Bokelskere.no

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Noe søkt må jeg tilstå at jeg også finner selve hovedplottet. Men hvis du makter å legge det til side – troverdigheten – så har du mange timer med god og fortettet underholdning foran deg.
Fordi Ingar Johnsrud skriver så det gnistrer. I et friskt og flytende språk, med småfrekke dialoger, en maskulin humor, driv og temperament, slik at du garantert ikke kommer til å kjede deg. Selv om det omtrent midtveis står noe stille en periode. Før det braker løs igjen.
Og du verden som det braker.

Under en middag på Akershus festning, blir Fredrik Beier kontaktet av journalist Benedikte Stoltz. Hun spør ham ut om faren og hans fortid, noe Beier vet null og niks om. Benedikte er på jakt etter en rapport som kan velte mektige samfunnstopper. Ikke lenge etter blir mannen som skrev rapporten funnet brutalt drept, og Benedikte er som sunket i jorden.
Ettersom etterforskningen skrider fram, får Fredrik Beier glimt av sin egen fortid. En hemmelighet han ikke har visst om truer med å komme til overflaten.

Bra slutt på trilogien om Fredrik Beier og Kafa Iqbal.

Spennende tredjebok - anbefaler hele serien!

The shiny raindrop fell from the sky, through the darkness, toward the shivering lights of the port below.

«Macbeth» by Jo Nesbø

Siden skulle han fortelle henne at historien deres egentlig begynte i Den kongelige ungarske opera, kvelden før han tok Vest-Europaekspressen til Paris. Året var 1937; måneden var september, kvelden kald for årstiden. Broren hadde absolutt villet ha ham med i operaen, som en avskjedsgave.
- Den usynlige broen, av Julie Orringer

Fantastisk god oppfølger til Og bakom synger skogene. Veldig gode skildringer av Dauingfjell. Jeg er bergtatt.

Min favoritt-roman av Jan Kjærstad var tidligere Normans område, nå tror jeg kanskje det er Berge. En viktig bok å lese - lurer på om den ikke burde hatt en oppfølger jeg?
Mer om denne i Reading Randi

1968, Jan Guillou
Denne har jeg virkelig gledet meg til, men....
Hvor skal jeg begynne? Begynner med begynnelsen, Brobyggerne, som var første boka i forfatterens selvpålagte oppdrag i å skrive et århundrets historie. Den boka var helt fantastisk god, og han har fulgt opp med flere bøker av varierende kvalitet. Dette er den sjuende, og tittelen sier jo sitt. Jeg regna med, ut fra hva jeg vet om forfatterens ve og virke, alder og politiske ståsted, at han i 1968 var på hjemmebane. Vel, kanskje er det det som er problemet også. Vi følger Eric, oldebarnet til Oscar Lauritizen, som er jurist. Vel, forfatteren også har studert litt juss. Synes det var traurig og kjedelig, med dypdykk med venstreradikalt blikk i et par litt kjedelige saker. Med tanke på hvor mye som foregikk i verden, hvor mange trusler, krig og fred og sånnt som prega tidsbildet, hadde jeg forventa mye mer. Når det gjelder kriser, utvikling og familiekonflikter i den familien bokserien følger, var der også liten utvikling, så dere som følger serien og som har mye annet å lese på, kan trygt hoppe over akkurat denne boka.

Eg les boka for andre gong, las ho sist då ho nett hadde kome ut. Ei nydeleg bok, må vere eit funn for dei som i tillegg til å vere bokelskarar, og speler eit instrument. Og sidan eg ikkje hugsar slutten følgjer spenninga meg heile vegen.

For meg, en fantastisk gjenoppdagelse av historier jeg elsket da jeg var liten!

Det er flaut å innrømme dette, men undertegnede har ikke lest ei eneste bok på nynorsk siden jeg vandret ut av et klamt ungdomsskoleklasserom en gang midt på åttitallet. Inntrykkene, eller kanskje mangel på sådanne, har dessverre bidratt til at litteratur på dette målet har blitt tilsidesatt og neglisjert på det mest diskriminerende og fordomsfulle. Unnskyld!
Tenk at det var deg, Edvard Hoem, som brøt "forbannelsen"!
Og tusen takk for det,- for hvilken bok jeg gav meg i kast med på toget ned til Oslo tidligere i sommer!
Historien om utvandrerne i denne boka,- bygd på virkelige hendelser og personer, lett omskrevet av forfatteren, - starter i ei bygd utenfor Molde i 1870-årene. Mannen, som bare går under navnet Nesje møter sin andre livsledsagerske, Serianna, under arbeid på storgården. De stifter familie, og gjennom boksidene tas vi med på både deres indre og ytre liv, som etterhvert bærer preg av slit, strev og bekymringer. Ikke minst for den etterhvert oppvoksende slekt, og hjerteskjærende valg som foreldre må ta for å makte overlevelse.
Tanker om å utvandre til det forgjettede land Amerika, begynner som tankestreif hos noen av traktenes innvånere, og sprer seg deretter raskt i fjellheimen.
Gjertine, Seriannas søster, - er en av dem som drømmer om nye horisonter og nytt liv etterhvert som brevene fra dem som allerede pakket snippesken og dro avgårde, begynner å sive inn i både brevsprekker og sinn.
Kommer Gjertine til å dra, eller blir det bare med drømmene og tankene? Og hvis de drar, hva er det som venter dem der ute på prærien?
Kritikerne har nevnt det sanselige i denne boka, og sannelig må jeg gi dem rett. Det er som å sitte på en god gammel bestefar sitt kne, og bli fortalt historier, der natur, mennesker og historiske fakta veves sammen i spenning, driv og en fantastisk innsikt i menneskesinnet.
Kjære Edvard Hoem, - du blir på en måte denne trygge, gode bestefarsfortellerstemmen som hypnotiserer meg, side etter side, og jeg gleder meg til å gå igang med bok nummer to. Du må for all del fortsette å skrive om disse folkene, - dette er bare ypperste klasse litteratur.
Ute har regnbygene gitt seg litt, og terningen danser salsa over bordet og lander med seks skinnende øyne i nærmeste blomsterbed.
Fantastisk, min venn, bare fantastisk!