Bokelskere.no

Her er du inne på noe svært vesentlig!

For min regning vil jeg legge til:

Siden jeg ble medlem mener jeg at forumet har tapt seg. Og det på tross av at jeg som fersking allerede starta tråden "Omvendt snobberi på bokelskere"fordi jeg opplevde at diskusjoner jeg var tilskuer til ble ødelagt av avsporinger om at de var for intellektuelle og lite inkluderende. Jeg savna nysgjerrigheten. Hvorfor ikke bare spørre om det er noe man ikke forstår? Hvorfor ikke glede seg over at noen kan noe annet enn en selv, så en kan lære? Sier ikke det ikke er til stede. Jeg koser meg jo hver dag med flotte bokanmeldelser, men jeg skulle ønske folk fikk lov til å slippe seg mer løs og bidra med sitt, uten så mye krav til et "bokelsker-tilpassa-filter".

Det har nemlig vært så mange disiplineringsrunder her inne hvor temaet IKKE har vært at noen er ufine, men kun at de har skrevet noe andre ikke forstår eller har kritisert en bok andre liker. Stadige beskyldninger om at noen i måte å skrive på eller valg av bøker egentlig er ute etter å flotte seg. Som om noen har så god innsikt i andres motiver på et nettforum at de kan skille snobberi fra ektefølt engasjement. Uansett gjøres dette alltid under en påstand om å forsvare kiosk eller kjærlighet, ikke på egne vegne ("jeg leser likegodt klassikerne"), men på andres. Og oftest er motstanderen heller vanskelig å identifisere, som i dette åpningsinnlegget. Således minner dette om opprøret i mot kultureliten med en påstand om at det finnes en motsetning i mellom et åndssnobberi og folk flest. En tegner en tenkt fiende og hamrer løs, selvom det svært sjelden forekommer angrep på sjangere og langt sjeldnere på lesesmak her inne.

Dette har etter min mening gjort forumet til en koseklubb for damer under mottoet: "uttrykk aldri meninger som kan opprøre det store flertallet og de selvutnevnte ofrene". Noen få områder er unntatt, som Coelho eller Ari Behn, der har damekollektivet (fordi tilstrekkelig mange er enige) gjort det legitimt å jage i flokk. (dog ikke om man antyder kjedelige liv. En påstand som er så useriøs at den ikke er verdt å bruke tid på). Jeg har to Coelho på favorittlista og la fort merke til at han var et ynda hatobjekt her inne;) Det gjør meg ingenting, men poenget mitt er bare at selvjustisen her inne ikke er helt konsekvent. Det er et lite snev av flertallstyranni:)

Mange som var med tidligere har falt fra, diskusjonene har blitt tannløse og mennene færre.

Jeg tror vi gjør oss selv en bjørnetjeneste.

Du skriver mye jeg er enig i ( ja, veit jeg nå skriver som den dama jeg er), men om det er sånn at damers måte å skrive på av menn oppleves som koseklubb og menns måte å skrive på av kvinner oppleves som for eksempel unyansert hanekamp, virker det som man burde la hverandre være i fred og i hvert fall ikke prøve å diskutere med hverandre.

Som den dama jeg også er så må jeg medgi at du har et poeng:), men jeg er egentlig ikke så opptatt av kjønnsdimensjonen.

Det jeg har ment noe om er at "Gros nabokjerringer", som en slags blanding av Tante Sofie og Eli Rygg, i perioder har vært veldig aktive. Oftest av kvinnekjønn, men ikke alltid. Det er uansett ikke det vesentlige, men at den tonen har lagt en list for både kvinner og menn, som gjør at førstnevnte kanskje legger litt bånd på seg, mens sistnevnte har blitt mindre aktive.

Det ligger mye omsorg og godt i nabokjerringene, vi trenger folkeskikk, men det kan bli for mye regler også;) Å gå i flokk blir fort pludrete, kjedelig og lite lærerikt. Så litt av både bokse- og silkehansker, eller noe midt i mellom, er vel det jeg er for, og kvinner kan som kjent bruke begge;)

Det høres ut som du henviser til det noen kaller "kjerringer av begge kjønn", da? Men det går jo an å uttrykke uenighet uten å være aggressiv, og uten at dette blir tannløst og koseklubb?

Det hadde jo vært fint om det var plass til alle slags folk her inne samtidig. Noen ganger kan alder, kjønn eller intellektuelt nivå ( hvordan man nå kan enes om å definere det siste) føre til en måte å prate sammen på som for mange, ikke alle, som ikke tilhører den gruppa føles litt fremmed.

