Bokelskere.no

Hadde jeg bare visst av 10. klasse 2009/2010 Karasjok ungdomsskole <3 :') Den er skrevet av mange fra trinnet mitt fra 1. - 10. klasse, i 10. skulle alle på trinnet skrive dikt,novelle eller noe lignende med tema mobbing. Senere ble de beste tekstene valgt av en jury og de tekstene er tatt med i boka som ble utgitt forrige onsdag :) Min tekst ble ikke med, men jeg er så stolt over boka!

Jeg synes dette uttrykket sier mye: KUNNSKAP TIL FÅ, GIR MAKT. KUNNSKAP TIL ALLE , GIR FRIHET.

Derfor har mange regimer utbredt analfabetisme. La oss som bor i et land som Norge ,unne alle å lese bøker,uavhengig av økonomi.Hører dere i Frp? Kunnskap/kjennskap får vi bl.a. ved å lese god litteratur. Å frekventere et bibliotek ( en av mine favorittaktiviter)er jo noe mange av oss ønsker at flere og flere vil gjøre

Desverre, må eg nesten sei, for økonomien sin skyld, har matbutikken eg handler på, begynt å selge en del interessante pocketbøker, og da è det alt for lett å ta med seg ein når eg è å handler. Før har eg styrt unna pocket, måtte liksom ha innbundet, men har funnet ut at det får være måte på snobberi ;), og spesielt om sommeren è det greit med pocket. Og den siste eg drog med meg heim, var 'mursteinen' Fatimas Hånd.

Jeg får de aller beste tips her inne jeg.

Jeg likte også veldig godt hvordan hun skildrer en slik voldsom, opprivende og skremmende tid i et såpass lavmælt språk. Det er store følelser som skildres, men det gjøres i et lett og enkelt språk som er detaljrikt, vakkert og svært levende, men ikke fylt av patos eller sentimentalitet. Så beskriver hun jo også selv i notatene bak i boka hvordan de historiske hendelsene ikke skal være fokus, men danne bakgrunn for menneskelige møter slik de skjer hver dag.

Jeg tenker at det egentlig er menneskelighet som er det boka handler om, fordi hun aldri beskriver menneskene svart/hvitt. At en jødisk forfatter i 1941-42, utsatt allerede for mange ydmykelser og restriksjoner og i stadig frykt for fengsling, kan beskrive tyske okkupanter som noe mer enn fienden, gjør svært dypt inntrykk. Det gjør også veldig dypt inntrykk å lese om hvordan disse to delene av boka skulle etterfølges av i hvert fall tre deler til. Hun hadde tenkt seg hvordan det skal gå med noen av personene utfra ulike scenarier for hvordan krigen utvikler seg.

Jeg er enig i at dette er et litterært mesterverk. Min leseropplevelse ble nok sterkt preget av det vi får vite om forfatterens skjebne i forordet og etterordet. Jeg går ut fra at alle utgaver inneholder disse. Tilblivelseshistorien kan ikke løsrives fra romanen i dette tilfellet. Da kunne man tenke seg at det kanskje ikke er fiksjonen som er så fantastisk, men at det er de dramatiske omstendighetene den ble skapt under som gjør boka så fengslende. Jeg tror ikke det er slik. Jeg tror denne romanen hadde virket veldig sterkt selv om jeg ikke hadde visst noe om forfatteren.

Ja denne kjøpte jeg fordi jeg jobber på en demens avdeling og møter mange mennesker med disse diagnosene. Boka ga meg en ny impuls , glede og forståelse ovenfor pasientene. Jeg har nå gitt boken til avdelingen , slik at vi alle kan lese og kjenne det litt på kroppen igjen. Resultatet ble at flere av de som jobber der , kom med filmer og bøker og vi oppdaterer hverandre i faget.

Synes boka ga troverdig innsikt i problematikken fra mange vinkler - burde være pensum for helsefag-/omsorgsarbeidere!

Dette er jeg helt enig i! Jeg lærte mye mens jeg leste boken og slet med å legge den fra meg. Jeg syntes det var en slik god bok at jeg har anbefalt den til fler av vennene mine og fikk til og med min bestefar til å lese den.

Det tror jeg finnes egentlig mange svar på for min egen del. Det er viktig for det gir meg glede. Det gjør at jeg kan koble ut denne verden og drømme meg inn i en annen verden både når boka er fantastisk eller jeg er i dårlig humør. Men bøker gi meg kunnskap og visdom. Dette er bare noen få begrunnelser. Men kommer nok på flere hvis jeg tenker meg om.

Nå må jeg nevne en morsom ting jeg fant ut, jeg liker å se hvor mange sider de eventuelle bøkene jeg leser er på før jeg begynner. Ikke for noen spesiell grunn, men bare fordi. Hvis bokelskerne sjekker hyllene sine er jeg sikker på at de vil finne noe av det samme.

Noen av de tykkere bøkene mine har færre sider enn noen av de slankere. Den tjukkeste boka mi er langt fra den "lengste". Og dette varierer faktisk veldig.

Sånn rent i forhold til antall sider kan jeg synes at en 700-siders roman ser slitsom ut, men er den vel skrevet, er man takknemlig for at man får mer. Er man av typen som leser bøkene i ett strekk kan dette selvsagt by på problemer, men ellers ser jeg ikke noe galt med det.

