Bokelskere.no

Vi hadde vel alle en eller annen gang i livet trengt en katt av Bob sitt kaliber i vårt liv. Dette er en herlig historie om en stor kattepersonlighet og om hvordan dyr og menneske påvirker hverandre. Jeg håper Bob og James får et langt liv sammen og at deres historie kan varme mange hjerter.

Å..det er ein av dei finaste bøkene eg har lest på lenge! Morsom,trist ,glad,vemodig,sår og vakker.Om ein uendelig kjærleik til ein pappa som var det beste han kunne.

Her er det så mange fine dikt, at jeg kommer ut av tellinga.

Dette er ei forteljing om korleis familien Joad, ei jordbrukarfamilie frå Oklahoma, mister jorda si under depresjonen på 1930-talet og let seg lokke til å dra til California for å ta seg arbeid der. I California viser det seg likevel å vere nærmast umogleg å få arbeid, og familien drivast ut i desperat fattigdom tilliks med hundretusenvis av andre som er i den same situasjonen.

Miljøskildringane i boka er fantastiske. Alt frå naturskildringar, skildringar av hus, bilar og andre gjenstandar, opplevingane på landevegen (Route 66) på veg til California, buforholda og stemninga i teltleirane til dei arbeidssøkande, alt er så levande framstilt at ein nesten har kjensla av å ha vært der etter at boka er ferdig. Eg likte også godt skildringane av lokal skikk og bruk, til dømes slik som at mannfolka satte seg på huk medan dei diskuterte, eller slik som overtrua om å legge ein kvass gjenstand under madrassa til ei fødande kvinne.

Steinbeck viser også eit tydeleg sosialt og politisk engasjement gjennom boka. Sympatien for kampen til dei arbeidssøkande er tydeleg, og den nådelause handsaminga av arbeidarklassa malast ut med brei pensel; mekaniseringa av landbruket fortrenger småbøndene, handelsstanden skor seg på desperate økonomiske flyktningar, dei store fruktdyrkarane tek kontroll over heile verdikjeda og skvisar landarbeidarane på timeprisen, og forsøk på å organisere arbeidarane blir slått knallhardt ned på. Ein skal vere kanske kald for å unngå å kjenne på ein rettvis harme over Joad-familien og dei andre sine levekår.

Framstillinga av gode arbeidarar og onde marknadskrefter er likevel veldig polarisert. Det hadde vært lettare å vurdere dette aspektet av boka dersom ein hadde lest seg opp litt på samfunnstilhøva på 1930-talet frå andre kjelder, noko eg ikkje har gjort, men eg har ei kjensle av, eller kanskje heller eit håp om, at biletet var litt meir nyansert enn det som gjeng fram av denne boka. Nei, eg tviler på ingen måte på at det var djupt urettvise forhold, men det er årsakene eg tenker på.

Eg las denne boka under Lillevi sin felleslesing av Steinbeck haust/vinter 2013/2014, det har vært veldig inspirerende å følge med på diskusjonane om boka undervegs.

Vi har ikke noe politi her inne; men vi har en masse "synsere". Og i et diskusjonsforum må man forvente at folk tar opp spørsmål de er opptatt av, både når det gjelder litteratur og når det gjelder bruk av nettstedet. Jeg synes du har bidratt positivt og forholdt deg konstruktivt til denne diskusjonen, selv om jeg ikke er enig med deg. Bare fortsett å blogge og lenke og bruke Bokelskere slik det passer for deg, - ingen kommer til å svarteliste deg av den grunn.

Har tenkt på det jeg også Tone, at brukerne her inne er veldig forskjellige. Noen skriver ikke noe i det hele tatt- kanskje de aller fleste medlemmene her. Og er det noen som bryr seg så mye med det? Eller med dem som bare triller terninger? Hva hadde nettstedet her vært uten alle de som aldri kvitrer en setning?
ER det da så ille at noen legger inn blogglinker? De bidrar da i alle fall med NOE..som hvem som helst fritt kan se inn i eller ikke..

Skuffende bok - etter all lovende omtale. Ble fenget av baksiden og bestemte meg for at DENNE må jeg bare lese. Vel.... jeg leser og leser, men som mannen min sier; når du sovner i boka er den ikke spennende.

En utrolig vond, men samtidig god bok. Absolutt å anbefale!

Dette har vore diskutert her fleire gonger tidlegare. Eg skjønnar ikkje kva som er problematisk med å klikke på ein lenke og lese omtalen på ein bokblogg. Når eg vil lese om ei bok, brukar eg heile internettet, ikkje berre bokelskere.no. På same måte som når eg vil lese om ein film, og søkjer informasjon fleire stader.

En varm og ikke minst nyanserende bok med et hint av spenning. Gjennom å bruke boken til å fortelle om seg selv ved siden av opplevelsene med katten som strengt tatt innehar rollen som hovedperson i den, har jeg fått bredere kunnskap om hvordan ett menneske kan havne på utsiden av samfunnet - dessverre! Jeg vil dessuten aldri se på katter på den samme måten som tidligere etter å ha lest denne boken, jeg vil både elske og ønske dem enda høyere enn før. Bokorm eller ikke, les denne boken! Den vil gjøre deg godt.

Virkelig ingen "høydare" - fort lest og fort glemt.... Oversettelsen er så irriterende dårlig at jeg lurer på om den er like dårlig på originalspråket. På bokomslaget er den omtalt som "årets mest fantastiske bok". Den som kom med den uttalelsen kan ikke ha lest mange bra bøker det året!

"En helt annen historie» er den andre boken om Gunnar Barbarotti og er en intelligent kriminalroman. Håkan Nesser skriver med stor humor og voksen klokskap, uten tilgjorte fakter eller påklistrede litterære pretensjoner. Han skriver inspirerende godt, og selv om han mot slutten gjør en del overraskende vridninger for å få plottet til å henge i hop, er dette en mesterlig kriminalroman som man blir fornøyd av å lese. Det er verdt å følge Gunnar Barbarotti videre.

Dette var en fin bok, og jeg syntes den var mer helhetlig en toern (Alle vil hjem. Ingen vil tilbake). Likevel føler jeg at Flatlands fine språk og dyktige komponering blir brukt på å mate ut et miljø og tema som hun har dekket godt i de tidlige bøkene i serien. Selv om Ranghild, "hjelperens" rolle gir et nytt perspektiv til historien synes jeg ikke det blir helt nok. Ønsker meg en ny bok fra Flatland, med et nytt miljø og nye temaer. Tror vi kan få noen virkelig gode romaner fra henne i fremtiden!

Historien om Lille Tre og hans besteforeldre fikk meg til å felle noen tårer, men boka var fantastisk morsom og jeg lo høyt for meg selv flere ganger. Lydbok-versjonen lest av Nils Johnson var veldig bra og anbefales virkelig!

Mange år sidan eg har lest den nå, men framleis smiler eg når eg tenker på den... Lille Tre er vel 5 år og nett blitt foreldrelaus når me møter han og igjennom hans auger får del i kvardagen han har med besteforeldra og korleis dei lærer han å vera ein indianar, lære han indianerane sin historie og lære han å forstå og respektere naturen. At det er gjennom denne litle guten sine auger me får sjå livet deiras gir fortellinga ein naiv og munter tone og når han vert henta og sendt på barnehjem så gjer denne vinklinga fortellinga berre endo sårare. Virkelig ei bok alle burde lesa.