Tekst som har fått en stjerne av Tom-Erik Falla:
Viser 21 til 40 av 214:
Av og til blir man mørkredd når man ser hvordan unge mennesker kommuniserer med hverandre. De bruker ikke språket. De tror at man er utrivelig hvis man ikke skriver smileys og tre utropstegn. Av og til dropper de ordene helt og sender bare ubegripelige bilder til hverandre. Det virker som det pågår en slags infantilisering av det svenske skriftspråket som man virkelig ikke bare kan legge skylden på tenåringene for ........
Det har vært en sann og sitrende svir å lese Hekneveven! Jeg har måttet tøye lesingen og nyte boken i små porsjoner, - dels fordi språket og miljøskildringen var så fantastisk, og dels fordi den var så spennende! Jeg var jo så nysgjerrig på hvordan det ville gå, men samtidig gruet jeg meg til at den skulle ta slutt, så jeg måtte bare holde igjen, - jeg ville fortsette å være i den verdenen Mytting hadde skapt! Man kan bare bøye seg i støvet for hans evne til å lage stor litteratur av en historie som tilsynelatende kan virke som om den hører mer hjemme i «kiosk-litteraturen». Det som redder og bærer hele boken er språket, miljøskildringene og ikke minst forfatterens utrolige kunnskaper om alt fra veving og reinsdyrjakt til de første flyene. Historien har mange velkjente trigger-elementer – og de er deilige å kjenne på – , men man er aldri trygg på hvordan det vil gå! Overtro og overnaturlige elementer har en sentral plass i boken, og det kan nok oppleves som i overkant mye, men jeg svelger det rått, og tenker på at handlingen foregår i Vis-Knuts verden, - en mann som også hadde syner om hva fremtiden ville bringe, på linje med Hekne-søstrene.
Har hørt Hekneveven på lydbok. Nok en mesterlig skrevet bok av Mytting, her er det dramatikk og spenning fra første til siste side. I denne oppfølgeren til Søsterklokkene følger vi hovedsaklig Jehans Hekne, sønn til Astrid Hekne som vi fulgte i første bok, men vi følger også presten Kai Scweigaard og en ung mann som Jehans treffer på fjellet under reinsdyrsjakt....
Det er forfatteren selv som leser boka på dialekt, og jeg synes dialekten forsterket opplevelsen av at man faktisk befinner seg på Butangen Har prøvd å "høre sakte" , for dette er en bok man bare ikke vil ta slutt, samtidig som man er spent på hva som skjer videre.
Hekneveven. Lars Mytting.
Denne Lars Mytting er hel ved, altså. Før var Gudbrandsdalen for meg et gudsforlatt sted jeg måtte passe meg for å ikke bli tatt i laserkontroll på vei til og fra Oslo. Så las jeg Lars Mytting... Hel ved er forresten den eneste boka jeg ikke har lest av ham, men de andre har truffet meg skikkelig.
Denne boka er nummer to i en trilogi jeg håper varer evig. Søsterklokkene bør leses først, men boka står også støtt uten.
I Hekneveven følger vi presten Kai Schweigaard på sin søken etter en gammel vev. Jeg elsker prester i bøker, særlig når handlinga er lagt tilbake i tid. Her er vi i 1903. På den tida var ofte prestene de mest skolerte og kunnskapsrike i ut på bygdene. De kunne være kloke også, men det var ikke så viktig for kirka. Prester kunne både lese, skrive, kunne litt verdens historie, flere språk så det kunne lese aviser også fra utlandet. Noe ofte bare byfolk og noen storbønder kunne. Klasseforskjellene var store. Prester kan litterært med stor troverdighet flyte fritt mellom disse klassene, og med det være et naturlig samlingspunkt og fortellerstemme/perspektiv.
Forfatteren har en helt spesiell egenskap til å flette inn, ooops!!! Unnskyld; veve inn historiske viktige ting, tekniske detaljer etc, litt her og litt der, sånn at han ikke ender opp med lange avsnitt han vil greie ut om feks degenerativt landbruk eller våpenkunnskap. Han vever inn røde tråder i alle slags farger, lar de dukke frem litt her og litt der. I kapittel etter kapittel.
Han vever inn kjente skikkelser fra forrige bok, sammen med den store teknologiske utviklinga på tidlig 1900, som la grunnlaget for den store endringa i samfunnet vårt. Dette er en skikkelig Page turner av de sjeldne. Den beste av mine 37 leste i år, og heldigvis har veveren lagt ut noen løse svært spennende tråder, som vi kan glede oss til blir ferdigevevd, håper til neste år. Gleder meg.
Må dere bytte ei bok dere får under treet i kveld, bytt til denne.
God jul.
Dette var bra!! En virkelig stor leseropplevelse, der historien om Kristine og Jehans er bokens høydepunkt i mine øyne. Presten Kai Schweigaard utvikler seg også fint. Veldig interessant med historiske begivenheter fra begynnelsen av 1900-tallet i kulissene, både lokalt i Gudbrandsdalen og i verden. Spesielt å lese om Spanske-syken nå som vi har Corona-viruset over oss. Eneste minus med boken etter mening er at det blir vel mye overnaturlig, og sekseren ryker av den grunn..
Andre bok i trilogien fra Butangen i Gudbrandsdalen.
Jehans er en egenrådig ung mann, som har det best når han får være på fjellet og jakte rein. Børsa hans er gammel, og ikke så altfor treffsikker. Denne dagen får han øye på en diger bukk. Han legger an og skyter, men lyden er ikke som den pleier. Det viser seg at han ikke er alene på fjellet. En illsint fjellos mener at byttet tilhører en engelskmann som har kommet for å jakte. En riking som gir mannen til salt i grøten. Møtet med engelskmannen forandrer Jehans og engelskmannens liv for alltid.
