Bokelskere.no

Jeg tror du har misforstått litt for her må du lese hel følgjetongen for å få med deg alt. Jeg slår opp mange ord, jeg holder meg unna diskusjoner jeg ikke er kompetent til å delta i, men starter jeg en duskusjon synes jeg ikke du skal komme å trykke meg ned med et språk som helt tydelig er så spesielt at det krever oppslagsverk og ekstern hjelp for å forstå hva du egentlig prøver å si meg.

Det jeg mente å diskutere på generelt grunnlag var språk, men det var kanskje litt dumt. Hvis noen synes det er bedre å skrive et språk få forstår enn å formidle et budskap til flere, så dem om det. Dette handler ikke om meninger, men hvordan en formidler dem, og det tro jeg at jeg har vært konsekvent på hele tiden.

men starter jeg en duskusjon synes jeg ikke du skal komme å trykke meg ned med et språk som helt tydelig er så spesielt at det krever oppslagsverk og ekstern hjelp for å forstå hva du egentlig prøver å si meg.

Hvis noen synes det er bedre å skrive et språk få forstår enn å formidle et budskap til flere, så dem om det.

Dette har du gjentatt ganske mange gonger nå, og eg lurer framleis på om det er eit reelt problem?

Eg trur det er store forskjellar på kva vi opplever som vanskeleg språk her inne. Og eg trur at språkleg uttrykk er ein del av identiteten vår (det var derfor eg litt flåsete spurte om eg skulle farge håret i same slengen, tidlegare). Eg synest personleg det er veldig tidkrevande og slitsomt å lese innlegg med mange skrivefeil og teiknsettingsfeil. Eg reagerer også på eit veldig upresist språk. Det synest eg er langt vanskelegare å forstå, enn framandord. Nokon synest det er vanskeleg å lese nynorsk. For meg er det lettare å forstå ei presist formulert setning, med vanskelege ord, enn ei upresist formulert setning med ordstillingsfeil og lette ord.

Det kan ikkje bli slik at vi er så redde for å seie ting på feil måte, eller med feil ord, at vi ikkje våger å delta i diskusjonar. Vi må tåle at vi er forskjellige. Eg må tåle at det er mange orddelingsfeil og kommafeil, og du må tåle at nokon vel å bruke eit språk som ligg dei naturleg.

Eg skjønner ikkje problemet med å spørje, om det er noko som er uklart.

Nå var det i grunnen Øystein jeg prøvde å svare. Beklager at det blir en del gjentakelser, men synes det er uhøflig å ikke svare selv om noen ikke har fulgt med tidligere.

Ja, det har og er av og til et reelt problem, dette med ordbruk. Jeg finner ikke på dette for å være kranglete. Beklager samtidig på vegne av meg selv og andre som skriver upresist og har både tegnsettingsfeil, ortografiske feil og annet som forstyrrer språket, vi gjør det ikke med vilje. Jeg er av og til litt for kjapp på tastaturet og har nok et snev av dysleksi, men prøver å lese korrektur før jeg sender av gårde noe. Tør påstå at det er vanskeligere for "oss" å bli gode, enn motsatt. Hvis jeg skal bli personlig synes jeg ikke det er vanskelig å forstå det du sier, jeg forstår bare ikke alltid hvorfor du sier det du sier:)

Den nye diskusjonstråden som Strindin har startet: "Har vi det for godt i Norge?" Synes jeg er kjempeinteressant, og der hører også det litteære språket hjemme. Jeg blander meg ikke inn fordi jeg tenker at jeg ikke har noe å bidra med da jeg har en helt annen vinkling på det å lese bøker, men synes det er fascinerende at andre tenker slik om det å lese. Jeg kritisere ei heller språket som jeg synes er helt på sin plass i en slik tråd. Et spennende tema som jeg skal prøve å følge med på, og som jeg helt sikkert kommer til å lære mye av.

Jeg forstår nok mer enn det bilde du muligens har dannet deg av meg, sier. Ser samtidig at det er mange gode skribenter i dette forumet som klarer å være presise, uttrykke seg klokt, og allikevel er tydelige i sitt språk, om for eksempel bøker, slik at flertallet forstår. (lang setning, sikkert mange kommafeil, beklager;))

For det første: Eg såg at du svarte Øystein. Du hadde likevel komme med same påstanden i ganske mange greiner av denne tråden etterkvart, utan å begrunne han. Og du seier at dette med språk er eit reelt problem. Likevel saknar eg konkrete eksempler, som gjer det mogleg å forstå kva du meiner.

For det andre: Poenget mitt var ikkje at du skulle begynne å unnskulde deg for kommafeila dine - snarare tvert imot - poenget mitt var at vi må tåle at folk er forskjellige. Vi sett pris på ulike uttrykksformar og vi bruker også ulike uttrykksformar.

