Bokelskere.no

Artikkel i Dagbladet i dag med fokus på lesing,spesielt lesing i forhold til gutter.

Spennende og viktig tema.

Hvordan kan lesing konkurrere med tøffere fritidsinteresser når tiden for fotball, spilling og det å henge med gutta for alvor setter inn?

Tanker?

Min mor er lærer, min far har dysleksi, men jeg har vokst opp i et hjem der bøker alltid har vært tilgjengelig. Nå har jeg to barn selv, en gutt på 10 og ei jente på 14, og jeg har aldri vært noen lesehest sammen med dem. Sjelden godnatt-lektyre, for har man lagt seg, skal man sove. Men bøker har alltid vært tilgjengelig...

Man sier jo at man får de barna man fortjener og at barna blir slik foreldrene er. Jeg bruker gjerne en halvtime av våkentiden til mine barn med å lese skjønnlitteratur for meg selv (og gjerne en time etter at de har lagt seg). Uavhengig av kjønn, tror jeg eksempelets makt, det foreldrene gjør, er det viktigste. Hvorfor er jenter mere ivrige på å lese litteratur? Jo, fordi mødrene som tar legginga av barna (og som er mest tilbøyelige til å la seg overtale til å lese utover kvelden/natta når barna burde ha sovet) trolig er mest tilbøyelig til å tilbringe mest tid med å lese for sine jenter. Jeg leser mest (og har alltid gjort det) for min sønn, selv om dattera er eldst. Men jeg er ekstremt glad i litteratur og ønsker å føre dette videre til min sønn. Og blant mitt kjønn er jeg i mindretall. Jeg tror mødre (som tross alt trolig, selv i dag, tar mere ansvar for leggesituasjonen) påvirker leseinteressen positivt for sine beundrende jenter som ser opp til sin mor. ...slik jeg håper at min sønn skal lære av sin fars glede for litteratur.

Som mann som vokste opp på 80-tallet var det ikke så mye tv-spill og ikke noe internett. Derimot fantes jo videoen, men min interesse for å finne ut av ting og generelt bare lese var vekket omtrent så fort jeg lærte å lese. Ble ymse velmente barnebøker i gave før jeg fikk lånekort på biblioteket:) På skolen var det vi leste nokså kjedelig husker jeg, ikke noe sci-fi i det hele tatt til tross for at i en engelsk lesebok var det en novelle av Ray Bradbury som læreren hoppet glatt over. Så dermed begynte jeg å låne engelsk sci-fi på biblioteket istedenfor. Så selv om jeg så mye film i oppveksten leste jeg også mye. Det hører vel med til historien om at jeg trives godt alene i eget selskap, det å henge med "gjengen" var aldri interessant for meg:)

Konklusjon: Som andre har sagt før meg er det viktigste for å få gutter til å lese å finne bøker innenfor deres interessefelt, enten det nå er om fotball eller vulkaner eller romfart:)

Det er vel lang fra bare i de yngre årgangene at menn er underlegne som boklesere. En grei indikator er medlemsfordelingen her inne: 3/4 av kaka er rosa.

En annen pekepinn fikk jeg sist jeg var på biblioteket. Jeg hadde bestilt en bok som ikke var utstilt i hyllene, men lagret i et magasin et sted. Da jeg kom for å hente den så bibliotekaren på meg med nesten tårevåte øyne og sa at det var svært få menn "på min alder" som engasjerte seg såpass at de faktisk sjekket hva biblioteket hadde av skjulte skatter.

Ja det er standarden på biblioteket også, mest kvinner.

Lurer på om det er en av de tingene som skiller menn og kvinner. For det finnes forskjell på oss, heldigvis.

Jeg mener at det bør være lov å si at noen ting ikke passer for alle, selv om jeg elsker å lese kan jeg ikke forvente at alle gjør det. Men jeg tror også som diskutert i denne tråden at det er viktig å tilrettelegg bøker for menn/gutter som de faktiske syntes er interessante. Ikke hva en læreplan mener at de skal ha lest av god norsk litteratur...