I det siste har jeg tenkt mer på at det er noen tråder om emner som interesserer meg som jeg ikke skal delta i. Det prates på en måte jeg ikke trives med, eller som er unaturlig for meg. Det er litt som i samfunnet ellers: Ikke alle som prater om det samme prater på samme måten. Kanskje oppleves til og med det å prate på samme måten av og til like viktig som at en i utgangspunktet vil prate om samme tingen. Å utfordre seg sjøl er vel ikke eneste legitime måten å utvikle seg eller å lære nytt på? Noen ganger kan en ha det riktig så koselig mens en lærer om nye ting. Jeg tror mange lettere åpner seg for nytt når det er litt koselig.

Enig! La de tusen blomster blomstre er også mitt ønske, så lenge det ligger en god folkeskikk i bunn:) Og koselig og lære samtidig? Ja, så absolutt. Noen synes en diskusjon med sylskarpe argumenter og heftig bruk av avansert språk er kos, andre liker bedre samtaler i en løsere og muntrere form. De fleste kanskje begge dele, til litt ulik tid. La alle slippe til og la de andre utvikle sin kommunikasjon, slik du får utvikle din.

Det hender eg sett meg med eit lunsjbord kor alle andre prater om fotball, bil eller fødsel. Det betyr ikkje at eg begynner å diskutere samtaletemaet si rett eller forsøker å forklare dei andre kor lite interessert eg er i fotball, bil eller fødsel. Eg spiser opp maten min, er høflig, sjølv om eg ikkje har så mykje å bidra med i samtalen og så setter eg meg kanskje ikkje nødvendigvis med dei same folka neste dag.

Korfor tenker vi ikkje slik, når vi går inn i ein tråd som er utføre vårt interesseområde?

Hos de fleste er det nok en iboende følelse av å ville være inkludert/ akseptert. Om noen diskuterer et tema som er uinteressant holder vel de fleste seg unna, men er en interessert i temaet, men ikke forstår det avanserte språket vil det være vanskelig å delta. Premissene er forskjellige og gjerne ekskluderende. Det blir som om en lege skulle begynne å skyte inn sin medisinske terminologi i den fødselssamtalen du nevnte. En kan jo ha interesse for noe og ønske å diskutere dette selv om en ikke har en bachelor eller høyre grad i gjeldende tema.

Men er det verkeleg eit så stort problem for deg, at du ikkje skjønner kva eg seier? Du trekker stadig fram dette med språk. Men eg kjenner meg ikkje heilt igjen i det at eg bruker eit over middels komplisert språk. Er det eit reelt problem?

Eg har ikkje problem med å forstå folk her inne, så sidan du stadig trekk fram dette med vanskeleg språk i svara på samtlege av mine innlegg, begynner eg jo å lure på om det er meg du siktar til...

Men er det verkeleg eit reelt problem, dette med at folk skriv vanskeleg? Eg kjenner meg framleis ikkje igjen i dette. Men det blir jo gjentatt og gjentatt og gjentatt. Eg slit litt med å skjønne kor du vil.

Du og jeg er muligens de som er mest engasjerte i denne debatten dog på hver vår side (hvis en kan kalle det det?)Jeg beklager hvis jeg har misforstått, men jeg trodde det var mye av dette tråden handlet om. Ser nå at du skrev om unødvendigheten å blande seg inn i noe en ikke er interessert i. Og jeg hevder bare at det er greit å skrive / snakke forståelig slik at en får mulighet til å delta. Om det er et reelt problem betyr lite hvis en ikke tar poenget. Kan en ikke diskutere noe på generelt grunnlag? Ser at det jeg prøver å få frem muligens kan være uinteressant for noen, noe jeg beklager. Jeg ser på det som en selvfølgelighet og hadde et ørlite håp om å vekke noen til kanskje å fire en liten tomme.

Det etterlyses diskusjoner, men mitt bidrag vekker visst bare irritasjon. Håper iallefall noen forstår hva jeg prøver å formidle, så skal jeg la det ligge for denne gang, men er nok plutselig tilbake;)

Du sier: jeg hevder bare at det er greit å skrive / snakke forståelig slik at en får mulighet til å delta

Og: Kan en ikke diskutere noe på generelt grunnlag?

Mener du virkelig dette? Eller har jeg også mistet poenget?

Jeg forstår ikke hva du spør om?

Jeg spør om du virkelig mener det du sa i de to utsagnene jeg siterte. Selv om du tenker deg om lissom.
Eller om jeg jeg har mistet poenget/misforstått ironien.

