Bokelskere.no

Absolutt noe av det sterkeste jeg har lest på lenge. Og innenfor kategorien "barnemishandling/overgrep" er det så det definitivt det sterkeste jeg har lest noensinne. En direkte vond historie om stakkars Jodie som måtte tåle grove overgrep fra sine aller nærmeste tillitspersoner (mor, far tante, onkel). Vurderte flere ganger ta pauser i lesingen, men klarte det ikke. Boka ble lest på tre timer. Slike grusomme overgrep er en grenseløs krenkelse av menneskeverdet, og en rasering av et lite barns tillit til viktige omsorgspersoner. Forfatteren av denne boka/Jodies fostermor Cathy Glass fortjener ros for hvordan hun gradvis klarte å bygge seg opp tillit hos forsømte Jodie. Dette bidro til at Jodie etterhvert klarte å betro sin fostermor bakgrunnen for sine problemer. Bøker av denne typen bør være selvskrevne som pensum på alle relevante helse & sosialfaglige utdanninger. Først og fremst på barnevernspedagog, vernepleier og psykologutdanningene.

Har lest et par-tre bøker av henne, men synes de har vært veldig ujevne... Ble begeistret for den ene, men i fjor leste jeg "Trick of the dark" og ble skuffet. Men sånn er det vel med krimforfattere med stor produksjon!

Dååååååååårlig! Jeg husker jeg tenkte at Riley balanserte ytterst på eggen når det gjelder bruk av klisjeer sist jeg leste henne. I denne boka har hun gjort et magaplask rett ut i klisjehavet – denne boka er altså så dårlig at det er til å rødme av. Virkelig – innholdsmessig er det så banalt og teit – det slår virkelig den dårligste romantiske komedie og den verste serieromanen når det gjelder bad bad BAAAAD story. Snakk om å konstruere lite troverdige plottstrukturer. F.eks. reiser Grania fra kjæresten sin i NY ved å legge igjen en lapp og deretter ikke ta telefonen hver gang han ringer. Hadde hun tatt telefonen, så hadde alle misforståelser vært oppklart på fem sekunder. Og når Grania til slutt ringer så SUPRISE! gjett hvem som tar telefonen? Exen til mannen hennes, som tilfeldigvis er på besøk hos ham da – og da slenger Grania på telefonen og tenker at hun aldri mer skal snakke med han.

Styr unna. Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/12/the-girl-on-the-cliff-lucinda-riley/

Nå er jeg akkurat ferdig med siste bok i min kamp! For et verk! Sitter her og tenker Hva nå? Hva skal jeg nå lese? Fins det noe som kan imponere meg nå? Det er litt vemodig å være ferdig, selv om bok nr 6 var direkte tung og vanskelig til tider. Det lange partiet i midten måtte jeg noen ganger bare velge å lese, uten tanke om å forstå alt jeg leste, hvis ikke hadde jeg aldri blitt ferdig. På et vis har Knausgård-bøkene ødelagt for alle andre leseopplevelser, da jeg ikke finner annet som måler seg med hans litteratur, men samtidig har det også gjort meg mer interessert og nysgjerrig på annen norsk litteratur. Det interessante med Min kamp- bøkene er alle skildringene av de mellom-menneskelige forholdene vi alle er en del av, det flaue, det skambelagte, det flotte, det usagte, det tenkte, forventninger... Jeg har lest alle bøkene til Knausgård nå, flere av dem har jeg lest to ganger, og er sikker på at jeg kommer til å lese dem flere ganger også. Aldri har en bok fått meg til å tenke så mye som disse bøkene ( untatt bibelen da, men det er jo en annen sak, skrevet av Gud selv) Ingen tvil om at jeg elsker disse bøkene!!! Og sekseren var så langt fra noen nedtur! Deilig bok med en litt vanskelig del i midten, men også der mye interessant!

En utrolig bra bok som jeg ikke klarte å legge fra meg! Absolutt en av mine favoritter.

Hører mye på lydbøker, og ja, god oppleser er viktig.
Må bare igjen få anbefale Francis Meyers Lidenskap av Langeland, innlest av Ivar Nergaard. Kul bok, og fantastisk oppleser. Andre gode opplesere er Kai Remlov (Genanse og verdighet, Dag Solstad), Mai-The Duc (Edens Have, Hemingway), Nils Johnson (Børn av Tiden, Hamsun) og selvfølgelig NRK Radiotheateret (Ibsen) (Anbefalinger fra meg i parentes)

-Jeg elsker lydbøker! Men, som du sier selv; det kommer litt an på oppleseren. Det har faktisk hendt at jeg har gått over til papirutgaven fordi jeg ikke likte stemmen til den som leste......akkurat nå hører jeg på "tilbake til Riverton" av Kate Morton i bilen. Kan stå leeenge i bilkø jeg......

