På flyplassen i Las Palmas finnes en butikk med bøker oversatt til norsk. Min skepsis til bestselgere til tross, jeg valgte på må få En overflødig kvinne, i pocketutgave til en stiv pris. Leste to – tre sider mens jeg ventet, og hadde det ikke vært for utsikten til fem og en halv time ombord uten lesestoff, hadde jeg vel latt den bli liggende.
Men for en positiv overraskelse! Vel halvveis vil jeg si at dette er en underholdende og velskrevet bok. Jeg-personen er en 72 år gammel eksentrisk kvinne, en lidenskapelig bokelsker og oversetter. Hun forteller, med selvironi og selvinnsikt, om sitt liv og det å eldes. Vi får innblikk i kulturen i Beirut/Libanon og borgerkrigen på 1970-80-tallet.
Boken er full av litterære referanser som burde appellere til enhver bokelsker. Blant annet er en av mine favoritter, Fernando Pessoa, hyppig gjestet. Hør bare på dette: «Å, det er savnet av ham jeg kunne ha vært som skremmer og splitter meg». Eller fra en annen forfatter: «Noen måtte lese Eliots The Waste Land mens gløden av et brennende Sabra lyste opp i Beiruts horisont». (Sabra, sammen med Shatila, er flyktningleire som ble massakrert av Israel på 1970-tallet). Måten jeg-personen knytter forfatterne (for meg både kjente og ukjente) til hendelser i sitt eget liv og til Libanon på, vekker min nysgjerrighet og interesse.
Jeg ser at boken har fått litt blandet mottakelse av bokelskere og er spendt på hvordan den utvikler seg videre.
Viser 2 svar.
Rett inn på ønskelista! Har tidligere lest Hakawati av samme forfatter og likte den svært godt!
Har lagt Hakawati til ønskelisten! Skal si folk har ulike oppfatninger om denne forfatteren.
Hører gjerne hva du synes når du får lest En overflødig kvinne, Marit.
Sist sett