Ja, selvfølglig mener jeg det. Har jeg dummet meg ut? Du virker overrasket. Mulig jeg har uttrykt meg klønete. Er det det generelle som blir spesielt? Eller synes du ikke jeg skal si noe om hvordan folk ordlegger seg? Jeg er litt av typen som mener at av og til kan en kalle en spade for en spade og ikke et instrument/ redskap for utgraving av sedimentære bakteriesammensetninger bla bla. Generelt, men siden jeg ikke helt forstår hvor du vil med dette kan jeg også tilføre at jeg ikke har noen i mot et avansert språk hvis det er det som er premisset for diskusjonen. Men nå gjentar jeg meg selv.

Hvis jeg skulle rette på noe ville det være å skrive at "flere" kan delta i stedet for en.

Altså, du kritiserer måten enkelte utrykker seg på, fordi du eller andre er for ulærde eller for late til å slå opp ordene? Selv må jeg slå opp et og anna ordet, men det ser jeg på det som en utelukkende positiv ting. Jeg lærer jo noe nytt! Og om setninger og slutninger er vanskelige å forstå, ja da tar jeg meg enten god tid og prøver å forstå det, eller slår meg til ro med at det finnes mere utdannede og intelligente mennesker enn meg selv. Heldigvis!

Og om å diskutere på generelt grunnlag. Jo sikkert koselig det, men hva hvis en vet noe, eller har en mening som skiller seg fra det generelle? Skal man da bare holde det for seg selv i fare for at et knippe diskusjonsdeltagere skal være for dumme, late, ulærde, ignorante eller obsternasige til å henge med?

Sorry meg åsså men, hallo!

Jeg tror du har misforstått litt for her må du lese hel følgjetongen for å få med deg alt. Jeg slår opp mange ord, jeg holder meg unna diskusjoner jeg ikke er kompetent til å delta i, men starter jeg en duskusjon synes jeg ikke du skal komme å trykke meg ned med et språk som helt tydelig er så spesielt at det krever oppslagsverk og ekstern hjelp for å forstå hva du egentlig prøver å si meg.

Det jeg mente å diskutere på generelt grunnlag var språk, men det var kanskje litt dumt. Hvis noen synes det er bedre å skrive et språk få forstår enn å formidle et budskap til flere, så dem om det. Dette handler ikke om meninger, men hvordan en formidler dem, og det tro jeg at jeg har vært konsekvent på hele tiden.

men starter jeg en duskusjon synes jeg ikke du skal komme å trykke meg ned med et språk som helt tydelig er så spesielt at det krever oppslagsverk og ekstern hjelp for å forstå hva du egentlig prøver å si meg.

Hvis noen synes det er bedre å skrive et språk få forstår enn å formidle et budskap til flere, så dem om det.

Dette har du gjentatt ganske mange gonger nå, og eg lurer framleis på om det er eit reelt problem?

Eg trur det er store forskjellar på kva vi opplever som vanskeleg språk her inne. Og eg trur at språkleg uttrykk er ein del av identiteten vår (det var derfor eg litt flåsete spurte om eg skulle farge håret i same slengen, tidlegare). Eg synest personleg det er veldig tidkrevande og slitsomt å lese innlegg med mange skrivefeil og teiknsettingsfeil. Eg reagerer også på eit veldig upresist språk. Det synest eg er langt vanskelegare å forstå, enn framandord. Nokon synest det er vanskeleg å lese nynorsk. For meg er det lettare å forstå ei presist formulert setning, med vanskelege ord, enn ei upresist formulert setning med ordstillingsfeil og lette ord.

Det kan ikkje bli slik at vi er så redde for å seie ting på feil måte, eller med feil ord, at vi ikkje våger å delta i diskusjonar. Vi må tåle at vi er forskjellige. Eg må tåle at det er mange orddelingsfeil og kommafeil, og du må tåle at nokon vel å bruke eit språk som ligg dei naturleg.

Eg skjønner ikkje problemet med å spørje, om det er noko som er uklart.

Nå var det i grunnen Øystein jeg prøvde å svare. Beklager at det blir en del gjentakelser, men synes det er uhøflig å ikke svare selv om noen ikke har fulgt med tidligere.