En rørende og sterk oppfølger til "Søsterklokkene" som fikk meg til å glemme tid og sted. Hvordan skal man klare å vente på den avsluttende boka?
Lars Mytting skriver så jeg ønsker at boka aldri skal ta slutt. Han har virkelig ordene i sin makt og er en fabelaktig god historieforteller, menneskene han skriver om blir så levende, og han fletter inn virkelige historiske begivenheter på en svært overbevisende måte.
Denne gangen ble det en sekser fra meg, etter at jeg vakla mye og nesten gikk opp på en sekser for Søsterklokkene, som kom før denne.
Her handler det mye om reinsdyrjakt, fiske og friluftsliv, - og første verdenskrig, men mest om livet blant menneskene på Butangen i Gudbrandsdalen,
- med tilbakeblikk på de myteomspunnende Heknesøstrene og Søsterklokkene som fremdeles befinner seg hver for seg, den ene i Norge og den andre i Dresden i Tyskland.
Presten Kai Schweigaard står fram som en mer og mer reflektert, innsiktsfull og klokere mann jo eldre han blir.
- Og klarer presten Kai Schweigaard å finne Hekneveven?
Det røper jeg ikke.
Kunne ha skrevet mange superlativer her, men nøyer meg med å si:
Gleder meg til neste bok og fortsettelsen. Håper på mange flere bøker fra Lars Mytting.
Les! Les! Les!
Litt mer røverhistorie enn Søsterkolkkene kanskje, men blanding av fortellerglede og godt språk gjorde boka magisk. Litt overnaturlig, vakre beskrivelser av fjell, vidde, jakt og fiske, nydelig beskrivelse av respekt for viltet, fattigdom, skifte mellom gammel og ny tid. Favoritt, helt klart.
Stor leseglede fra en forfatter som kan fortelle!
De hadde trådt inn i et liv fullt av bekymringer, for mat, for klesvask, for barnesykdommer. De samme kvinnene som trodd de aldri kom til å ligne på mødrene sine, overtok nå stafettpinnen etter dem, men med mer letthet i tilnærmingen, en slags freidighet som lesningen av Det annet kjønn og slagord som Moulinex frigjør kvinnen oppmuntret til, og i motsetning til mødrene nektet de å se noen som helst verdi i det de likevel, uten at de helt visste hvorfor, følte seg forpliktet til å gjøre.
Vi syntes ikke noe om at kroatene, kosoverne og så videre drepte hverandre som villmenn i stedet for å følge vårt eksempel. Vi følte ikke at vi tilhørte samme Europa som dem.
[...]
Det som skjedde i Rawanda, hadde vi enda mindre lyst til å sette oss inn i, det var jo umulig å forstå hvem av hutuene og tutsier som var gode og onde. Å tenke på Afrika hadde alltid vært utmattende.
Jeg er bibliotekar. Bibliotekarer vet alt.
Jan-Erik Fjell "Gjemsel"
En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.
Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han tror på: ondskap
Mange har ventet på ny bok fra Jan-Erik Fjell med Anton Brekke i hovedrollen, og endelig er den her. Boka er i samme stil som de foregående, der forfatteren nøster opp både en gammel og en ny sak. Men hva har sakene felles?
Boken er godt skrevet, i kjent Fjell-stil, men er likevel ikke forfatterens beste bok. I «Gjemsel» kommer Magnus Torp nærmere Anton, men jeg savna noe mer om Nathan Sudlow, og jakten på gjerningspersonen ble i overkant kaotisk. Boka er veldig lettlest, jeg leste den ut på to dager. Jeg likte nok den forrige, «Lykkejeger», bedre, men jeg ser frem til neste bok fra Jan-Erik Fjell, og anbefaler absolutt «Gjemsel» videre.
Karakter 5.
Etter en fantastisk start på serien, nølte jeg litt før jeg gikk løs på 1968 (pga. anmeldelser her inne). Men hekta som jeg er på JG, kunne jeg ikke la den ligge. Med lave forventninger gikk det bra. Ble litt skumlesing. De som dreper drømmer ... er litt det samme. Rettsreferatene på slutten var traurige saker!
Syns serien har endret seg fra familiekrønike til selvbiografi om JGs harde år, og er derfor meget skeptisk til fortsettelsen. Noen som har lest den allerede?
Jeg vet ikke helt hva jeg forventet da jeg plukket opp denne, men jeg tror den overgikk forventningene. En gud, hans lærlinger, et meget spesielt bibliotek, interessante karakterer, jordens og universets undergang. Denne må dere sjekke ut!
Kay Nilsen siterer The Library at Mount Char av Scott Hawkins
13:57, 23. juni 2019 Ingen har det som favoritt.
"Ah, Carolyn. You're louder and clumsier than ever. You'll be a real American soon."
Veldig spennende,og bra skrevet. Den er vel litt i overkant fantasifull og konspiratorisk, og derved litt mindre realistisk, men absolutt noe av det bedre når det gjelder norsk krim.
Øystein L siterer Den evige ilden av Ken Follett (side 271)
22:55, 27. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
I kirkens øyne var Bibelen den farligste av alle bannlyste bøker, især oversatt til fransk eller engelsk, og med merknader i margen som forklarte hvordan visse avsnitt beviste riktigheten i den protestantiske lære. Prestene hevdet at vanlige folk ikke var i stand til å tolke Guds ord riktig og trengte veiledning. Protestantene hevdet at Bibelen åpnet folks øyne for prestestandens feil. Begge sider så det å lese Bibelen som hovedsaken i den religiøse konflikten som herjet Europa.
Sist sett