Du ga i hvertfall en bibliotekar en meget god dag! Vi elsker å se at "innebøker" kommer seg ut litt ;)

Få gutter/menn/herrer som deltar i denne tråden, så da er det vel kanskje greit å belyse det fra 'the dark side'. Som mange påpeker er det nok noe i det at lesing blir "for treigt" i en verden hvor alt skal gå så raskt som overhodet mulig. Bare tenk på hvor mye tid som benyttes på å filtrere vekk informasjon i stedet for å innta den. Slik sett blir boken en "taper" i forhold til teknologien.

Andre ting som er poengtert er for eksempel rollemodeller og "bokhjem". Jeg mener bestemt å ha hørt en konklusjon av et studie som fastslo at barn som vokser opp i hjem med mye bøker ikke bare leser mer, men ofte også er "skarpere" enn sine skolekamerater.

Det er nok mye man kan gjøre på individuelt plan for å hjelpe sine egne barn, en held del planlegging og tilrettelegging. Men generell oppfordring til lesing er en stor utfordring i særs stor grad mot datamaskinen. I Morgenbladet for en liten stund tilbake sto det om hvordan en artikkelforfatter (som jeg mener å huske var Magnus Henrik Sandberg) benyttet Assassins Creed 2 for å lære sin sønn renessansehistorie. Her ble spillet en viktig faktor for ønsket om å lese og lære mer om historien.

I essayet 'Dannelse' i 'Samtalens tynne tråd' av Anders Johansen, kommer han til en interessant konklusjon. Etter flere sider med argumentasjon for vektlegging av kommunikasjonsteknologi i utdanningen fremfor ensrettet fokus på litteratur og litteraturklassikere, så innrømmer han: "På samme måte som litteraturundervisningen vaksinerer elevene mot udødelige klassikere, ville kommunikasjonsopplæringen tatt fra dem enhver lyst til å kommunisere."

Med tanke på dette sitatet vil jeg dra frem en historie fra en annen bruker som jeg leste i en annen diskusjon om Bjørneboes 'Uten en tråd'. Hun skiver at hvis hun hadde visst om denne boken før hun gikk på ungdomsskolen, så hadde hun kanskje startet å lese tidligere. Og det er et godt poeng. Mye av den forbudte litteraturen fra Mykle til Faldbakken er i mye større grad spenningen rundt det forbudte tema enn i det kvalitative innholdet.

Kanskje det ikke bare er "kjedelig" og "langsomt" å lese, men også for "legitimt" og "konvensjonelt"?

På barneskolen gikk det for min egen del i Hardy-guttene. Noen i klassen forsøkte seg på Biggles, men det oppsto konflikt i preferanser, i like stor grad som at Metallica var tøffere enn Iron Maiden. Det ble uvennskap i å lese feil bøker, hvilket uansett skapte et sosialt press i gutteflokken til å lese for å ha de samme preferansene. Men dette er ikke nødvendigvis en bra ting.

Selv var jeg ikke den "store" leseren før inntil noen få år siden, og husker jeg tok meg i å ikke en gang lese innholdet i boblene i tegneserirutene i Donald-bladene da jeg var 13 år. Derimot leste jeg Beatles og Bly på bibelsk vis i tenårene, og frydet meg over beskrivelsene av hormonfylte oppvekstår med utprøving av alkohol, kjærlighet og narkotika - mer eller mindre tabufisert som mellommenneskelig tema i hverdagen. Og oppvekst- og tenåringsproblematikk var forbeholdt jenter. Lite var flauere enn 'Frida - med hjertet i hånden'.