Ja, det har og er av og til et reelt problem, dette med ordbruk. Jeg finner ikke på dette for å være kranglete. Beklager samtidig på vegne av meg selv og andre som skriver upresist og har både tegnsettingsfeil, ortografiske feil og annet som forstyrrer språket, vi gjør det ikke med vilje. Jeg er av og til litt for kjapp på tastaturet og har nok et snev av dysleksi, men prøver å lese korrektur før jeg sender av gårde noe. Tør påstå at det er vanskeligere for "oss" å bli gode, enn motsatt. Hvis jeg skal bli personlig synes jeg ikke det er vanskelig å forstå det du sier, jeg forstår bare ikke alltid hvorfor du sier det du sier:)

Den nye diskusjonstråden som Strindin har startet: "Har vi det for godt i Norge?" Synes jeg er kjempeinteressant, og der hører også det litteære språket hjemme. Jeg blander meg ikke inn fordi jeg tenker at jeg ikke har noe å bidra med da jeg har en helt annen vinkling på det å lese bøker, men synes det er fascinerende at andre tenker slik om det å lese. Jeg kritisere ei heller språket som jeg synes er helt på sin plass i en slik tråd. Et spennende tema som jeg skal prøve å følge med på, og som jeg helt sikkert kommer til å lære mye av.

Jeg forstår nok mer enn det bilde du muligens har dannet deg av meg, sier. Ser samtidig at det er mange gode skribenter i dette forumet som klarer å være presise, uttrykke seg klokt, og allikevel er tydelige i sitt språk, om for eksempel bøker, slik at flertallet forstår. (lang setning, sikkert mange kommafeil, beklager;))

For det første: Eg såg at du svarte Øystein. Du hadde likevel komme med same påstanden i ganske mange greiner av denne tråden etterkvart, utan å begrunne han. Og du seier at dette med språk er eit reelt problem. Likevel saknar eg konkrete eksempler, som gjer det mogleg å forstå kva du meiner.

For det andre: Poenget mitt var ikkje at du skulle begynne å unnskulde deg for kommafeila dine - snarare tvert imot - poenget mitt var at vi må tåle at folk er forskjellige. Vi sett pris på ulike uttrykksformar og vi bruker også ulike uttrykksformar.

For det tredje: Eg har ikkje danna meg eit bilete av deg som ei som ikkje forstår stort (forøvrig setter eg stor pris på at du lar vere å legge ord i munnen min). Men eg blir av og til litt usikker på kven sine vegne du taler på, i slike diskusjonar som denne.

Også kjem eg til det som er viktig for meg: Du seier at du ikkje forstår korfor eg seier det eg seier. Det er fordi eg reagerer svært negativt på det som minner om kunnskapsforakt. Eg blir skuffa og oppgitt over slike trådar som dette, kor det haglar urimelege skyllebøtter mot dei som kan meir enn andre om noko. Strindin formulerer det fint under:

Forestillingen om at de med særlige kunnskaper på et spesifikt tema, eller som skriver litt mer avansert enn normen, iscenesetter seg selv for "å framstå som", mens de som holder seg til det allmenne og flertallet er "ekte og koselige", er ødeleggende for forumet. Sannheten er at alle har noe å bidra med og at det varierer fra tema til tema, hvem som er den kunnskapsrike.

Eg må ærleg innrømme at eg var usikker på om eg våga å poste det innlegget eg har posta, i tråden Strindin har starta, som du refererer til. Eg blei sittande å tenke meg om, med musa på "lagre"-knappen. Vil eg få janteloven slengt i trynet? Vil eg få beskjed om at eg ikkje skal tru eg er noko betre enn andre? Vil dette vere eit innlegg kor eg "framstår som" eit eller anna udefinerbart og avskyeleg? Er eg ein forståsegpåar viss eg skriv dette? Også tenkte eg at viss ikkje det er rom for slike innlegg i eit bokforum har eg ikkje noko her å gjere, og trykka "lagre".

Alle desse lange forsvarstalane som blir avhaldne på vegne av "det folkelege" og "det enkle", trur eg er med på å hemme folk frå å bidra med det dei faktisk kan, der dei har noko å bidra med. Og eg synest ikkje dette er ein god tone. Det er ein kunnskapsforaktande mobb her inne, som i sitt ivrige arbeid for at alle skal kjenne seg inkludert, blir ekskluderande.

Eg trur alle har noko å bidra med. Eg trur at våre bidrag er prega av vår personlegheit. Og eg trur at viss vi kan vere litt flinkare til å godta og akseptere at vi er forskjellige, utan å heile tida klage over desse forskjellane, vil vi få eit rikare og meir levande forum kor folk vil kjenne seg friare. Om vi bare klarer å sjå desse forskjellane som noko positivt...

