Jeg skjønner at du synes det er trist om andre bare har bøker som tidsfordriv, mens du har bøker som en slags ”redningsplanke”.
På den annen side, så er det jo akkurat det som er så flott med bøker.
Det er ingen fasit for hvordan bøker skal inntas. Du kan lese på sengen, på sofaen, i solen, på reise, på ferie, i badet… du kal lese akkurat hvor du vil.
Det er heller ingen fasit for hvordan bøker skal tolkes (selv om det er mange der ute som mener det ER en fasit for dette; de tar faktisk feil). Du kan lese en bok og tolke den akkurat som du vil. Du kan bli glad eller trist, skuffet eller lykkelig. Du kan bli inspirert…
Bøkene gir deg en verden du kan forme og bruke til akkurat det du vil. Akkurat når du vil.
Du kan selvfølgelig bruke bøkene til å bli trist over at andre bare bruker dem som tidsfordriv. Men du kan også bli glad for at DU får så mye igjen for dem, og samtidig være fornøyd med at andre også får noe ut av dem.
Og du kan ta det for gitt at du ikke er alene. Det er mange her ute som har fått mye mer ut av bøker enn tidsfordriv:D
Nydelig historie om nok et trist kapittel i menneskenes historie!
Boka presenterer oss for de svarte hushjelpene med en passe blanding av humor og alvor, og boka blir en sann lesefornøyelse. Det er helt tragisk at dette faktisk har skjedd for ikke så lenge siden, men heldigvis er det meste over nå.
Boka er godt skrevet, og viser samtidig at hvis en bare vil, og tør, er det stor sjanse for å få til noe. Det er ikke alltid så mye som skal til for å starte noe stort noe! Det viser denne boka veldig godt.
Denne boka anbefales på det aller varmeste! Til alle som liker en god roman, en god spenningsbok, en rørende historie, en flott leseropplevelse.
Jeg syns det var en fanastisk roman, der hun balangserte mellom nå tid og fortid. Jeg greidde knappest å legge den fra meg, brukt tre dage på den. Jeg syns denne var mye bedre enn Tilbake til Riverton, men vil gi den boken og en ny sjangse
Håper likskapen med Egon stoppar der. Det som Denne Eliot seier om bøker, kan eg nesten slutte meg til - kona mi er meir trufast og mykje klokare, men ikkje så stille og på ingenmåte så tålmodig. Men eg er gladare i henne enn i bøkene, ja.
"Jeg har en plan" sa Egon Olsen. Det har du også ;)
"Bøker er de stilleste og mest trofaste venner, de er de mest tilgjengelige og kloke rådgivere, og de mest tålmodige lærere". Charles W. Eliot
En lettlest bok som nok er noe overfortalt, men jeg elsket den. Drømte meg inn i handlingen og ble glad i Grace. Perfekt sommerlektyre på varme dager. Av forfatterens 3 bøker har jeg rangert denne som nr. 2.
Jeg har lekt meg litt inne på forskjellige profiler her inne og ser at mange av mine felles bokelskere har lest de samme bøkene som meg, men de kommer ikke opp på oversikten over felles bøker ettersom vi har tagget forskjellige cover. Det synes jeg i grunn er litt kjedelig da likhet mellom meg og en annen leser vil være totalt på bærtur. Er det ikke en måte å måle likhet på basert på tittel og ikke cover? Og kan dette gå på tvers av språk? For eksempel leser jeg mest bøker på engelsk, mens andre kan ha lest samme bok på norsk.
Hva synes/tror dere? Er det ikke greit å kunne se at en annen bokeslker har lest samme bøker som deg på tross av cover/språk?
Takk, da har jeg noe å kikke etter, jeg vil helt sikkert lese mer av han for fortellerstilen hans var bare så bra.
Ja det her jeg her: http://kristiansymseboker.blogspot.com/search/label/Levi%20Henriksen
Kos deg med hans bøker videre og takk for påminnelsen. Tror sannelig det på tide med en ny fra ham.
Dei andre romanane hans kjem nok ikkje opp mot denne, men Babylon Badlands kan vere verdt å prøve seg på. Elles slår eg eit (lite) slag for novellene.