Mange av punktene i artikkelen i Dagbladet synes plausible, og som jeg kjenner igjen i egen oppvekst. På det tidspunktet vi måtte lese bøker på barneskolen var den gamle Nintendoen på tur ut og Super Nintendo og PlayStation (den første) på tur inn. TV-spill spiser fritid til frokost, lunsj, middag og kvelds, og erstatter mye mer enn boklesingen. Når så det resterende settes opp mot valget mellom fysisk aktivitet og lektyre, så er ofte det foretrukne fra både barn og foreldre det førstnevnte. Noe som ikke sto i artikkelen var hvorvidt det finnes et sosialt liv før ungdomsskolen som kan styre leseinteresser. Personlig vet jeg at guttegruppens felles interesser overgikk individuelle preferanser på barneskolen, og som ble nærmest invertert i overgangen til identitetssøkenen i tenårene hvor bøkene ble tyngre og mer filosofiske. For mange jevnaldrende sto det kun om fotball, skyting og moped, mens de jeg kjente bevandret seg veslevoksent, og med små skritt, i politisk lektyre.

Som i en annen tråd om hvorvidt man kan forklare hvem man er i bøkene man leser, så tror jeg nok som jeg skrev at bøker man leser ofte er en narsissistisk aktivitet, og hvis det ligger noe sannhet i det, så må temaet i bøkene være primus fokus for å muliggjøre leserinteressen. Selvfølgelig finnes det mange andre faktorer i en oppdragelse som også må tilgrunnlegges for at barnet skal lese med lyst. Og for å unngå det formynderiske, så kan det for mange bli en svært vanskelig trend å endre. Jeg tror ikke det ligger i evne til fantasi, og at det skal være kjønnlige differanser på dette punktet. Det er nok i stedet større sosiale faktorer som spiller inn, og som nevnt i egen erfaring er det ikke nødvendigvis egeninteresse som spiller en rolle for hva man leser når man først må lese en bok, når man så utelukker påvirkning fra eldre autoritetspersoner.

Med andre ord kan det oppsummeres i; tilrettelegging ut fra kartlegging, og individuelle mulighetsbetingende vilkår.

Beklager langt innspill, men spennende tematikk med paralleller til mange kunnskapsområder.

Takk for interessant innlegg! Du er jo inne på et sårt punkt i norsk skolepolitikk når du nevner det med at barn fra "bokhjem" gjør det bedre på skolen enn barn fra hjem med få bøker i hyllene. Det stemmer at internasjonale undersøkelser viser at norsk skole bidrar til å opprettholde sosiale skiller i større grad enn skolen i mange andre land. Diskuteres en del på lærerrommet den der...

Min teori er at det har noe med språk og språkbruk og tid å gjøre. Jeg kjenner godt til den typen språk som brukes i lærebøker på ungdomstrinnet, det kan være relativt avansert i samfunnsfag- og naturfagbøker for eksempel. En god del av samfunnsfaglærerens tid går med til å hjelpe elevene å skjønne hva som står i boka, hvordan de skal strukturere det de leser og trekke ut kunnskap fra det slik at de kan bruke det på en selvstendig måte. Om ikke foreldre i bokhjem går rundt og snakker så mye mer avansert enn i andre hjem, så har de muligens et større ordforråd og større interesse for språk og begreper, eller i det minste så avfeies ikke vanskelige ord eller tekster, og da blir interessen for å snakke om språk og begreper og hjelpe barna med dem også større. Nå er det garantert noen som blir provosert over et såpass politisk ukorrekt utsagn, og jeg sier ikke at det gjelder for alle. Selv er jeg et relativt velstudert og velbelest menneske fra et ikke-lesende opphav som likevel alltid støttet min leseinteresse.

Som u-skolelærer ser jeg også at det er mange barn som absolutt ikke lider under omsorgssvikt, men som har et kjempebehov for voksenkontakt. Og her kommer mer som noen kan bli provosert av: Noen ganger kommer det fram at det nok er fryktelig travelt hjemme. Mammaer og pappaer jobber og flyr på møter og trener til Birken. Da kan de noen ganger gå glipp av å for eksempel sitte og snakke sammen om noe de leste i avisa eller det kommende kommunevalget eller Mette Marit for del del, mens de spiser middag (barn og voksne samtidig!). Kjempeviktig for ungene både om de deltar eller ikke, de lærer nemlig flere ord og de lærer om argumentasjon og trener evnen til abstraksjon og refleksjon. Og nå har jeg snakka meg fullstendig bort fra det tråden egentlig handler om...

