Tekst som har fått en stjerne av Tom-Erik Falla:
Viser 21 til 40 av 188:
Veldig spennende,og bra skrevet. Den er vel litt i overkant fantasifull og konspiratorisk, og derved litt mindre realistisk, men absolutt noe av det bedre når det gjelder norsk krim.
Øystein L siterer Den evige ilden av Ken Follett (side 271)
22:55, 27. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
I kirkens øyne var Bibelen den farligste av alle bannlyste bøker, især oversatt til fransk eller engelsk, og med merknader i margen som forklarte hvordan visse avsnitt beviste riktigheten i den protestantiske lære. Prestene hevdet at vanlige folk ikke var i stand til å tolke Guds ord riktig og trengte veiledning. Protestantene hevdet at Bibelen åpnet folks øyne for prestestandens feil. Begge sider så det å lese Bibelen som hovedsaken i den religiøse konflikten som herjet Europa.
Øystein L siterer Den evige ilden av Ken Follett (side 196)
23:23, 25. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
«Når en mann er forvisset om at han kjenner Guds vilje, og er fast bestemt på å utføre den, samme hva det koster, er han det farligste mennesket i verden.»
Under en middag på Akershus festning, blir Fredrik Beier kontaktet av journalist Benedikte Stoltz. Hun spør ham ut om faren og hans fortid, noe Beier vet null og niks om. Benedikte er på jakt etter en rapport som kan velte mektige samfunnstopper. Ikke lenge etter blir mannen som skrev rapporten funnet brutalt drept, og Benedikte er som sunket i jorden.
Ettersom etterforskningen skrider fram, får Fredrik Beier glimt av sin egen fortid. En hemmelighet han ikke har visst om truer med å komme til overflaten.
Bra slutt på trilogien om Fredrik Beier og Kafa Iqbal.
Ava som svar til Enna L :
14:11, 3. juni 2018 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
The shiny raindrop fell from the sky, through the darkness, toward the shivering lights of the port below.
«Macbeth» by Jo Nesbø
Evy-Janne Holtet som svar til Enna L :
16:52, 15. april 2018 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
Siden skulle han fortelle henne at historien deres egentlig begynte i Den kongelige ungarske opera, kvelden før han tok Vest-Europaekspressen til Paris. Året var 1937; måneden var september, kvelden kald for årstiden. Broren hadde absolutt villet ha ham med i operaen, som en avskjedsgave.
- Den usynlige broen, av Julie Orringer
Fantastisk god oppfølger til Og bakom synger skogene. Veldig gode skildringer av Dauingfjell. Jeg er bergtatt.
Min favoritt-roman av Jan Kjærstad var tidligere Normans område, nå tror jeg kanskje det er Berge. En viktig bok å lese - lurer på om den ikke burde hatt en oppfølger jeg?
Mer om denne i Reading Randi
Bjørg L. siterer Veneziansk spaserstokk med elefanthode av Tor Åge Bringsværd (side 46)
11:00, 3. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Kurt Vonnegut: Jeg har grublet mye på hvorfor man skriver bøker, når presidenter og senatorer og generaler så allikevel ikke leser dem. Mine erfaringer fra universitetet har gitt meg en god grunn. Man skal fange folk før de blir generaler og senatorer og presidenter, og forgifte deres sinn med menneskelighet.
Fra essayet Litteraturens Chaplin, om Kurt Vonnegut.
Tone H siterer The remains of the day av Kazuo Ishiguro
06:28, 1. desember 2017 Ingen har det som favoritt.
Hva kan vi, når det kommer til stykket, få ut av alltid å se tilbake og klandre oss selv hvis livet ikke er blitt slik vi kunne ønske?...Hvilken hensikt har det å spekulere for meget på hva man kunne eller ikke kunne ha gjort for å styre den kurs livet slo inn på?
Bjarte Foshaug siterer Om tyranni av Timothy Snyder
00:02, 27. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Å gi avkall på fakta er å gi avkall på friheten. Hvis ingenting er sant, kan ingen kritisere makten, siden det ikke finnes noen fast grunn å gjøre det fra. Hvis ingenting er sant, er alt blendverk. Den feteste lommeboken betaler for de sterkeste lysene.
Hild siterer Slekters gang av Jan Kjærstad (side 345)
19:18, 23. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Man tror man har styring, har klar retning, men når man ser seg tilbake, er livet en sikksakkstrek med slump i hver vinkel.
Eivind Vaksvik siterer Havboka, eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider av Morten A. Strøksnes (side 224)
16:31, 22. november 2017* Ingen har det som favoritt.
Evolusjonen er blind og renner som en elv gjennom tiden. Den bryr seg ikke om taperne som blir borte på veien.
Eivind Vaksvik siterer Havboka, eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider av Morten A. Strøksnes (side 118)
19:58, 19. november 2017* Ingen har det som favoritt.
Bare vår galakse Melkeveien, som en en blant milliarder, er hundre tusen lysår i diameter. Den fjerneste galaksen som romteleskopet Hubble har oppdaget, er en dyprød flekk med det prosaiske navnet UDF j-39546284. Lyset derfra har brukt mange milliarder år på å nå fram til jorda. Hele galaksen kan ha vært kald og død i milliarder år allerede.
Vi fatter ikke slike avstander og tidsrom. Vi er skapt til å leve på jorda ut fra våre forutsetninger og forholde oss til trær, biler, skrivebord, fjell, dyr, båter og andre mennesker, ting vi kan skjønne og kjenne, enten de har glatt, ru, myk eller hard overflate. Havet, som vi forsestiller os som nesten endeløst, er knapt en dråpe i universet.
Karen Patricia siterer Verden som var min av Ketil Bjørnstad (side 42)
19:41, 16. november 2017 2 har det som favoritt.
Spørsmålstegnet er alltid nærmere sannheten enn utropstegnet.
Geoffrey siterer Den kapsejsade himlen av Stig Johansson
18:56, 15. november 2017 Ingen har det som favoritt.
Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att de var livet.
1968, Jan Guillou
Denne har jeg virkelig gledet meg til, men....
Hvor skal jeg begynne? Begynner med begynnelsen, Brobyggerne, som var første boka i forfatterens selvpålagte oppdrag i å skrive et århundrets historie. Den boka var helt fantastisk god, og han har fulgt opp med flere bøker av varierende kvalitet. Dette er den sjuende, og tittelen sier jo sitt. Jeg regna med, ut fra hva jeg vet om forfatterens ve og virke, alder og politiske ståsted, at han i 1968 var på hjemmebane. Vel, kanskje er det det som er problemet også. Vi følger Eric, oldebarnet til Oscar Lauritizen, som er jurist. Vel, forfatteren også har studert litt juss. Synes det var traurig og kjedelig, med dypdykk med venstreradikalt blikk i et par litt kjedelige saker. Med tanke på hvor mye som foregikk i verden, hvor mange trusler, krig og fred og sånnt som prega tidsbildet, hadde jeg forventa mye mer. Når det gjelder kriser, utvikling og familiekonflikter i den familien bokserien følger, var der også liten utvikling, så dere som følger serien og som har mye annet å lese på, kan trygt hoppe over akkurat denne boka.
Sist sett