Første gang jeg hørte på en lydbok,lå jeg på sykehus.Nå står jeg på venteliste på biblioteket for å låne 2 nye. Jeg gleder meg til det blir min tur.

Ble nettopp ferdig med denne, klarte jo ikke legge den fra meg - Wow, for en bok! Spennende fra første til siste side. Flere ganger tror du at du har skjønt plottet, men det skal jeg love deg at du ikke har før på slutten. Og det uten å være slitsom, med et godt språk og overraskende nok, en av veldig få bøker med overhodet ingen kjedelige avsnitt eller setninger. Veldig positivt overrasket! Anbefales!

Hvorfor stiller du dette spørsmålet....?....som har vært debattert i detalj i andre tråder...? Noen av årsakene til å starte ny tråd: 1) Teksten på siden der man starter ny tråd - overskriften innbyr til å skrive hva man mener om boka når man har lagt den til. (Jada, det står at det starter en ny diskusjon OGSÅ, men det er ikke overskriften.)

2) Man har lyst til å skrive noe om boka man har lest - men har kanskje ikke lyst til å lese hva alle andre mener av den grunn.

3) Man har ikke lyst til å legge sin negative tekst inn i en begeistret tråd. Eller omvendt.

4) Man har ikke lyst til å legge sin personlige, ferske, kanskje begeistrede mening inn i en laaaang tråd med masse avsporinger og side-diskusjoner, der den ikke passer inn.

5) Man har ikke lyst til å legge inn sin personlige, selvsagt meget velskrevne og treffende analyse av boka, den som sikkert MANGE vil lese og kommentere, inn i en død gammel tråd fra i mars...

og så videre.... Det finnes mange tråder på dette også, så søk i vei!!!

For øvrig - enig i at Nesbø er en mester på driv og spenning, bare synd han blir så fryktelig makaber i blant...

Nesbø er en mester!

Jeg elsker også disse bøkene! Hver gang jeg stirrer på trilogien i bokyllen min tenker jeg: Hvordan skulle jeg klart meg uten dere??? Jeg synes faktisk at det er en egen dødslek å måtte overleve uten denne trilogien!

Som denne boka fikk hjertet mitt til å slå. Jeg satt med dunkende puls i tre hundre raske sider. Jeg slappet ikke av en gang. Jeg liker språket, knallbra. Enig i alt du skriver, fantastisk.

Helt enig me dæ! En utrolig bra serie, både for voksne&ungdom. Håper filmene lever opp til forventningene! Første kommer i mars :D

Har gledet meg til å lese denne siden jeg ble ferdig med Arn-trilogien, og jeg ble ikke skuffet. Syntes den var like bra som de andre bøkene, spennende å lære om hvordan det gikk etter Arns død. Hvordan familien og hans etterfølgere viderebrakte hans ideer og hvordan det føltes å leve med hans helgen-status over seg.

Jeg er ikke imponert over denne boken. Jeg leser mange begeistrede kommentarer her og har lyst til å komme med litt kritikk. Boken overdriver sin bruk av eventyrmetaforer! Det er da helt fantasiløst å gjenta og forsterke budskapet gjennom velbrukte klisjeer fra vår felles kulturarv. Forfatteren skriver om vonde hendelser og at dette gjør inntrykk på lesere forstår jeg. Det var også det eneste som gjorde inntrykk på meg. Formelen (alvorlig emne)X(utslitte metaforer) er en ganske billig fortellingsteknikk.

"Tidenes beste norske bok" ! PAH, Humbug ! Den ble kuppet av en gjeng ungdommer på Facebook, og ble dermed "Folkets favoritt".

Denne boka likte jeg ikke! Jeg følte meg helt ferdig med boka da det fortsatt var rundt 50 sider igjen, og jeg måtte tvinge meg gjennom de siste sidene. Historien om holocaust var gripende og sterk, men jeg syns det ble for klisjèaktig med parallellhistorien om Julia. For meg føltes det altfor typisk med en journalist som alene graver rundt for å finne dokumenter og historier fordi ingen støtter henne i hennes arbeid. Den vendingen har jeg lest x antall ganger tidligere.

Veldig bra bok, godt skrevet. jeg har også hørt den på lydbok. enig med deg i at den er annerledes. en trist krim er ikke noe man dumper så ofte borti.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte å beskrive denne boken, heller ikke å forklare hvor sterkt jeg anbefaler den. Romanen tar for seg livet til Arnau Estanyol som vokser opp i Barcelona på 1300-tallet. Vi følger Arnau på sin livsreise, fra lutfattig til rikdom og suksess, gjennom kjærlighet og svik, men alltid med katedralen Santa Maria del Mar ved sin side. "Havets Katedral" tok pusten fra meg, og jeg forelsket meg i Barcelona, spansk kultur og ikke minst kjære Arnau. En slik bok som ikke bare må leses, men føles, luktes, høres og oppleves.