Bokelskere.no

Eg har også det inntrykket frå forrige gong eg var aktiv her (for halvanna år sidan) til nå.

Eg trur vi får ei trivelegare stemning her, dersom vi ikkje treng vere så redd for å støte folk med annan smak enn oss sjølv. Om vi kan diskutere bøker etter ulike forutsetningar, og leggje godvilja til for å forsøke å forstå kvarandre i beste meining, trur eg det vil bli rom for langt trivelegare diskusjonar her inne.

Ja, mye hadde vært gjort, hvis alle hadde den fulle og hele forståelsen av at vi diskuterer bøkene, ikke personene som leser bøkene.

Jeg er så hjertens enig med deg.Dette forumet er for bokelskere, i alle kategorier, og da er det ikke til¨å ungå at vi ser ulikt på ting.

Ja, det er nødt til å bli sånn. Uten at jeg kan si det sikkert, så finnes antakeligvis noe av de samme diskusjonene på forum for musikkinteresserte og kunstinteresserte.

Hva er god musikk/dårlig musikk? Danseband og country and western stiller svakt i den diskusjonen. Husker jeg hadde en kjæreste en gang, som var veldig kunnskapsrik og musikkinteressert, og jeg er ikke stolt av å innrømme det, men enkelte CD´er i min musikksamling, ble gjemt bort når han var på besøk. Spilte mye Country i ungdommen, og de ville jeg ikke at han skulle se.

I dag hadde jeg ikke gjort det samme, men jeg var usikker på om han ville dømme meg ut fra musikksmaken min. Tåpelig ja, men allikevel menneskelig. Mange av oss opplever usikkerhet permanent eller i perioder, og da er det ikke alltid like lett å skille egen person i fra det vi eier og liker. Vi blir da sårbare for kritikk.

Det går rett og slett ikke ann å bestemme seg for at du ikke skal reagere med sårhet. Det er ikke en knapp som kan skrus av og på. Der og da kan det virkelig gjøre vondt. Men etter noen dager, kan alt være glemt. De fleste vet at de overreager, så som oftest går det fort over når vi ser det hele i perspektiv.

Men det hadde kanskje gått ann å finne en mellomting mellom silkehansker og jernhansker.

Samfunnet og vi med har blitt så svart-hvite i tanker og kommunikasjon. Det liker jeg svært dårlig, og ønsker å unngå for egen del.

Måtte bare smile da du nevnte musikken for jeg hadde også mine skjulte interesser der i yngre år. Er helt enig i at det ikke går an å bestemme seg for hvordan man ikke skal reagere med sårhet, men det er noe helt annet hva man gjør med sin reaksjon. Da bør en tenke litt før det blir skrevet noe svar. Hvorfor reagerer jeg, angår dette boken eller meg, og så:ville jeg ønsket å få dette svaret? Kanskje litt belæring her men men.

Det er jeg helt enig i, Bjørg. Vi kan ikke bestemme oss for hvordan vi reagerer, men hva vi gjør med en reaksjon, er vårt eget valg.

Personlig synes jeg heller ikke det er et nederlag å be om unnskylding, innrømme øyeblikkets brister og svakhet. Selv opplever jeg det som en styrke når jeg ser det hos andre.

Som jeg skulle sagt det selv!! Det kan vel i enkelte tilfeller føles litt som å miste ansikt. En trenger ikke pleie tanken, men heller reise seg og gå videre. Det er absolutt en styrke å kunne vise seg svak iblant. Ingen er perfekte.

Veldig enig med deg i at man må finne en mellomting mellom silkehansker og jernhansker. Man må kunne skrive at man ikke liker en bok uten å få hele hylekoret på nakken, men om man skriver saklig og begrunner godt, og holder seg for god til å kritisere de som liker boken, så kan jeg ikke se at det skulle være noe problem. Ingen liker alle bøker.

