Bokelskere.no

Eg har vore i Roma. Kvar ettermiddag, bortsett frå den dagen vi var i Napoli, sat eg på Tempio Bar ved Pantheon og las i Egil Kraggeruds Med dikterne i Augustus’ Roma. Ja, og så drakk eg litt vin til. Snakk om luksus! Dette er ei bok der forfattaren viser korleis ei rekkje av diktarane som var aktive under keisar Augustus behandlar byen over alle byar, caput mundi: Roma. Perioden er frå 44 f.Kr. til 14 e.Kr., og i 21 – unnskyld: XXI – kapittel møter vi Vergil, Horats og Ovid, men òg Catull, Livius, Lucrets, Sveton og Properts, og enda nokre til. Mest Vergil, sjølvsagt, men kapitteltitlar som «Horats på Sacra via» (eg hadde Horats’ satire I.9 som pensum til førebuande prøve i latin i 1973; eg passa på å ta denne eksamenen før han vart avskaffa), «Ara Pacis: ‘Italia' og Vergils Georgica» (alltid når eg er i Roma, bur vi nokre få hundre meter frå Ara pacis) og «Med Ovid på Forum Romanum» viser spennvidda i utvalet.

Kraggerud er grundig, og han hjelper lesaren til å oppleve antikkens Roma i eit litterært og religionsvitskapleg perspektiv. Dessverre er stilen hans ofte abrupt, men elles gir boka mange store opplevingar og horisontutvidingar. Når eg sit der på Piazza Rotonda og les Kraggeruds framstilling av Roma-motiv hos dei romerske diktarane, blir skiljet mellom fortid og nåtid oppheva, og eg blir del av det stoffet som eg les om ...

Eg står forresten oppført i «Tabula Gratulatoria» i boka (gratulatoria skal vere med liten g), for eg ville vere med på å gratulere forfattaren med syttiårsdagen, heldig som eg er som for nokre år sidan reise i det nordaustlege Hellas med den reale, hyggelege og kunnskapsrike Kraggerud i reisefølgjet. Seinare fekk eg ei handskriven helsing i boka. No kunne eg endeleg ta henne fram.

Sol over piazzaen, utsikt til Pantheon, vin i glaset og romersk litteratur på bordet: Lykke!

Veldig bra skrevet, skulle ønske jeg kunne gi deg fler stjerner enn en for dette. Jeg trodde da jeg ble medlem her at jeg kunne skrive negativt om en bok så sant jeg begrunnet mine meninger og ikke kritiserte personene som liker boken, men oppdaget ganske fort at så ikke er tilfelle.

Jeg snek rundt i kulissene en stund før jeg våget å skrive noe selv, så jeg fikk god mulighet til å observere både det ene og det andre. Når jeg vel følte meg komfortabel nok til å skrive om bøkene jeg hadde lest ble jeg plutselig usikker på hva jeg kunne skrive og ikke, og det tok fra meg noe av gleden, men nå begynner jeg å bli så varm i trøya at jeg ikke bryr meg så mye lenger.

Og ja, det har vært diskusjoner her inne som har gått langt over hode på meg, men da holder jeg meg heller unna. De emnene jeg ikke kan noe eller veldig lite om er ofte sånt jeg ikke er interessert i. Jeg kan ikke alt, og det her helt greit, om jeg er interessert spør jeg, om jeg bare er litt nysgjerrig sniker jeg innom og ser hva som foregår, hva jeg forstår. Jeg kan sikker noe som andre her inne ikke kan, og kan dermed bidra i andre diskusjoner.

Jeg har vel egentlig aldri tenkt over at det er så mange anonyme her, for meg spiller det i alle fall ingen rolle om den jeg diskuterer med er anonym eller ikke.

Selv har jeg oppgitt både fornavn og etternavn og det spiller ingen rolle for meg, men så er det da også en veldig vanlig kombinasjon av navn, så om man googler navnet handler de første treffene om en annen person enn meg. Nå har jeg oppgitt både alder og hjemfylke også, så om folk virkelig vil finne ut hvem jeg er klarer de det fint, men å bli googlet er generelt ikke noe jeg behøver bekymre meg for.