Tja, er dette er faktisk problem, eller er det bare du (og sikkert også et fåtall andre brukere) som opplever det slik? Folk her inne har veldig forskjellige forutsetninger, og naturlig nok så bærer jo innlegg preg av det. Ønsker du virkelig at de brukerne som innehar masse fagkunnskaper, som bruker faguttrykk der det faller dem naturlig, og som i det hele tatt har det jeg oppfatter som et veldig presist, sterkt språk, skal gjøre seg dummere eller mindre kompetente enn de er? Da tror jeg man vil ende opp med triste, uinteressante diskusjoner og langt mindre engasjerte brukere.

Jeg har lest veldig mange diskusjoner på dette forumet, og jeg har aldri lest innlegg som på noen som helst måte er uforståelige på grunn av utstrakt bruk av faguttrykk. Kommer jeg over et begrep som jeg ikke kjenner til, koster det meg ikke akkurat særlig mye å slå det opp. Det må jo være en av de flotteste tingene med et slikt forum. Man får anledning til å lære av de som kan mer enn en selv.

Disse forståsegpåerne som beskrives i førstepost har jeg for øvrig heller aldri sett noe til. Jeg har sett en hel masse engasjerte, beleste folk som leser de store klassikerne og sånt noe, men jeg har aldri sett noe smakspoliti. Ved enkelte anledninger har jeg sett folk komme med en og annen sleivete bemerkning, men noen konsekvent "dissing" av andres smak kan jeg ikke huske å ha sett på dette forumet. Jeg har derimot sett ganske mange brukere komme med slike utbrudd som trådstarter her, fordi de av en eller annen grunn føler at andre brukere tråkker på litteratursmaken deres. Det må de gjerne føle, men det faktum at noen leser Tolstoj mens andre leser Dan Brown betyr ikke at noen av disse gruppene mener at deres smak er bedre enn andres. Jeg tror nok at disse forståsegpåerne er mytologiske vesener heller enn en art med stor utbredelse.

Nei, det er sikkert ikke noe problem. Og forståsegpåerne har jeg ikke uttalt meg om, det får du ta med dem det gjelder.

Klart ein kan diskutere saker på generelt grunnlag. Men når du stadig bruker meg som eit hypotetisk eksempel i innlegga dine, begynner eg jo å lure på kor generelt du eigentleg diskuterer. Og at vi skal søke å bli forstått er jo ikkje eit dumt forslag, elles klappar all kommunikasjon saman. Men i dine innlegg framstillar du det som om det er eit problem at folk her inne ikkje uttrykker seg forståeleg. Eg ser ikkje dette problemet. Så lenge du ikkje utdjuper og forklarer kva du faktisk meiner, blir det litt vanskeleg å skjønne om dette er ei prinsippiell diskusjon, eller ikkje.

Jeg må også ha eksempler på tråder med et så vanskelig språk at det ikke enkelt kan oppklares.

Det gjelder likevel bare i nyere tid. Tidligere var det flere slike tråder der jeg mått gruble litt for å forstå, og der debattantene opptrådte med kompliserende tvetydighet. Jeg likte å lese disse trådene, og gjør det når de dukker opp fortsatt. Som språklig og litterær novise har jeg selv sjelden startet slike tråder. Jeg tror det startes færre slike nå, fordi de som startet dem risikerte å få språket sitt stemplet som mindreverdig i termer som "forståsegpåere", "ønske om å vise seg", "ha lest de rette tingene", "framstå som..." osv osv. Jeg har selv opplevd det minst 3 ganger, og sett andre gjøre det mange ganger. Det er trøttende, du gidder rett og slett ikke. Dette er jo en fritidsgeskjeft, ikke et arbeid.

Jeg er ikke enig i at slike tråder der noen kunne diskutere postmodernisme eller annet, var ekskluderende eller provoserende. De var potensielt lærerike, de var holdt i en god tone og de fleste forsøkte etter beste evne å oppklare om de hadde uttrykt seg på en måte noen syntes var vanskelig.

Forestillingen om at de med særlige kunnskaper på et spesifikt tema, eller som skriver litt mer avansert enn normen, iscenesetter seg selv for "å framstå som", mens de som holder seg til det allmenne og flertallet er "ekte og koselige", er ødeleggende for forumet. Sannheten er at alle har noe å bidra med og at det varierer fra tema til tema, hvem som er den kunnskapsrike.

Skjønner at denne diskusjonen begynner å bli trøttende. Det gjør den også for meg. Deltar likevel fordi jeg mener dette er viktig. Både her inne og i vårt samfunns holdning til kunnskap generelt.

hihi.. nå er en av "de" debattantene med "kompliserende tvetydighet" tilbake og roter til alt på denne tråden. Huff.. jeg må snart finne på et EGET språk. :)

Det høres ut som du henviser til det noen kaller "kjerringer av begge kjønn", da? Men det går jo an å uttrykke uenighet uten å være aggressiv, og uten at dette blir tannløst og koseklubb?