Fornøyelig lesing om verdens søteste søstre som vil finansiere et byggeprosjekt igjennom salg av et hjemmelaget potensmiddel. Overraskelsen blir stor når de oppdager hvem som er i kundekretsen.
Som bibliotekar er jeg meget interessert i dette. Biblioteket er en institusjon som bør representere det kulturelle i vårt samfunn. Nærmere bestemt litteraturen og det skal være rom for lesing der. Noe som gjør denne debatten vanskelig er at de som dyrker lesing ikke nødvendigvis går på biblioteket.
Bibliotekets suksess ble lenge målt i utlån, nå snakker man om besøkstall. Biblioteket er et det som kalles et lavterskel sted for møter. Integrering av invandrere skal hjelpes via biblioteket. Digitaliseringen er et stort kapittel. Hvorfor benytte seg av biblioteket når en bok kan lastes direkte ned på et lesebrett. Og det må nødvendivis ikke kost all verden heller. Bibliotek fra gammelt av var arkiver. Den funksjonen er nå stort sett digital. Biblioteket var stedet for forfattermøter, der sniker litteraturhus seg inn. Det finnes så mange side ved denne saken at det er vanskelig å henge med.
Jeg tror at bibliotek må forandre seg for å overleve. Jeg tror ikke nødvendigvis at det er en dårlig ting. Jeg tror flere bibliotekarer tenker at hvis en av de guttene som sitter å spiller PCspill borti aktivitetshjørnet låner med seg en bok er det verdt det. Jeg mener at det er bedre at noen leser tegneserier enn å ikke lese noe i det hele tatt.
Jeg har tro på at biblioteket bør plasseres der hvor man kan stikke innom, på vei til å fikse ett eller annet. Vi lever i en stressfull verden, og jeg tror ikke det vil endre seg med det første.
Biblioteket endrer seg og om endringene er permanente får vi se etterhvert. Se på posten. Før var de en del av landhandlerne, så ble det egne postkontor, nå det post i butikk. Ting står ikke stille, noen forandringer er gode og blir værende, noen forandringer forsvinner igjen.
For å formidle lesning til brukere må bibliotekte ha brukere. Jeg tror på fordelene ved å lese. Jeg er selv en leser og skulle ønske alle følte det samme jeg gjør når jeg kryper sammen med en god bok. Men man kan ikke tvinge noen til å like lesing, man kan bare legge til rette for det, oppmuntre til det og håpe på det beste.
Veldig enig! Jeg leste den da jeg var på ferie på Kreta ifjor, men jeg var ikke ute på øya. Hadde ferien vært uten ungene, så ville jeg tatt turen. En gripende bok som sitter i meg ennå.
Jeg legitimerer alltid mine dobbeltkjoep som gaver til andre!
Har absolutt inntrykk av at jeg kommer til å like boken. I tillegg til det jeg har lest om den, så føler jeg meg ganske så sikker på de som har anbefalt den.
Handlingen er lagt til London anno 1859. Doras mann er syk og havner i bunnløs gjeld og for å redde familien fra å havne på fattighuset, må Dora ta på seg mannens jobb som bokbinder for å overleve. Boka handler om hennes kamp for å overleve og synes boken er utrolig fengende skrevet, jeg likte den veldig godt, synd forfatteren døde tragisk i en alder av 34 år.. ..
Jeg bare sier: Kommer ikke hun snart med ny bok?
No har eg lest Saras nøkkel, og einig i at det er ei veldig bra bok! Men liker fremdeles Bumerang også godt, eg føler bøkene ikkje heilt kan sammenlignes med så ulike tema. Men ein god forfatter synest eg Tatiana de Rosnay er, så vil gjerne forsette å lese hennes bøker :-)
TROEN OG HÅBET
Pessimisterne
er dog
de reneste tåber -
de tror
på det modsatt af,
hvad de håber.
Nej, de optimister,
som livet
beror på,
er dem,
som tør håbe
på noget, de tror på.
Ypperlig bok å ha med seg på tog, fly og annen offentlig transport. Små perler av tankevekkende historier som er akkurat passe lange.