Bokelskere.no

Veldig bra skrevet, skulle ønske jeg kunne gi deg fler stjerner enn en for dette. Jeg trodde da jeg ble medlem her at jeg kunne skrive negativt om en bok så sant jeg begrunnet mine meninger og ikke kritiserte personene som liker boken, men oppdaget ganske fort at så ikke er tilfelle.

Jeg snek rundt i kulissene en stund før jeg våget å skrive noe selv, så jeg fikk god mulighet til å observere både det ene og det andre. Når jeg vel følte meg komfortabel nok til å skrive om bøkene jeg hadde lest ble jeg plutselig usikker på hva jeg kunne skrive og ikke, og det tok fra meg noe av gleden, men nå begynner jeg å bli så varm i trøya at jeg ikke bryr meg så mye lenger.

Og ja, det har vært diskusjoner her inne som har gått langt over hode på meg, men da holder jeg meg heller unna. De emnene jeg ikke kan noe eller veldig lite om er ofte sånt jeg ikke er interessert i. Jeg kan ikke alt, og det her helt greit, om jeg er interessert spør jeg, om jeg bare er litt nysgjerrig sniker jeg innom og ser hva som foregår, hva jeg forstår. Jeg kan sikker noe som andre her inne ikke kan, og kan dermed bidra i andre diskusjoner.

Jeg tenker at det at en del har falt litt fra, kan ha flere årsaker. Sommeren er vel heller ikke den tiden hvor folk flest sitter mest foran PC´en.

Selv er jeg blant dem som en periode ble litt lei, og som følte at Bokelskere tok bort noe av fokuset fra selve lesingen. Uansett - dette går nok i bølger!

Jeg mistet for øvrig noe av min motivasjon for å delta i de friskeste diskusjonene fordi jeg synes de litt for ofte sporet av, slik som Strindin har uttrykt så fint i et langt innlegg i dag. Og enkelte bokelskere fratok meg rett og slett lysten til å delta ... Enten ved direkte utspill eller ved ufine mailer ... Kanskje er dette tilfelle for flere enn meg.

Jeg håper i alle fall at den verste polariseringen mellom lesere som liker ulike genre, har lagt seg. Det mest formålstjenelige er antakelig å overse ufine utspill ... ;-) Da får ikke slike innlegg næring, og slukner forhåpentligvis av seg selv.

Ja, mye hadde vært gjort, hvis alle hadde den fulle og hele forståelsen av at vi diskuterer bøkene, ikke personene som leser bøkene.

Du har rett i mye, og uansett årsak, så synes jeg det er veldig synd at så mange har forsvunnet i fra diskusjonene her inne.

Den gangen jeg begynte å følge med for ca 7 måneder siden, kunne det gå en kule varmt av og til, men i fra da og til nå, er som natt og dag.

Det virker som folk bare prøver å finne på noe å diskutere for enhver pris, hvor leser du? når leser du? kan være eksempler. Jeg burde kanskje ikke kaste stein, for jeg har starta svært få diskusjoner selv, men jeg er litt uengasjert selv for tiden. Jeg har mista litt lyst og motivasjon her inne. Finner heller frem boka, og titter bare innom i ny og ne. Dessverre har det blitt sånn. Jeg har ikke fasiten på å snu trenden.

Det tror jeg så gjerne. Jeg jobbet på ungdomsskolen i mange år, med godt "blanda" personale i forhold til kjønn. Så begynte jeg på barneskolen og det var litt av en overgang...

Ikke for å si noe negativt om mitt eget kjønn, men vi er kanskje litt "hårsåre"? Og litt vel opptatt av å vise omsorg og ikke såre, - slik at dette kanskje går på bekostning av å kunne si det man mener. Min erfaring er at i slike omgivelser er det vanskelig å være "tydelig" fordi det alltid er noen som tar det personlig og blir såret.

Samtidig mener jeg at mange menn med fordel kunne moderert seg litt i sin kommunikasjon, både med hverandre og overfor "kvinner og barn". Jeg er for tiden kursinstruktør for "barske mannfolk" og de har gitt meg bakoversveis mer enn en gang. Samtidig så er de hårsåre de også, - men da på litt andre områder enn kvinner.

Synes du formulerer det jeg ville ha sagt om denne boka, kjente stor grad av ømhet, og personene er svært troverdige. Hun sier også mye uten å drøvtygge, og overlater til leseren å fullføre en del tankebaner på egen hånd. God bok!

Boka er herlig, med masse humor og nostalgi. Gode personskildringer. Huset til de to gamle damene er godt beskrevet. Alt var rammme alvor for de gamle damene. De fikk en ny vår på sine gamle dager.

av og til blir jeg ganske matt av å lese enkelte innlegg her...det fins dem som mener at enkelte bøker er finere å lese enn andre...og der vil jeg protestere på det sterkeste..all litteratur har sin egen verdi...om mennesker leser de tunge klassikerer...eller "såkalt" kiosklitteratur...blir jo opp til dem...vi er jo ikke smaksdommere...selv har jeg lest flere bøker i uka ..siden jeg var 6 år...har pløyd gjennom ditt og datt...men jamen om jeg vil bestemme hva andre mennesker skal lese...det blir opp til hver enkelt,og alt som gir en god opplevelse...er av det gode...uansett..

Noen av oss legger ut om en del ting OG tenker på at det er søkbart. Vil man absolutt finne ut om meg og hva jeg gjør utenom bokelskere, tror jeg man klarer det. Men så er jeg i likhet med mange samtidig en alminnelig kjedelig person, og det er vel grenser for hvor mye tid folk gidder å bruke på sånt om folk de ikke kjenner. Og om de gjør det, so what?

Leste den for flere år siden, det var årets leseopplevelse for meg! Har anbefalt den til mange! Det gikk overraskende greit å lese nynorsk.

