Bokelskere.no

Når jeg leser denne tar jeg meg selv i å savne både van Veeteren og Barborotti. Jeg skal fullføre bare på f.., men denne forekommer meg å være seig som bikkjeskinn...

Alt jeg hittil har lest av samme forfatter overgår denne!

For en nydelig bok, jeg ble helt rørt. Jeg som er dyr elsker og har fire katter, kunne kjenne meg så godt igjen i boka i forhold til katten oppførsel. For en rørende bok, måtte lese hvordan det gikk videre rett og slett. En bok som det er lett å bli glad i. Greit språk og historien vil jeg lenge huske. Boka sender ut viktige budskaper, som flere bør å tenke over. For min del blir det terningkast seks, boka hadde alt jeg ser etter i boka. Den fenget meg og hadde et troverdig tema.

Jeg har akkurat begynt på boka, etter at jeg har kost meg med krim i hele sommer. Snø vil falle over snø som har falt tiltaler meg veldig! Kjenner på meg at dette blir en favoritt i høst. Elsker fortellerstemmen og melankolien!

Dette er en skikkelig feelgood-historie om vennskap, tilfeldigheter, en mann og katten hans. Boken skiller seg ikke ut med dansende bokstaver og språklige krumspring. Det er rett og slett bare en fin historie som er samlet mellom to permer. I dette tilfellet er det mer enn godt nok.

Likte du Marley and me, vil du nok sette pris på fortellingen om James og Bob også.

Jeg likte også denne boken. Den åpnet meg til Levi Henriksen verden. Spesielt de korte julefortellingene er veldig gode. Mye melankoli

He, he. Jeg er veldig glad i Rebecca fordi jeg synes den er så godt skrevet. Og jeg har lest den noen ganger i årenes løp. Og jeg er enig med deg. Jo eldre jeg blir, jo mer har jeg lyst til å filleriste jenta så hun ikke er så forbasket passiv hele tiden :D

Hovudpersonen i 1964 er tolv år gamal og bur i ei bygd på Vestlandet med systra, som er 15, konfirmant og svært klar til å flytta heimanfrå, broren som er like gamal som den yngste Bobsey-tvillingen og svært intelligent, faren som er omreisande i biblar, og mora som må avgarde på husmorferie. Året er 1964, og det er fyllt av ein vinter som ikkje ser ut til å ta ende, ein sommar som gjekk alt for fort og ein haust som kjem med store endringar.

Til liks med fleire andre Hovland-romanar er 1964 både humoristisk og lågmælt, sjølv om den tek opp mange store og vanskelege tema. Her møter ein bygdeoriginalar med alkoholproblem, born frå dårlege heimar, eit mistenkjeleg dødsfall, mental sjukdom, tankar om døden og ungdommeleg forelsking. Alt er fortalt frå tolvåringen sin ståstad, med både nærleik og kjærleik til dei omtalte menneska, og distanse til dei alvorlege hendingane. Hovland skriv i forordet at han valte året 1964 fordi det var eit år han ikkje hugsar, eit år han måtte rekonstruera frå botnen. Og det kan nok merkast i romanen òg, det er språket til ein vaksen som lyser gjennom forteljinga om tolvåringen, utan at det bryt verken med karakteren eller historia på nokon måte.

Folk har nok sine Hovland-favorittar, og eg har inntrykket av at Sveve over vatna (1982) er eit must for dei fleste. Eg har fått ein ny favoritt, 1964 har den flotte blandinga av melankoli, dramatikk og optimisme ein leitar etter i sommar-bok - eller haust-, vinter- eller vår-bok, for den del. Alt pakka inn i Hovland sin turre humor og reine, enkle prosastil.

Fyrst publisert her

Jeg tror jeg er nødt til å gi en 6-er her. Boka har alt ei skikkelig god bok må ha. Spenning, troverdige karakterbeskrivelser, et psykologisk sterkt handlingsmønster samt et sceneri forfatteren virkelig klarer å ta oss med til. Johan Theorin scorer høyt i samtlige av disse punktene. Romanen avanserer til en psykothriller, utviklingens langsomhet og alle de vakre, men faretruende Öland-skildringene til tross. Til og med hovedpersonens vrangforestillinger og spøkelsesopplevelser får etter hvert sin realitetsnære forklaring. Det er ikke minst skueplassenes dystre og skumle tendenser som gjør svenske kriminalromaner så populære ute i Europa. Her har vi perfeksjonismen! Østersjøens langstrakte øy i vinterdrakt samt de mørke familiesagaene gjennom fyrenes nesten 200 år gamle historie klarte imidlertid ikke noe annet enn å vekke min egen lyst til en vintertur dit…

Jeg leser også denne boka nå. Etter "Turen med Charley" av John Steinbeck ble det veldig interessant hvordan den samme turen arter seg femti år etter. Bortsett fra forfatterens stadige kommentarer til Charley's troverdighet, er det ei fin bok. Men, som Steinbeck selv nevnte, så kommer man i kontakt med folk når man har hund. Det var nok lettere å vekke interesse hos folk langs veien før enn nå. Eller . . er det noe annet som har endret seg. Skulle jo tro man verdsatte nye fjes i de områdene som nevnes her.

Denne boken er vidunderlig! Jeg får aldri nok av Anna Gavalda. :-)

Jeg har på mange måter fått en ny "venn" i Geert Mak. Først mursteinen "Europa", så rundturen i Steinbecks hjulspor. Her handler det om sistnevnte.

Det er greit å utbasunere sitt antiforhold til storebror på den andre siden av havet, men man bør vite hvorfor. I de 50 årene som har gått siden Steinbeck foretok sin tur med Charley, har det USA vi lærte å kjenne blitt en fattig overvektig fetter. Mak beskriver dette på en utmerket måte. Riktignok kan det aldri bli lystig lesning...

I framtida blir det nye supermakter å irritere seg over - USA har mer enn nok med problemene på eget kontinent.

Dette er en periode som interesserer meg og et par av bøkene dine har jeg lest, dessverre på norsk med dårlig oversettelse, og så har jeg bøkene til C.J. Sansom stående. Gleder meg stort til å ta fatt på ham. Richard Herrmann har skrevet fornøyelig om noen av disse fargerike personlighetene, og det er jo akkurat det som gjør perioden så interessant, tenker jeg.

Artig skrevet, full av gode historier :-) Dette var en bok jeg ikke kommer til å glemme.

En meget god bok. Spennende å lese om punkmiljøet/tiden. Hver person var skildret med overbevisning og trovedighet. gleder meg til å lese resten av forfatterskapet. Dette var min første bok av Egan.

Denne var kjedelig. Fikk ikke følelsen av det det var de samme personene som var med i Stolthet og fordom av J. Austen. Navnene var likt, med det var alt.