Det hadde jo vært fint om det var plass til alle slags folk her inne samtidig. Noen ganger kan alder, kjønn eller intellektuelt nivå ( hvordan man nå kan enes om å definere det siste) føre til en måte å prate sammen på som for mange, ikke alle, som ikke tilhører den gruppa føles litt fremmed.

I det siste har jeg tenkt mer på at det er noen tråder om emner som interesserer meg som jeg ikke skal delta i. Det prates på en måte jeg ikke trives med, eller som er unaturlig for meg. Det er litt som i samfunnet ellers: Ikke alle som prater om det samme prater på samme måten. Kanskje oppleves til og med det å prate på samme måten av og til like viktig som at en i utgangspunktet vil prate om samme tingen. Å utfordre seg sjøl er vel ikke eneste legitime måten å utvikle seg eller å lære nytt på? Noen ganger kan en ha det riktig så koselig mens en lærer om nye ting. Jeg tror mange lettere åpner seg for nytt når det er litt koselig.

Eller godta hverandres væremåte, samtidig som en viser respekt og likevel beholder "seg selv". Det bør være fullt mulig, det gjør vi jo i det virkelige liv, eller?

Håper du fortsetter å kommentere her!

Veldig bra skrevet, skulle ønske jeg kunne gi deg fler stjerner enn en for dette. Jeg trodde da jeg ble medlem her at jeg kunne skrive negativt om en bok så sant jeg begrunnet mine meninger og ikke kritiserte personene som liker boken, men oppdaget ganske fort at så ikke er tilfelle.

Jeg snek rundt i kulissene en stund før jeg våget å skrive noe selv, så jeg fikk god mulighet til å observere både det ene og det andre. Når jeg vel følte meg komfortabel nok til å skrive om bøkene jeg hadde lest ble jeg plutselig usikker på hva jeg kunne skrive og ikke, og det tok fra meg noe av gleden, men nå begynner jeg å bli så varm i trøya at jeg ikke bryr meg så mye lenger.

Og ja, det har vært diskusjoner her inne som har gått langt over hode på meg, men da holder jeg meg heller unna. De emnene jeg ikke kan noe eller veldig lite om er ofte sånt jeg ikke er interessert i. Jeg kan ikke alt, og det her helt greit, om jeg er interessert spør jeg, om jeg bare er litt nysgjerrig sniker jeg innom og ser hva som foregår, hva jeg forstår. Jeg kan sikker noe som andre her inne ikke kan, og kan dermed bidra i andre diskusjoner.

Tilsluttes! Jeg skulle også ønske at jeg kunne gi deg et lass av stjerner for dette flotte innlegget!

Så velformulert! Går det an å gi fleire stjerner?

Takk

Du har rett i mye, og uansett årsak, så synes jeg det er veldig synd at så mange har forsvunnet i fra diskusjonene her inne.

Den gangen jeg begynte å følge med for ca 7 måneder siden, kunne det gå en kule varmt av og til, men i fra da og til nå, er som natt og dag.

Det virker som folk bare prøver å finne på noe å diskutere for enhver pris, hvor leser du? når leser du? kan være eksempler. Jeg burde kanskje ikke kaste stein, for jeg har starta svært få diskusjoner selv, men jeg er litt uengasjert selv for tiden. Jeg har mista litt lyst og motivasjon her inne. Finner heller frem boka, og titter bare innom i ny og ne. Dessverre har det blitt sånn. Jeg har ikke fasiten på å snu trenden.

Jeg tenker at det at en del har falt litt fra, kan ha flere årsaker. Sommeren er vel heller ikke den tiden hvor folk flest sitter mest foran PC´en.

Selv er jeg blant dem som en periode ble litt lei, og som følte at Bokelskere tok bort noe av fokuset fra selve lesingen. Uansett - dette går nok i bølger!

Jeg mistet for øvrig noe av min motivasjon for å delta i de friskeste diskusjonene fordi jeg synes de litt for ofte sporet av, slik som Strindin har uttrykt så fint i et langt innlegg i dag. Og enkelte bokelskere fratok meg rett og slett lysten til å delta ... Enten ved direkte utspill eller ved ufine mailer ... Kanskje er dette tilfelle for flere enn meg.

Jeg håper i alle fall at den verste polariseringen mellom lesere som liker ulike genre, har lagt seg. Det mest formålstjenelige er antakelig å overse ufine utspill ... ;-) Da får ikke slike innlegg næring, og slukner forhåpentligvis av seg selv.