Du har også rett i at man ikke der og da kan velge hvordan man skal reagere på noe, men om man merker at man kan ha urimelig sterke reaksjoner på at noen ikke liker noe som du liker, så er det noe man kan endre. Det blir vel omtrent det samme en psykolog gjør for å hjelpe noen som lider av en fobi, en fobi er jo en urimelig sterk reaksjon på noe som egentlig er helt ufarlig.

Jeg brukte tenårene på å prøve å få alle til å like meg, snakke alle etter munnen og gjøre som de andre, og jeg har aldri vært så sliten i hele mitt liv. I klassen jeg gikk var det ikke akseptert å være jentete, man skulle være guttejente, spille fotball, og kle seg tøft. Jeg var og er litt guttete i tankegangen, så det var problemfritt, man jeg har alltid hatet lagspill og alltid elsket å kle meg feminint. Så jeg levde på en måte to liv, et på skole og et hjemme. Jeg tror ikke jeg orker noe sånt en gang til, derfor krever jeg min rett til å si at jeg ikke liker enkelte bøker, så sant jeg sier det på en fin måte.

Det kan være eg tar feil, men har en fornemmelse av at gjennomsnittsalderen er sunket på siden her de siste månedene, og at det kan ha litt å si for hvordan det reageres på enkelte innlegg. Er helt klar over at dette kanskje er en branfakkel, men likevel? Jeg vil heller ikke ha det slik at jeg ikke kan si min mening, men som deg si det uten personangrep.

Den fornemmelsen har jeg også.

Fint å se at det ikke er bare meg som har denne følelsen. Det gjør at jeg noen ganger ser etter hvor gammel en person er før jeg svarer. Ikke at jeg endrer svaret mitt, men bare har det i bakhodet.

Det har jeg ikke tenkt på, men der er du kanskje inne på noe. Jeg har lagt merke til noen tenåringer her, og noen av dem skriver riktig bra om bøkene og virker veldig modne for alderen, men det er jo ikke sikkert alle er sånn, og noen er kanskje enda yngre også.

Jeg måtte sjekke nå, og ser at vi har veldig mange helt unge, og til og med barn, her inne. Det er klart vi ikke kan forvente at de tenker på samme måte som oss som er voksne, men da får man kanskje heller forsøke å forklare en ekstra gang, om det skulle bli problemer.

Ellers vil jeg si at den ene av de to som skrev de stygge innleggene om Alkymisten, de med personangrep, var skrevet av en person på 20+, mens det andre var skrevet av en som ikke oppgir fødselsår. Når det gjelder urimelige reaksjoner på saklig kritikk av en bok, så sjekker jeg ikke alltid alder, men du kan selvsagt ha rett.

Hei igjen. Har nå lest alle innleggene om Alkymisten, og forstår enda bedre hva du mener. Ha en fin dag, med eller uten lesetid. ;-))

Dette har jeg jo ikke studert så nøye,men ser at det ofte er yngre personer som er på "aktive bokelskere" når jeg selv er her inne. Helt enig i at mange av dem skriver veldig bra og virkelig tilfører siden mye, og det håper jeg de vil fortsette med. De innleggene om "Alkymisten" har jeg ikke lest, men personangrep er en uting uansett alder!

"Til lags åt alle kan ingen gjera" sa en gang Ivar Aasen. Den sitter spikra i hukommelsen. Vi kan ikke det, da mister vi oss selv, som du var inne på, Solveig. Men det vi kan, er å vise respekt for at vi alle er forskjellige.

Helt riktig! Mangfoldet er noe av det som gjør dette nettstedet, og verden forøvrig, spennende og interessant. Ingenting er egentlig riktigere enn noe annet så sant man holder seg på rett side av loven. Man må kunne være seg selv på alle områder, men det betyr ikke at man ser ned på noen som velger noe annet.

Vi kan gjøre så godt vi kan i hvert fall. Hadde vi alle respektert hverandres ulikheter, så hadde det ikke vært behov for kriger og terrorisme i verden. Det var det med teori og praksis igjen.

Bøker er jo nettopp med på å utjevne de ulikhetene.