Ja, det er både spennende og veldig, veldig givende. Det er ikke mye jobb heller, men den jobben man gjør er superviktig! Det er utrolig hvordan man med perfekt norsk og en viss forståelse for hvordan Norge virker kan forandre livene til folk med en telefonsamtale innimellom.

Ta kontakt med overformynderiet i kommunen din. Mange steder er det stort behov for verger. Hvis du som har erfaring med gruppa har noen tanker om hvilke barn du tror du kan gjøre en god jobb for, gir du bare beskjed om det, i alle fall her i Oslo tar de hensyn til sånt.

Ekte, svensk idyll og sjarm! Boken om de to søstrene i 70-årene som skaper en business på å lage potensmiddel er en søt sak. Jeg synes det var deilig å lese noe så enkelt, for denne boken er lettlest samtidig som den er harmløs og vittig. Den har snert og humor, og man blir oppriktig glad i de to gamle damene. Jeg kunne nesten ønsket å besøke dem og sitte i slagbenken på ordentlig :-)

Det hørtes veldig spennende og givende ut å være hjelpeverge for enslige mindreårige asylsøkere! Hvordan gikk du fram for å bli det? Jeg har tidligere jobbet som lærer ved en skole med norskopplæring for barn og ungdom, og møtte mange enslige mindreårige asylsøkere. Skjebnene deres er fortsatt med meg i tankene og hjertet.

Ei herlig sommerbok det er vanskelig å legge fra seg :D

Tror ikke min hageinteresse og tv-slavetendenser er søkbare,hehe. Tenker folk trodde utvidet info var mer søkbare ting som foreninger/ lag en er medlem av, slekt, venner, jobb og annet, men du har et poeng;)

Jeg driver i grunn ikke så mye med fritid om dagen, jeg. Jobber med lesing og skriving og prøver å ta vare på familie og venner. Inbiller meg stadig at jeg skal bli flink til å spille piano og skrive nye sanger på gitar og lære meg latin og ta svart belte i karate og gå turer i skogen og rydde tid til å spille brettspill og kjøpe meg WII, men det blir nok ikke i år, heller, ser det ut til.

Det eneste jeg har klart å rydde plass til er å være hjelpeverge for enslige mindreårige asylsøkere. Det er fint, men jeg veit ikke om det kan regnes som en interesse, akkurat ...

Hm, si det.

Jeg er litt lat og er ikke så veldig aktiv. (Sykler noen ganger i året, det må vel være min eneste form for trening og gåing til og fra bussholdeplassen).

Jeg bruker fritiden på å sitte mye ved datamaskinen. Da hører jeg på musikk (mye dyster musikk, death/black/symphonic/metal), men jeg er snill som et lam for det. Og jeg besøker mange faste bokblogger daglig, henger på bokelskere og i det siste har jeg også prøvd meg på goodreads (jeg lover å ikke svikte dere;), og jeg liker også å male. Har vært lite av det i det siste (er student), men når jeg har bedre tid så elsker jeg å male landskap (eller jeg prøver å få det til å ligne på landskap i hvert fall).

Liker jo også å være sammen med venner, men jeg må innrømme at jeg er veldig A-sosial (redd for smalltalk og veldig beskjeden). Så det er oftest de som må kontakte meg enn omvendt hvis vi skal finne på noe;) Jeg vet, jeg er kanskje litt sær også.

Er også glad i filmer (spesielt horror, eldre filmer fra horrorsjangeren) og tv-serier (gjerne på DVD/BD). Det er gjerne mørke serier med litt overnaturligteter i seg.

Ellers er jeg jo som mange andre glad i dyr. Har en katt (som fyller ti år i morgen) som kan å spille på sjarm. Han er veldig bortskjemt og får tre-fire forskjellige retter hver dag og han kommer og går som han vil:)

Jeg lurte bare på om du hadde sett det, var ikke ment som kritikk :)

Jeg syntes det er viktig å få frem glede for lesing, men det må alltid skje på lesers premisser. Tvang virker mot sin hensikt tror jeg. Kan ikke huske å ha likt noen bøker jeg "måtte" lese på skolen.

Jeg har nylig lykkes med å få en av mine elever (gutt) til å lese. Han har lese-og skrivevansker og omtrent aldri lest noe tidligere. Det jeg gjorde var å lese høyt første kapittel i boken "Stormbreaker" av Anthony Horowitz, gutten og noen andre elever i en liten gruppe leste litt på egen hånd, deretter viste jeg filmen. Dette gjorde susen. Vi sammenlignet bok og film, og siden har gutten lest ca en bok i uken:) Dette er actionbøker som handler om en gutter i 14-15 års alderen, bøker som ofte slår an hos gutter. Jeg har selv lest tre av dem og synes de var spennende og lettleste.

Regner med at denne gutten vil fortsette å lese nå som han har "sett lyset". Disse bøkene er ikke illustrert, men han fikk altså en liten pekepinn om hvordan disse personene og omgivelsen så ut ved å se filmen.

Da jeg leste boka, tenkte jeg omtrent som deg. Men etter å ha sett filmen har jeg forandret mening. Det viktigste ved boka er ikke informasjonen om uhyrlighetene som skjedde under krigen, men hvordan ulike personer som på et eller annet vis har blitt delaktig i det hele, reagerer når det går opp for dem hva som virkelig har skjedd. Journalisten orker ikke å bo i leiligheten. Hennes franske familie har aldri snakket om det som skjedde, men faren i familien "betalte seg vekk fra ansvaret". Sønnen til Sara er først totalt avvisende da han blir konfrontert med morens skjebne, men på slutten har han klart å avfinne seg med sannheten og blir rørt da den lille jenta bærer morens navn videre.