Bokelskere.no

Jeg kan ikke skrive om folk jeg synes synd på, det ligger ikke i min penn. Men jeg blir ikke trett av å gjenta at et menneske som har et genuint forhold til verdenslitteraturen, skal man være veldig forsiktig med å synes synd på. "

Man velger ikke anoreksi. Det ville være det samme som å velge bort livet. Jeg mener, er du ikke sikker på at du har lyst til å vie alle døgnets tider til å tenke på mat? For det er det Anoreksi handler om. Ikke om å bli tynn. Du kan ikke slutte når du er tynn nok, du blir aldri tynn nok. Det er kanskje vanskelig å forestille seg nå som du er frisk, men jeg håper for guds skyld du aldri får muligheten til å forstå det heller.

Jeg var en jævla dum unge. Jeg burde ha blitt vernet for meg selv og kanskje fått tilbud om spesialskole; ikke fordi jeg var så spesiell, men fordi jeg krevde så mye oppmerksomhet. Måtte bli sett, alltid. Hva oppmerksomhetsbehovet gjelder, er det ikke mye som har forandret seg, det har jo egentlig bare blitt verre. Jeg vil fortsatt bare bli sett, hele tiden.

Ensomhet rommer en mulig frihet fra dette veldige meningstrykket. Å erkjenne og akseptere sin ensomhet, selv i selskap med sine aller nærmeste, selv i sine minst alenegående stunder, er en første avlastning og et skritt i riktig retning, den som i beste fall leder fram til en forsoning med et, sagt enkelt, meningsløst liv.

Jeg sitter i lenestolen min og ser opp i taket. Det er som om jeg trenger en ny dag for å fordøye dagen som er gått, og som om jeg også trenger en dag for å tenke over dagen som ennå ikke er kommet, sånn som man trenger det hvite mellom tegneserierutene.

En dag mens hun sitter og holder utkikk mot parken i en iskald blåst, går det opp for henne at hun tror på Gud. Det kommer som en plutselig oppdagelse, som å merke at man under all gjørmen har fast grunn under føttene. Det er en uforklarig opplevelse og en uventet erkjennelse. Så langt tilbake som hun kan huske, har hun hatet Gud. Eller for å være mer presis, hun har forkastet de menneskene og det systemet som står i veien for forholdet mellom henne og Gud. I årevis har hun sidestilt systemet og menenskene i det med Gud. Å hate dem har vært ensbetydende med å hate Gud.

Lots of women reads fiction. Most men don't. Women read fiction written by women and by men. Most men don't. If a man opens a novel, he likes to have a masculine name on the cover; it's reassuring somehow. You never know what might happen to that external genitalia if you immerse yourself in imaginary doings concocted by someone without the goods on the outside.

Det er ikke jeg som er gal – det er verden

Der det finnes lys, må det også finnes skygge, og der det finnes skygge, må det også finnes lys. Det finnes ingen skygge uten lys, og intet lys uten skygge. I en av bøkene sine beskriver Carl Gustav Jung det slik: 'Like mye som mennesket søker seg fremover, like mye søker skyggen mot det nedrige. Jo mer iherdig vi strever for å bli gode, fremragende og perfekte mennesker, desto sterkere blir skyggens dragning mot mørke, ondskap og destruksjon. Når mennesket forsøker å overgå seg selv i sin streben etter fullkommenhet, stiger skyggen ned i helvete og blir vår demon. For i naturens verden er det like skjendig å heve seg over seg selv som å prestere under evne.'

[...] han hadde tross alt bevart en liten rest av sosialt liv, men dette minnet ikke lenger det minste om et nettverk eller et organisk vev eller om noe som helst levende, her hadde man å gjøre med en helt elementær, minimal graf, uten frogreininger, kun med korte, selvstendige utløpere.

Enkemenn gifter seg om igjen fordi det gjør livet lettere for dem. Enker gjør det som regel ikke, fordi det gjør livet vanskeligere.

Å lese skjønnlitteratur betraktes for tiden ofte som en kvinnebeskjeftigelse. Mange kvinner leser skjønnlitteratur. Menn flest gjør ikke det. Kvinner leser romaner skrevet av kvinner og av menn. Menn flest gjør ikke det. Hvis en mann åpner en roman, vil han helst ha et mannlig navn på omslaget; det er på en måte betryggende. Det er jo ikke godt å vite hva som kan skje med de utvendige genitaliene hvis man fordyper seg i tenkte handlinger utpønsket av noen med sakene på innsiden.

Galskap er en tilstand av dyp selvopptatthet. Det krever en ekstrem anstrengelse bare å holde tritt med seg selv, og tilbakevendingen mot normaliteten inntreffer i det øyeblikk litt av verden får slippe inn igjen, når en person eller gjenstand passerer gjennom porten.