Bokelskere.no

Alle kvinner som holder på med kunst burde lese denne boka. Alle kvinner burde lese denne boka. Alle kunstnere burde lese denne boka. Alle menn burde lese denne boka. Alle burde lese denne boka! Den er noe helt utenom det vanlige. Anbefales sterkt!!

Du må ikke nødvendigvis ta med deg bøker. Du kan se om du finner noen spennende på flyplassen! Jeg og pappa har den tradisjonen at vi kjøper en bok på flyplassen hver gang vi skal ut og reise. Da vi dro til Berlin fikk jeg Anne Franks dagbok. Hvis du ikke har lest den allerede er den fin hvis du vil holde deg opptatt!

Som mange sikkert har fått med seg, og som noen sikkert irriterer seg over, så forsøker jeg å skrive ting.
Ikke alvorlige ting, neida. Fortrinnsvis underholdende ting.

For å gjøre dette best mulig, så forsøker jeg å lære. Jeg leser websider, jeg leser bøker, jeg leser blogger... Og jeg lærer.

Men så er det den delen jeg aldri lærer, da.
Jeg finner en blogg av en person som har utgitt en hel bok, og som gjerne vil lære bort til resten av verden hvordan man får til akkurat det.
Jeg mener, ute i den virkelige verden ville jeg aldri ha gått på bakekurs hos en person som har bakt EN kake. Jeg ville heller aldri ha tatt kjøretimer hos noen som har "kjørt en bil".
Men av en eller annen grunn så tror jeg at alle som har gitt ut en bok har noe å lære meg.

Og det viktigste argumentet til læreren er "dette er helt gratis, jeg deler mine erfaringer med deg uten at det koster noe som helst. Bare legg inn epostadressen din i feltet her, trykk "send", og du får alle hemmelighetene jeg har lært som publisert forfatter hjem i epostkassen".

Jeg fyller inn, jeg trykker send, og jeg venter i fem minutter.
Så kommer første del i det som skal snu livet mitt på hodet og gjøre meg også til en "publisert forfatter":
"Det viktigste du kan gjøre som forfatter, er å skrive".
Wow, dette har jo allerede betalt seg, for DET har jeg aldri tenkt på. En forfatter må skrive! Resten av eposten er fylt med forklarin på hvorfor det er viktig for en forfatter å skrive, og en oppfordring til å dele eposten med alle av mine venner som også vil bli forfattere.

Uken etter kommer en ny epost. "Det er viktig for en forfatter å lese. Både for å få ideer til hvordan man kan skrive, men også for å se hvordan "konkurrentene" gjør det".
Joda, det er greit å lese hva andre skriver for å lære. Selv om akkurat DETTE rådet blir litt ødelagt av en annen epost jeg fikk fra en annen "publisert forfatter" for noen uker siden, som sa at det var smart å IKKE se hva konkurrentene gjorde, for da var fristelsen for bevisst eller ubevisst plagiering betydelig mindre.
Min nye læremester bryr seg ikke om plagiater, hun tramper i vei og forteller at jeg ved å lese mange nok forfattere lettere kan finne "min egen stemme".
Vel, en annen av mine forfatterepostvenner sendte for en tid siden en epost hvor han roste en annen forfatter for å ha hatt FLERE stemmer (og han forklarte hvordan hun hadde skrevet som alt som "8 år gammelt barn" til "senil gammel dame" på en måte som virkelig gjorde inntrykk på ham, for han hadde trodd på alle figurene hun skrev som.)
Men, jeg lærer...

Neste epost er en epost hvor en av den publiserte forfatterens venner har fått ha en gjestepost. Selv har jeg begynt å tro det er fordi den publiserte forfatteren ikke kom på noe å skrive, og at hun derfor plukket opp noe som noen andre har skrevet, men greit nok. Jeg er jo her for å lære.
Denne eposten handler da om hvor viktig det er å bruke egne erfaringer når man lager kunst. Som skriving visstnok er. Kunst som man må ta veldig alvorlig, og hvor det helt klart hjelper å lide seg gjennom tilværelsen, for så å skrive en bok om det.
Det trenger ikke være en bestselger, bare man får den gitt ut.
Av en eller annen grunn sier eposten ingenting om det er for lite lidelse i det virkelige liv eller for dårlig evne til å plassere den lidelsen mellom to permer som er grunnen til at det ikke ble noen bestselger av det, og jeg er for høflig anlagt til å spørre.
Men denne eposten har en interessant ting til: mulighet for å melde seg på gjesteforfatterens nyhetsbrev som skal lære meg å bli en bedre forfatter. Helt gratis, og uten forpliktelser.
Jeg trykker selvfølgelig "meld meg på", for jeg vil jo lære hvordan min lidelse til syvende og sist kan publiseres til glede for andre.

