Bokelskere.no

Der er jeg enig med deg! Er bare så redd for at denne siden skal føye seg inn i rekken av gode idéer som er blitt "reglet" ihjel.

Jeg ble så glad når jeg leste innlegget ditt. For sånn har jeg det også til tider. Jeg har ikke så mange bokelskere blant mine nærmeste venner og har tenkt at det er litt sært å ha det sånn, og da er det godt å vite at man ikke er alene.

Men mange kloke ord fra flere av innleggene her har fått meg til å se på denne ettehvert lange listen som en ressurs/idebank og det har hjulpet på stress-/pliktfølelsen min. Vi er jo tross alt bokelskere og man skal jo kose seg med bøkene, glemme tid og sted og tas med inn i forfatterens univers.

Takk for at du tok opp temaet og takk for kloke svar fra andre bokelskere.

Så bra!! Endelig en julekalender bestående av åndelig føde og "mat for sjelen" i stedet for masse sjokolade!

Jeg vil veldig gjerne ha bokanbefalinger om bøker som beskriver, ensomhet.
Er ikke på jakt etter selvhjelpsbøker om emnet :)
Har opplevd at mange av de gode romanene jeg har lest ofte har et litt dystert bakteppe. Derfor ønsker jeg meg tips om gode romaner hvor ensomheten blir beskrevet:)

For meg er det lite poeng å lese noe som helst om hjernen trenger hvile, da velger jeg heller å gjøre noe annet. Når tåka herjer som verste holder jeg meg til TV, så lar jeg heller bøkene ligge til jeg klarer å sette sammen setninger :-) Er det ikke fullt så ille så går det greit med bøker der jeg ikke behøver å holde tråden over lenger tid, enkle spenningsbøker eller krim er ofte lettest å dra fram da.

Selvfølgelig blir jeg påvirket av bøker, hadde jeg ikke blitt det så er jeg ikke sikker på om jeg hadde hatt samme behov for å lese. For meg er det ofte det som skiller de gode bøkene fra de som er alminnelige, de virkelige gode påvirker deg på flere plan. De kan sette spor for livet og ligger hele tiden i bakhodet og jobber.

Bøker fra virkeligheten er de som påvirker meg mest og oftest, men jeg har også opplevd at selv om historien er trist og grusom så er den skrevet på en måte som gjør at den ikke treffer. Opplevde dette med 3096 days av Natascha Kampusch og Meg eier ingen av Åsa Linderborg, her fikk jeg følelsen av at de har skrevet rent dokumentarisk og ungått å kjenne på følelsene.

Skjønnlitteraturen kan også fremkalle følelser, men da er det ofte glede, frykt eller spenning. Jeg forventer mer av skjønnlitterære bøker og det skal mer til før jeg blir påvirket, men det er absolutt mulig om boka er bra nok. Noen gode eksempler er Arn-trilogien av Jan Guilllou eller Stormens tid av Ken Follett.

Jeg liker historie veldig godt. Synes de fleste perioder er interessante :-)Men er spesielt glad i middelalder og tidlig nytid.

Jeg liker historie, men da helst oldtidshistorie. F. eks. Egypt og andre gamle sivilisasjoner.

Tja... vet ikke? Jeg tror svært mange lett kan la seg styre. Får en forfatter/bok masse priser, så tenker folk at da "må" det jo være fantastisk bra, og så går de mann av huse for å kjøpe og lese. Så utvikles med det en slags trend at da "må" jo alle andre lese også, fordi boka er jo så populær og så bra, så kaster alle seg på. Min teori er at til slutt så slutter man å kritisere boka selv om man ikke liker den, for det er liksom ikke stuereint. Har merket meg bl.a. at de få som har kritisert Knausgård blir raskt hysjet ned med en tone om at de veit ikke hva de snakker om. Noe jeg synes er trist. Selv store kanoner som Ibsen fortjener å bli kritisert, så sant kritikken er berettiget, og det bør gjelde alle forfattere - uansett hvor godt de selger og hvor mange priser de får.

Mener ikke å si så mye om Knausgård her, forresten, ettersom jeg ikke har lest ham ennå (selv om jeg tviler på at jeg kommer til å gjøre det på en stund, ettersom all omtalen har gjort meg skikkelig lei hele fyren). Jeg må bare kommentere noe jeg synes jeg har merket meg i samfunnet.