En overflødig kvinne
av Rabih Alameddine (forfatter) og John Erik Bøe Lindgren (oversetter).
Cappelen Damm 2012 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788202384630
EAN 9788202384630
Omtalt sted Libanon
Språk Bokmål
Sider 271
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 11 6 4 0 0Bokomtaler
En velskrevet bok, med mange litterære referanser i denne boken om en eksentrisk 71 år gammel kvinnelig oversetter i Beirut, som ved bruk av feil shampoo fikk håret farget blått. Jeg ble svært overrasket da jeg mot slutten av lesingen oppdaget at forfatteren er en mann. Han skildrer kvinneverdenen slik bare en som har tilbrakt mye tid blandt kvinner kan skildre den.Kan anbefale denne til alle som elsker litteratur, og har kjent på hva ensomhet er.
herlig fortellerkunst av forfatteren. Koste meg med denne.
Ei historie og ein forfattar med mange gode idear og frisk fantasi, men for meg vart det ingen "levande" hovudperson ut av dette. Eg syntes det vert eit konstruert menneske - som eg ikkje kan tru ordentlig på. Referansane til annan litteratur blir også for overdriven, jfr s. 210 der ho skildrar mora sine føter: "Hun pleide å ha de sterke bena til hvem som helst av Javier Marias' kvinnelige romanpersoner"...Dette syntes eg blir jålete.. Eg likar betre dei partia der forfattaren ikkje trekkjer inn andre sine skildringar, men brukar sine eigne ord. Mange morsomme scener - td korleis damene i blokka lever side om side med kvar sine hemmeligheiter og problem. Eg skriv også inn eit sitat der eg syntes forfattaren er på sitt beste: Der Aaliya går i dei små bakgatene i Beirut.
Boken ga meg en fin leseopplevelse. En bok jeg nok kan lese om igjen når det er gått en tid. Et innlegg om boken kan du lese her: Link til innlegget
Aaliya bor i Beirut. Hun er 72 år, har blått hår, og er litt smågal - i hvert fall i følge familien og naboene. Heldigvis valgte hennes mann å skille seg fra henne etter kort tid, og hun har levd lykkelig alene med bøkene sine siden. Aaliya er en leser av rang, og i tillegg er hun oversetter, men det er det bare Aaliya som vet...
En interessant, lærerik og til tider morsom historie. Mulig man får mer ut av boken ved å være litt over snittet belest, da Aaliya til stadighet henviser til kjente forfattere og deres verker, men det er intet "krav".
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
LilleviSitater fra dette verket
Bente siterer En overflødig kvinne av Rabih Alameddine (side 27)
00:28, 8. desember 2012 2 har det som favoritt.
Med andre ord tror de fleste av oss at vi er den vi er på grunn av avgjørelser vi har tatt, på grunn av hendelser som har formet oss, på grunn av valgene til dem omkring oss. Vi tenker sjelden på at vi også formes av avgjørelsene vi ikke tok, av hendelser som kunne ha skjedd, men som ikke gjorde det, eller av vår mangel på valg, for den saks skyld.
Gerd siterer En overflødig kvinne av Rabih Alameddine (side 177)
21:07, 8. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg liker outsidere, skygger som vandrer gjennom de spindelvevbefengte salene i det fortapte slottet der livet må leves.
Gerd siterer En overflødig kvinne av Rabih Alameddine (side 174)
20:59, 8. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Bena mine, det ene prøver å gå fortere enn det andre, fører meg bortover en sidegate. Til forskjell fra hovedgatene som skjærer seg gjennom byen med kjøttøks, kaster denne eldgamle nokså mye på hoftene. Den forhandler med nabolagene, den kjøpslår, gir og tar.
Bente siterer En overflødig kvinne av Rabih Alameddine (side 12)
00:02, 8. desember 2012* Ingen har det som favoritt.
Det er lenge siden jeg overga meg til et blindt begjær etter det skrevne ord. Litteraturen er min sandkasse. Der leker jeg, bygger fort og slott, tilbringer herlige timer. Det er verden utenfor lekegrinden som volder meg bry. Jeg har rolig tilpasset meg - men ikke på noen konvensjonell måte - denne synlige verden, slik at jeg ubesværet kan trekke meg tilbake til min verden av bøker. For å forfølge metaforen: Dersom litteraturen er min sandkasse, så er den virkelige verden mitt timeglass - et timeglass som tømmes korn for korn. Litteraturen gir meg liv, og livet dreper meg.
Vel, livet dreper alle.
Bente siterer En overflødig kvinne av Rabih Alameddine (side 21)
00:21, 8. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Fra Pessoa: "Å, det er savnet av ham jeg kunne ha vært som skremmer og splitter meg."
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Har forundret meg hvor mange det egentlig er. Dette er bare et utvalg av alle jeg har snublet over.
Liker å kunne se, på enkel måte, hvilke og hvor mange bøker jeg har fått med meg i løpet av ett år. Synes ofte at jeg får lest alt for lite, men når jeg ser listene mine har det jo blitt noen bøker. Likevel - skulle gjerne rukket så mye mer!
Bøker lest i 2020
03.10.2020 ble det lånt første bok på bokstav A på biblioteket.
Jeg hopper over bøker jeg har lest før og husmorporno
Andre utgaver
-
1.
-
2.
