Bokelskere.no

En veldig god omtale av ei bok som er vanskelig å beskrive til andre. En estetisk skildring er nok ganske presist. Det er mange vakre poetiske passasjer.

Jeg synes ikke starten skilte seg særlig fra slutten. Jeg leste og leste og håpet at jeg skulle se lyset på et tidspunkt, men jeg skjønte ikke noe særlig mer på slutten enn på begynnelsen. For mye politikk og religion og alt for mange personer som syntes å drive med sitt uten at handelsene hadde nevneverdig med hverandre å gjøre. Synes jeg. Men mulig jeg hadde tenkt annerledes om jeg hadde kunnet den europeiske historien fra 1800-tallet bedre. Jeg hadde for få knagger å henge ting på, og de franske og italienske navnene gled over i hverandre. Det interessante var selvfølgelig bildet Eco tegnet av synet på jødene i perioden.

Hei
Jeg er Dora. Jeg så profilen din på bokelskere.no, liker å være din venn.
Jeg håper du ikke tankene. Hvis u vil vite mer om meg og for meg å sende
deg mitt bilde, send meg en epost på (dkumba30@yahoo.com

Takk.

Hi
I am Dora. I just saw your profile on bokelskere.no, like to be your friend.
I hope you do not mind. If u want to know more about me and for me to send
you my picture, send me an email at (dkumba30@yahoo.com

Thank you.

Så lenge noen kan glede seg over noe som andre skriver, har det en nytteverdi. Jeg ser at mange, mange blir helt oppslukt i Fifty Shades-serien og selv kan jeg ikke forstå hva slags verdi de finner i den - men slik er det. Mange setter også serieromaner (kioskromaner) langt ned på listen over god litteratur, men jeg mener det er i overkant snobbete å rakke ned på andres lesevaner. Litteratur er til for å glede, provosere, sette i gang tanker osv osv, og hva hver enkelt finner underholdende er så forskjellig at jeg synes ikke det er noen vits i å forsøke å si noe om hva som er god og dårlig litteratur.

God vs dårlig litteratur kan diskuteres i en evighet og har forskjellig betydning etter personlig preferanse. Hva god litteratur er har jeg ikke noe fasit på, men det at "alle" liker det betyr helt klart ikke at det er god litteratur. Det betyr at det fenger og selger, noe som igjen betyr at det er lettfordøyelig. Det er bare å sammenligne store fenomener i musikken, Britney Spears f.eks. solgte masse, men de fleste vil ikke påstå at hun er en god sanger eller at det var spesielt god musikk.

Krim som sjanger er ikke god eller dårlig litteratur, på lik linje med andre sjangre. Jeg kan være enig i at det meste av krim ikke er god litteratur, men jeg er ikke enig i at krim i seg selv ikke kvalifiserer til god litteratur. Personlig ønsker jeg godt og flytende språk, levende karakterer og gjerne et budskap, da begynner det å ligne på god litteratur. Om det er krim, romantisk eller komedie har mindre å si, selv om jeg personlig foretrekker noen sjangre foran andre. Som sagt har jeg ikke noe fasit på hva god litteratur er, og jeg er ikke sikker på om det finnes i hele tatt.

Hei! tenkte bare si at du ikke er alene om å slite med denne boka. Men ikke la det stoppe deg fra å utforske resten av forfatterskapet til Kate Morton:-) Jeg likte ikke så godt "En svunnen tid", men derimot "The forgotten garden", "The secret keeper" og "Back to Riverton" - DER behersker hun det med å veksle mellom nåtid og "gammel tid". Vil virkelig anbefale å lese disse tre i stedet! Særlig "The forgotten garden", den er fantastisk, og timene flyr.

Har akkurat avsluttet engelens spill. Etter jeg har lest noen anmeldelser her og der forberedte jeg meg på at jeg kommer til å bli forvirret om ikke skuffet. Må si nå at jeg ikke er skuffet men at bokens slutt ga meg mye å tenke over. Engelens spill er definitivt ikke like sterk som vindens skygge og skulle kanskje bare i begrenset grad ses som "i slekt" til sin forgjenger. Det er en prequel i den forstand at vi får vite mer både om noen karakterer som også forekommer i vindens skygge og at leseren møter igjen noen kjente steder som kirkegården. Men ellers står denne boken for meg atskilt fra vindens skygge og må ses som en egen avsluttet og spennende historie. Jeg skjønner godt at mange uttrykker at de var meget forvirret over slutten. Jeg valgte å interpretere bokens slutt slik at det er overlatt leseren å avgjøre hva som skjedde og hvilken versjon av historiens hendelse er den mest plausible. Akkurat dette minnet meg faktisk mye om polanskis film rosemary's baby hvor det er også overlatt til tilskueren å avgjøre hvorvidt det viste har reell relevans eller ikke. Zafon har gitt oss noen "clues" uten å røpe en definitiv løsning og på en måte likte jeg dette godt siden han med dette var konsekvent i bruk av mystikk og denne svevende kvaliteten engelens spill er i mine øyne så sterk preget av. Zafon skriver jo både i vindens skygge og her i engelens spill om bøker og om prosessen å skrive bøker. Sistnevnte medfører jo å ta avgjørelser i hvordan en bok skal slutte og at med hvilken som helst slutt man velger å satse på å la alle andre mulige slutt man har valgt bort dø. Kanskje har zafon simpelthen gitt oss muligheten til å selv ta valget om hvilke potensielle slutt vi heller vil begrave og hvilken som skal leve?