Neste uke får jeg derfor TO eposter.
Den første er fra min første forfattervenninne, som forteller at hun har satt sammen det hun kan om forfattergjerning og dette å bli publisert til et KURS. KUN tilgjengelig for mottakere av denne eposten, og veldig billig om man bestiller med en gang.
Selvfølgelig er ikke dette kurst en erstatning for dagens gratisråd, som denne gangen går på at man bør bygge en leserskare, og det kan man enklest gjøre ved å starte en blogg, og skrive interessante blogginnlegg om noe som interesserer en. Man bør også forsøke å publisere blogpostene som epost til abonnenter. Da har man det nødvendige kundegrunnlaget når man til slutt får utgitt en bok.
Og for all del, glem ikke å melde deg på kurset som er nevnt lenger opp i denne eposten. Da vil du se at du virkelig får dreis på dette med å være forfatter. Kanskje du til og med blir publisert en gang. Ville ikke det være hyggelig?

Den andre eposten er fra min nye forfattervenninne. Hun har ikke mye å si denne gangen, derfor bruker hun tiden til å fortelle at henns gode venninne, forfatter EN, nå holder kurs i hvordan man kan bli en publisert forfatter, og gitt hennes fantastiske erfaring med en hel publisert bok, så er dette noe som vi skrivesøkende aspirerende forfattere ikke må gå glipp av. Spesielt ikke siden prisen er så lav at det nesten er gratis.
Jeg skjønner jeg er i feil bransje i mitt profesjonelle virke når 2.500 kroner er "nesten gratis", men jeg sier ingenting.

Uken etter er det en ny gjestepost fra en ny forfatter, som forteller hvordan HAN fikk gitt ut sin førte bok, hvordan han led seg gjennom søvnløse netter med utslitt samboer, sin førstefødte datter, bleieskift, heltidsjobb og den første boken som han ikke fikk antatt hos noe forlag, noe som resulterte i at han ga den ut på eget forlag.
Noe som har fungert aldeles utmerket for ham, for han har faktisk solgt noen eksemplarer av boken sin.
Merkelig nok sier han aldri hvor mange eksemplarer han har solgt, men det er en lenke nederst i eposten til en webside vi, forfatter ENs legion av forfatterspirer, kan få kjøpe boken til denne selvpubliserte forfatteren. Og en lenke til forfatter ENs kurs hvor det fremdeles er muligå melde seg på hvis man virkelig vil lære hvordan man skal få en hel bok antatt et sted. Og selvfølgelig en lenke til en webside hvor vi kan melde oss på den selvpubliserte forfatterens ukentlige nyhetsbrev om hvordan man blir forfatter.
Gjett hva jeg gjorde...

I et akkutt anfall av sunn fornuft har jeg ikke meldt meg på kurset til 2.500 kroner.
Isteden sitter jeg her med en ny forretningside.
Jeg skal starte blogg hvor jeg legger ut om min kamp som upublisert forfatter. Jeg skal fortelle hva jeg skriver, hvordan jeg jobber, hva som virker og hva som ikke virker.
Jeg skal lage et nyhetsbrev hvor jeg forteller om mine suksesser og nederlag, og jeg skal forsøke å få andre mer eller mindre vellykkede forfattere til delta og dele sine historier med mine leser. Kanskje jeg til og med kan få dele mine historier med deres lesere, sånn at vi kan drive "cross-branding" og totalt sett bevise at "en leserskare + en leserskare = EN leserskare som er mer enn to leserskarer"?
Kanskje jeg til og med kan tilby mine mest trofaste lesere et kurs i å jobbe som en forfatter...

Hvis jeg bare får tid, for nå fikk jeg en epost fra den siste forfatteren som anbefaler en webside jeg aldri har hørt om, som visstnok skal løse alt av problemer man måtte komme opp i som aspirerende forfatterspire. Hvis man bare melder seg på et gratis nyhetsbrev...

Like herlig lesing som et kapittel i en roman, eller del av en novelle. Gjenkjennelsesfaktoren er over gjennomsnittet i denne tekstsnutten din. Et forfriskende innlegg på denne bokarenaen, velskrevet og morsomt!