallefall ikke kommer til å lese en gang til. Ut gikk Da Vinci koden, bøkene om Arn, Det femte barnet av Lessing og mange flere. Alt ble sendt til nærmeste loppis. Ryddefreaken i meg frydet seg.

Ikke hør på dem, du - det finnes verre laster man kan ha...

He, he. Spørsmålet er vel heller: Hva er for mange bøker? Finnes det en grense? Jeg tror ikke det.

Var det ikke Hertuginnen av Windsor som sa: You cannot be too thin, too rich or have too many books? Vel, kanskje ikke det siste. Men faktum er at du kan ha for mye av allting, bøker inkludert. Her i huset lever vi på under 90kvm, og det er ingen plass til overflødige ting. Derfor blir også bokhyllene redigert sånn hvert 4. eller 5. år, og alle bøker som ansees for unødvendige, blir lagt ut på fortauet slik at noen andre kan plukke dem opp og få glede av dem.

Nettopp, vi bor på ca. 70 kvm, og det er ikke mulig å ta vare på alle bøkene så fort som nye kommer inn i heimen her. Men jeg må rydde oftere enn deg, da. Prøver egentlig å kvitte meg med de bøkene jeg ikke kommer til å lese igjen litt mer etter hvert som jeg leser dem nå.

HVOR BOR DU!!!

Hå, jaså - der var det en som øynet muligheter for en skattejakt! :-D

Bøker som bare ligger på fortauet og venter på deg :-)))))

Jeg bor i Encino, en forstad til Los Angeles, hvor det er sommer hele året slik at katten kan gå barfot og huset står ute om natten.

Oi, oi - og så trigger du oss på denne måten :-)

Eia var vi der, er det en eller annen som har sagt.

Dort wo Du nicht bist, dort ist das Glück.

Uttrykket er opprinnelig i fra salmen "Jeg synger julekvad." Norsk tekst Magnus B. Landstad, fant jeg ut etter litt googling.

Resiterer siste verset:

Hvor er vel glede
slik som høyt i himmelrik,
hvor alle engler kveder
en ny og liftlig sang
og frem for tronen treder
til Guds basuners klang!
:/:Eia, var vi der! :/:

Legger til at den er skrevet på 1300-tallet.

Og han Martin Luther levet nok litt senere enn det. Den opprinnelige sangen het In Dulci Jubilo, og teksten var en blanding av middelaldersk tysk og latin. Senere ble den oversatt til flere språk, og det er mulig at Martin Luther skrev et ekstra vers en gang. Men originalen ble skrevet av Heinrich Seuse. Skal jeg være helt ærlig, så vil jeg heller være i Encino enn i himmelrik akkurat nå. Har liksom aldri hatt noen forhåpninger til livet etterpå. Som Audrey fforbes Hamilton sa til presten da han lovet hennes belønning hinsides: I'd rather have it now, thank you!

Jeg fant ut at Martin Luther oversatte den fra latin til tysk i 1533.

Takk. Jeg sløyfa Martin Luther, men Landstad sto for oversettelsen, det kan vi være enige om.

Det var noen ord som falt ned i hodet mitt, og så søkte jeg å finne opprinnelsen.

Enrico høres veldig bra ut. Vi har det best når vi finner roen der vi er, og himmelrike kan i alle tilfelle vente.

He-he, bor han ikke i Los Angeles, da?

Finner du det ut, blir jeg med!!