Måtte bare smile da du nevnte musikken for jeg hadde også mine skjulte interesser der i yngre år. Er helt enig i at det ikke går an å bestemme seg for hvordan man ikke skal reagere med sårhet, men det er noe helt annet hva man gjør med sin reaksjon. Da bør en tenke litt før det blir skrevet noe svar. Hvorfor reagerer jeg, angår dette boken eller meg, og så:ville jeg ønsket å få dette svaret? Kanskje litt belæring her men men.
Viser 2 svar.
Det er jeg helt enig i, Bjørg. Vi kan ikke bestemme oss for hvordan vi reagerer, men hva vi gjør med en reaksjon, er vårt eget valg.
Personlig synes jeg heller ikke det er et nederlag å be om unnskylding, innrømme øyeblikkets brister og svakhet. Selv opplever jeg det som en styrke når jeg ser det hos andre.
Som jeg skulle sagt det selv!! Det kan vel i enkelte tilfeller føles litt som å miste ansikt. En trenger ikke pleie tanken, men heller reise seg og gå videre. Det er absolutt en styrke å kunne vise seg svak iblant. Ingen er perfekte.
Sist sett