Jeg tror også at det er mange grunner til at folk faller fra, ikke nødvendigvis bare fordi noen er "skremt" bort.

Jeg bryr meg ikke så mye om diskusjoner sporer av, jeg er jo ganske ustrukturert selv;) Det er bare litt kjedelig hvis avsporingen tar helt overhånd og blir veldig intern, for det påvirker så mange andre da det er det vi andre først møter når vi åpner nettsiden.

Er forøvrig ikke helt enig i tolkningen av det Strindin skrev. Hvis avsporing regnes som at noen kommenterer språket til andre (satt på spissen), men ikke tullediskusjoner, som flere her har deltatt i den siste tiden, er dette en meget selektiv måte å kritisere på. Hva gjør den ene avsporingen bedre enn den andre? Du er ikke med på dette, Rose- Marie, for å avklare dette, hvis noen skulle være i tvil. Jeg ville heller ikke nevnt det hvis ikke enkelte hadde kastet stein i glasshus.

Jeg håper du har rett, at folk finner veien tilbake etter hvert. Det er fullt forståelig at mange går lei innimellom og/eller har mer givende ting å gjøre i fritiden sin.

Heldigvis er det en stund siden jeg har vært borti ufine kommentarer, og som du sier ignorering er det eneste som fungerer.

Eg har også det inntrykket frå forrige gong eg var aktiv her (for halvanna år sidan) til nå.

Eg trur vi får ei trivelegare stemning her, dersom vi ikkje treng vere så redd for å støte folk med annan smak enn oss sjølv. Om vi kan diskutere bøker etter ulike forutsetningar, og leggje godvilja til for å forsøke å forstå kvarandre i beste meining, trur eg det vil bli rom for langt trivelegare diskusjonar her inne.

Ja, mye hadde vært gjort, hvis alle hadde den fulle og hele forståelsen av at vi diskuterer bøkene, ikke personene som leser bøkene.

Jeg er så hjertens enig med deg.Dette forumet er for bokelskere, i alle kategorier, og da er det ikke til¨å ungå at vi ser ulikt på ting.

Ja, det er nødt til å bli sånn. Uten at jeg kan si det sikkert, så finnes antakeligvis noe av de samme diskusjonene på forum for musikkinteresserte og kunstinteresserte.

Hva er god musikk/dårlig musikk? Danseband og country and western stiller svakt i den diskusjonen. Husker jeg hadde en kjæreste en gang, som var veldig kunnskapsrik og musikkinteressert, og jeg er ikke stolt av å innrømme det, men enkelte CD´er i min musikksamling, ble gjemt bort når han var på besøk. Spilte mye Country i ungdommen, og de ville jeg ikke at han skulle se.

I dag hadde jeg ikke gjort det samme, men jeg var usikker på om han ville dømme meg ut fra musikksmaken min. Tåpelig ja, men allikevel menneskelig. Mange av oss opplever usikkerhet permanent eller i perioder, og da er det ikke alltid like lett å skille egen person i fra det vi eier og liker. Vi blir da sårbare for kritikk.

Det går rett og slett ikke ann å bestemme seg for at du ikke skal reagere med sårhet. Det er ikke en knapp som kan skrus av og på. Der og da kan det virkelig gjøre vondt. Men etter noen dager, kan alt være glemt. De fleste vet at de overreager, så som oftest går det fort over når vi ser det hele i perspektiv.

Men det hadde kanskje gått ann å finne en mellomting mellom silkehansker og jernhansker.

Samfunnet og vi med har blitt så svart-hvite i tanker og kommunikasjon. Det liker jeg svært dårlig, og ønsker å unngå for egen del.

Måtte bare smile da du nevnte musikken for jeg hadde også mine skjulte interesser der i yngre år. Er helt enig i at det ikke går an å bestemme seg for hvordan man ikke skal reagere med sårhet, men det er noe helt annet hva man gjør med sin reaksjon. Da bør en tenke litt før det blir skrevet noe svar. Hvorfor reagerer jeg, angår dette boken eller meg, og så:ville jeg ønsket å få dette svaret? Kanskje litt belæring her men men.

Det er jeg helt enig i, Bjørg. Vi kan ikke bestemme oss for hvordan vi reagerer, men hva vi gjør med en reaksjon, er vårt eget valg.

Personlig synes jeg heller ikke det er et nederlag å be om unnskylding, innrømme øyeblikkets brister og svakhet. Selv opplever jeg det som en styrke når jeg ser det hos andre.