Likte også denne meget godt. Historien fungerer bra,persongalleriet er troverdig og interessant, og som du sier Marit - her er interessante etiske problemstillinger. De tre mannsrollene er sentrale - den buldrende, til tider nakne alfahannen, den magre filmregissøren som kan lokke med tilgang til lerretet, og fastlegen. Jeg synes det var mer driv i denne enn i Middagen - "Middagen" er nokså seig, og ble ganske så "creepy" etterhvert som sidene blas. Kommer til å lese alt som kommer av Herman Koch!

Fine fine Arild Nyqvist! Burde vært pensum i alle skoler. Dessverre er han ikke det. Men han har et nydelig språk.

En grotesk roman, men spennende og engasjerende var den. Slike etiske dilemmaer er nok realistiske, boken reiser mange viktige spørsmål. Litt mer om den i bloggen.

Denne boka synes jeg er dårlig. Ikke spesielt godt skrevet, personene er beskrevet fra utsiden og fremstår ikke særlig troverdige. Er redd jeg ikke får fullført denne. Liker mange av Guillous bøker, så dette var en skuffelse.

Ja, Marit...jeg ble også fanget og engasjert helt fra starten...en pirrende god måte å skrive på. Den som kom ut nå nylig (Sommerhus med svømmebasseng) skal også være god, og bygd "over samme lest", jeg får den snart i lyd. Anders Ribu leser den... er spent på om den når opp til Middagen.

En helt fantastisk bok, som jeg er utrolig glad for at jeg leste! Da jeg begynte på boka virket den litt "treg", men jeg er veldig glad for at jeg "tvang" meg selv til å fortsette på den! En varm, vakker, trist og morsom historie. personene, hendelsene og alle småhistoriene gjør denne boka helt herlig.

Litt for mye lik Agatha Christie, og hun gjorde det i tillegg mye bedre:(

Jeg har også gitt denne boka 5. Jeg bestemte meg for å lese den når vi skulle ha bokprosjekt i norsken, og angrer ikke. JEg synes kanskje boka var litt tung å lese slik jeg gjorde (Jeg leste de 300 siste sidene i løpet av noen timer), for meg var dette en bok som krevde tid. JEg følte jeg måtte fordøye boka på en helt annen måte enn de fleste andre bøker jeg har lest.

likte denne godt, vanskelig å legge fra seg. og bedre enn Dan Brown sine, har lest alle hans og alle tre om Bjørn B :-)

For en fantastisk bok! Jeg elsker alle konspirasjonene, alle naive forleggere, aviser, politikere og etterretningsmenn.

En liten, matglad fyr fra Piedemont som roter seg inn i konspirasjoner rundt Italias samling, blir utvist fra det nye landet og flytter til Paris. Her jobber han med å forfalske testamenter og andre offisielle papirer. Han kommer straks i kontakt med den franske etterretningstjenesten og hjelper dem med å utvikle og spre rykter om diverse mennesker og etnisiteter. Til slutt blir det et herlig sammensurium av konspirasjoner; jødenes plan for verdensherredømme, frimurerlosjene, jesuittene, djeveltilbedelse og skumle russere.

Denne boka gjør seg nok best for de som har sansen for en god konspirasjonsteori. Det er nok også lettere og holde tunga rett i munn dersom man har litt kunnskap om samlingen av Italia og Napoleon IIIs fall fra makten og de interne stridighetene som oppsto i Frankriket i etterkant.

Ecos stil kan være noe krevende, med mange innskutte setninger og en muntlig tone, men det flyter så godt. Boka er full av rasisme, misforståelser og konspirasjoner, men det er gjort med en lett og naiv tone, men kan ikke annet enn å smile av dem.

Det er jo også som man leser de, at de blir... Det er jo en helt klar rød tråd i bøkerne, men nesten like er de definitivt ikke synes jeg. Det er også små problemer som kommer og går, men de største består. Det er ganske stor forskjell på språket, hvis man tenker på de to første bøkerne kontra de som kommer etter disse. Man må vel like å følge Hole som han er, jeg vet ikke.

Ja enkel er den, men kjedelig etter min smak.