For det tredje: Eg har ikkje danna meg eit bilete av deg som ei som ikkje forstår stort (forøvrig setter eg stor pris på at du lar vere å legge ord i munnen min). Men eg blir av og til litt usikker på kven sine vegne du taler på, i slike diskusjonar som denne.

Også kjem eg til det som er viktig for meg: Du seier at du ikkje forstår korfor eg seier det eg seier. Det er fordi eg reagerer svært negativt på det som minner om kunnskapsforakt. Eg blir skuffa og oppgitt over slike trådar som dette, kor det haglar urimelege skyllebøtter mot dei som kan meir enn andre om noko. Strindin formulerer det fint under:

Forestillingen om at de med særlige kunnskaper på et spesifikt tema, eller som skriver litt mer avansert enn normen, iscenesetter seg selv for "å framstå som", mens de som holder seg til det allmenne og flertallet er "ekte og koselige", er ødeleggende for forumet. Sannheten er at alle har noe å bidra med og at det varierer fra tema til tema, hvem som er den kunnskapsrike.

Eg må ærleg innrømme at eg var usikker på om eg våga å poste det innlegget eg har posta, i tråden Strindin har starta, som du refererer til. Eg blei sittande å tenke meg om, med musa på "lagre"-knappen. Vil eg få janteloven slengt i trynet? Vil eg få beskjed om at eg ikkje skal tru eg er noko betre enn andre? Vil dette vere eit innlegg kor eg "framstår som" eit eller anna udefinerbart og avskyeleg? Er eg ein forståsegpåar viss eg skriv dette? Også tenkte eg at viss ikkje det er rom for slike innlegg i eit bokforum har eg ikkje noko her å gjere, og trykka "lagre".

Alle desse lange forsvarstalane som blir avhaldne på vegne av "det folkelege" og "det enkle", trur eg er med på å hemme folk frå å bidra med det dei faktisk kan, der dei har noko å bidra med. Og eg synest ikkje dette er ein god tone. Det er ein kunnskapsforaktande mobb her inne, som i sitt ivrige arbeid for at alle skal kjenne seg inkludert, blir ekskluderande.

Eg trur alle har noko å bidra med. Eg trur at våre bidrag er prega av vår personlegheit. Og eg trur at viss vi kan vere litt flinkare til å godta og akseptere at vi er forskjellige, utan å heile tida klage over desse forskjellane, vil vi få eit rikare og meir levande forum kor folk vil kjenne seg friare. Om vi bare klarer å sjå desse forskjellane som noko positivt...

Tja, er dette er faktisk problem, eller er det bare du (og sikkert også et fåtall andre brukere) som opplever det slik? Folk her inne har veldig forskjellige forutsetninger, og naturlig nok så bærer jo innlegg preg av det. Ønsker du virkelig at de brukerne som innehar masse fagkunnskaper, som bruker faguttrykk der det faller dem naturlig, og som i det hele tatt har det jeg oppfatter som et veldig presist, sterkt språk, skal gjøre seg dummere eller mindre kompetente enn de er? Da tror jeg man vil ende opp med triste, uinteressante diskusjoner og langt mindre engasjerte brukere.

Jeg har lest veldig mange diskusjoner på dette forumet, og jeg har aldri lest innlegg som på noen som helst måte er uforståelige på grunn av utstrakt bruk av faguttrykk. Kommer jeg over et begrep som jeg ikke kjenner til, koster det meg ikke akkurat særlig mye å slå det opp. Det må jo være en av de flotteste tingene med et slikt forum. Man får anledning til å lære av de som kan mer enn en selv.

Disse forståsegpåerne som beskrives i førstepost har jeg for øvrig heller aldri sett noe til. Jeg har sett en hel masse engasjerte, beleste folk som leser de store klassikerne og sånt noe, men jeg har aldri sett noe smakspoliti. Ved enkelte anledninger har jeg sett folk komme med en og annen sleivete bemerkning, men noen konsekvent "dissing" av andres smak kan jeg ikke huske å ha sett på dette forumet. Jeg har derimot sett ganske mange brukere komme med slike utbrudd som trådstarter her, fordi de av en eller annen grunn føler at andre brukere tråkker på litteratursmaken deres. Det må de gjerne føle, men det faktum at noen leser Tolstoj mens andre leser Dan Brown betyr ikke at noen av disse gruppene mener at deres smak er bedre enn andres. Jeg tror nok at disse forståsegpåerne er mytologiske vesener heller enn en art med stor utbredelse.

Nei, det er sikkert ikke noe problem. Og forståsegpåerne har jeg ikke uttalt meg om, det får du ta med dem det gjelder.