Som jeg skulle sagt det selv!! Det kan vel i enkelte tilfeller føles litt som å miste ansikt. En trenger ikke pleie tanken, men heller reise seg og gå videre. Det er absolutt en styrke å kunne vise seg svak iblant. Ingen er perfekte.

Veldig enig med deg i at man må finne en mellomting mellom silkehansker og jernhansker. Man må kunne skrive at man ikke liker en bok uten å få hele hylekoret på nakken, men om man skriver saklig og begrunner godt, og holder seg for god til å kritisere de som liker boken, så kan jeg ikke se at det skulle være noe problem. Ingen liker alle bøker.

Du har også rett i at man ikke der og da kan velge hvordan man skal reagere på noe, men om man merker at man kan ha urimelig sterke reaksjoner på at noen ikke liker noe som du liker, så er det noe man kan endre. Det blir vel omtrent det samme en psykolog gjør for å hjelpe noen som lider av en fobi, en fobi er jo en urimelig sterk reaksjon på noe som egentlig er helt ufarlig.

Jeg brukte tenårene på å prøve å få alle til å like meg, snakke alle etter munnen og gjøre som de andre, og jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv. I klassen jeg gikk var det ikke akseptert å være jentete, man skulle være guttejente, spille fotball, og kle seg tøft. Jeg var og er litt guttete i tankegangen, så det var problemfritt, man jeg har alltid hatet lagspill og alltid elsket å kle meg feminint. Så jeg levde på en måte to liv, et på skole og et hjemme. Jeg tror ikke jeg orker noe sånt en gang til, derfor krever jeg min rett til å si at jeg ikke liker enkelte bøker, så sant jeg sier det på en fin måte.

Det kan være eg tar feil, men har en fornemmelse av at gjennomsnittsalderen er sunket på siden her de siste månedene, og at det kan ha litt å si for hvordan det reageres på enkelte innlegg. Er helt klar over at dette kanskje er en branfakkel, men likevel? Jeg vil heller ikke ha det slik at jeg ikke kan si min mening, men som deg si det uten personangrep.

Den fornemmelsen har jeg også.

Fint å se at det ikke er bare meg som har denne følelsen. Det gjør at jeg noen ganger ser etter hvor gammel en person er før jeg svarer. Ikke at jeg endrer svaret mitt, men bare har det i bakhodet.

Det har jeg ikke tenkt på, men der er du kanskje inne på noe. Jeg har lagt merke til noen tenåringer her, og noen av dem skriver riktig bra om bøkene og virker veldig modne for alderen, men det er jo ikke sikkert alle er sånn, og noen er kanskje enda yngre også.

Jeg måtte sjekke nå, og ser at vi har veldig mange helt unge, og til og med barn, her inne. Det er klart vi ikke kan forvente at de tenker på samme måte som oss som er voksne, men da får man kanskje heller forsøke å forklare en ekstra gang, om det skulle bli problemer.

Ellers vil jeg si at den ene av de to som skrev de stygge innleggene om Alkymisten, de med personangrep, var skrevet av en person på 20+, mens det andre var skrevet av en som ikke oppgir fødselsår. Når det gjelder urimelige reaksjoner på saklig kritikk av en bok, så sjekker jeg ikke alltid alder, men du kan selvsagt ha rett.

Hei igjen. Har nå lest alle innleggene om Alkymisten, og forstår enda bedre hva du mener. Ha en fin dag, med eller uten lesetid. ;-))

Dette har jeg jo ikke studert så nøye,men ser at det ofte er yngre personer som er på "aktive bokelskere" når jeg selv er her inne. Helt enig i at mange av dem skriver veldig bra og virkelig tilfører siden mye, og det håper jeg de vil fortsette med. De innleggene om "Alkymisten" har jeg ikke lest, men personangrep er en uting uansett alder!

"Til lags åt alle kan ingen gjera" sa en gang Ivar Aasen. Den sitter spikra i hukommelsen. Vi kan ikke det, da mister vi oss selv, som du var inne på, Solveig. Men det vi kan, er å vise respekt for at vi alle er forskjellige.

Helt riktig! Mangfoldet er noe av det som gjør dette nettstedet, og verden forøvrig, spennende og interessant. Ingenting er egentlig riktigere enn noe annet så sant man holder seg på rett side av loven. Man må kunne være seg selv på alle områder, men det betyr ikke at man ser ned på noen som velger noe annet.

Vi kan gjøre så godt vi kan i hvert fall. Hadde vi alle respektert hverandres ulikheter, så hadde det ikke vært behov for kriger og terrorisme i verden. Det var det med teori og praksis igjen.

Bøker er jo nettopp med på å utjevne de ulikhetene.