Ellers er det jo en god regel at; Boken skal være så lang at hele historien akkurat får plass.

Er ikke det baktanken med Bokelskere.no tror dere? At vi skal finne impulser til nye bøker hos hverandre. Og siden bokhyllene våre ligger framme så er det fritt frem for de som har lyst til å myse litt skulle jeg tro. De bøkene jeg ikke vil ha med i hyllene lar jeg bare være å føre inn, de har jeg i min egen bokoversikt. Mennesket er jo født vitebegjærlige så værsågod mine hyller står til disposisjon, og jeg skal innrømme at jeg har vært inne å tittet og fått inspirasjon i flere hyller jeg.:o)

Sidetallet spiller egentlig ingen rolle. Hvor (tid)krevende en bok er avhenger først og fremst av hvordan den er skrevet, synes jeg. Har lest tusensiders-bøker som føltes mye kortere (og evt tok mindre tid) enn andre trehundresiders-bøker. Så - ingen preferanse. Liker både lettleste eventyr og saftige tungvektere - alt til sin tid.

Jeg elsker å snuse i andres bokhyller!
Hvis noen gir meg en stjerne, eller svarer på et av mine innlegg, må jeg straks sjekke opp vedkommende (nå sist josefine, et nytt bekjentskap). Hva leser du? Hvilke bøker er dine favoritter? Hvilke avbrøt du? Hva har vil felles? Og svært ofte finner jeg interessante titler.
Er det rart jeg får herlig lange ønske- og leselister:-)

jeg foretrekker tykke bøker. jo tykkere jo bedre tenker jeg som regel. jeg er lykkeligst som leser når jeg er i boka, når slutten begynner å nærme seg blir jeg som regel litt trist. det blir som å måtte si hade til mennesker du har møtt og blitt glad i. noe som også resulterer i at jeg setter pris på serier. men jeg ser helst at serien er ferdig skrevet av forfatteren når jeg begynner å lese, jeg liker ikke å måtte vente på neste bok, men foretrekker å lese dem fortløpende.

Er det så sikkert at det handler om å "trekke tilbake følelser" da? Handler det ikke heller om at folks smak utvikler seg, modnes og endres?

Mange bøker jeg satte stor pris på tidligere misliker jeg sterkt i dag, og om jeg skulle skrevet noe i samme gate som det du beskriver, ville det vel neppe vært noen slags forsøk på å forsvare meg. Det ville snarere dreid seg om at jeg i dag ikke helt forstår hvorfor jeg en gang likte disse bøkene. Om det for noen faktisk er et slags forsøk på å forsvare seg, fordi de føler at det de har lest og likt ikke er "bra nok", så er jo det bare trist, men som oftest tror jeg altså ikke at det er det som er tilfelle.

Jeg liker ikke Berlinerpoplene lenger, og selv om jeg kan forstå at den appellerer til andre, skjønner jeg heller ikke helt hvorfor jeg på noe tidspunkt syntes at den var bra. Likevel synes jeg jo at det er positivt at Ragde ga meg fine leseropplevelser på et tidspunkt, selv om hun ikke gjør det nå lenger. Egentlig handler det vel bare om at jeg har forandret meg en hel del siden starten av tenårene, og at jeg ser etter helt andre ting i dag enn jeg gjorde da jeg var tretten. Når folk skriver sånt tror jeg kanskje at de har lest noe og likt det, endret smak, og så sitter de kanskje igjen med en følelse av at de ikke helt forstår hva det var som appellerte. Likte jeg virkelig dette noen gang? Har jeg forandret meg så mye siden da? Det er kanskje like mye en slags søken etter forståelse som det er noen slags form for forsvar.

Jeg var tilfeldigvis innom en bruktbutikk her om dagen og fikk med meg Drep ikke en sangfugl av Harper Lee og Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf for 10 kr til sammen. Spontankjøp kan være økonomisk også.

Jo, kan være enig med deg i det. Men dersom det er en forfatter og sjanger en liker så går det vanligvis greit. Noen forfattere blir du jo litt "glad i" nettopp av den grunn. Så gjenkjennelig er ikke alltid av det vonde, men forutsigbarhet kan en bli fort lei av.

For øvrig kan du poste slike tråder under "Litt om hvert", nå har du havnet der en diskuterer selve nettsiden og oppbygningen.

Har altfor mange bøker jeg også, har ikke plass til flere i hyllene mine og det står mange uleste allerede så jeg trenger strengt talt å ikke kjøpe flere - men alltid er det bøker som frister. Jeg føler meg som et ekorn som bare hamstrer og hamstrer:)Prøver å lese mange av de uleste bøkene mine istedet, men kjøper nye bøker på si:)

Jeg er ikke sjokkert for de vil privatisere det meste. Også statens vegvesen og innkrevning av statlige gebyrer... Om noen kan forklare hvordan det skal fungere i praksis, så vær så god. Frp er for meg et populistisk parti som ikke tenker lenger enn nesa rekker, og aldri noe jeg hadde stemt på. Og det forslaget her er bare enda en grunn på hvorfor.

Selve ideologien og tankegodset er skremmende, og dette er unge mennesker, hvilke gjør det enda mer skremmende. Kultur er mye av de bærende bjelker i demokratiet.