Bare et lite a propos, har ikke lest Morgenbladet-artkkelen om Assassins Creed, eller AC (nr 1) og AC Brotherhood (nr 2)som de kalles her i huset. I dette bokhjemmet leser 14-åringen (jente) masse, mens 12-åringen (gutten) leser noe Donald og lite annet. AC har imidlertid gitt tolvåringen stor interesse for renessanse-Italia. Stor, fin bok om Firenze er innkjøpt og det blas og leses og arkitektur sammenlignes for å se om det stemmer med grafikken... Brotherhood har mer handling fra Roma tror jeg, så det blir kanskje en Roma-bok også. Det gjelder å hive seg på hver minste lille kime til interesse og støtte oppunder uten å dette i pedagogfella: "Mamma, slutt å være lærer nå da!"

Svært mange skolebarn - både gutter og jenter - trenger hjelp til å finne de "riktige" bøkene for seg og som gjør det gøy å lese. De trenger noen som kjenner deres leseferdigheter og som kjenner bøkene. Samtidig må de ha god tilgang til et godt og variert bokutvalg.

Bærum kommune (som jeg jobber i) er såvidt jeg vet eneste kommune i landet som i et kommunestyrevedtak fra 70-årene har fastslått at alle skoler skal ha bibliotek med fagutdannet bibliotekar. Dette har elevene i Bærumskolen nytt godt av i mange år - noe som også har vært synlig ved kartlegging av leseferdigheter. Vi har godt utbygde skolebibliotek med ny og aktuell litteratur (samtidig som det eldre også finnes) besatt med bibliotekarer som har som viktigste arbeidsoppgave å hjelpe elevene til å finne gode bøker. Sparetiltak gjør dessverre at kommunen stadig prøver å nedlegge denne tjenesten, og jeg er stygt redd for at de på et tidspunkt vil få forslaget igjennom og dermed rasere et unikt godt tilbud oppbygd gjennom flere år.

Selv leser jeg masse barnelitteratur på fritiden, og jeg kjenner de fleste av elevenes leseferdigheter ganske så bra. Siden jeg også fra mine rektorer har hatt et nogenlunde romslig innkjøpsbudsjett, gir dette elevene totalt sett veldig gode rammebetingelser for å få opp lesegleden.

Jeg har også selv en sønn som sliter med lese- og skriveproblemer og hvor leselysten for det meste er helt på bånn. Skolen hans har et bibliotek men ingen person som kjenner bøkene. De har egentlig gitt opp finne bøker til ham men skjøvet ansvaret over på meg siden de vet hva jeg jobber med. Jeg har foret ham med bøker i flere år allerede, og jeg ser jo hvilke utslag det gir når jeg virkelig treffer. Da setter han seg faktisk en sjelden gang alldeles frivillig ned for å lese videre i boka si. Det gleder et mamma- og bibliotekarhjerte noe helt utrolig.

Jeg har ei jente med lese og skrivevansker og har prøvd i alle år å få henne interessert i bøker. Huset er fullt av bøker for alle aldre og nesten alle sjangre. Hun har vært med i Penny-klubben, TL-klubben osv. men leste ikke bøkene (var mest interesset i tingene i pakken). Nå er hun 16 år, akkurat avsluttet 10. klasse og etter jul dette året leste hun for FØRSTE gang ei bok frivillig, og det var "Regines bok". Nå leser hun "Idas dans", men det går litt treigere med den enn med "Regines bok". Men hun har iallfall oppdaget at det kan være givende å lese ei bok. Jippi!

Det viser i hvert fall at det er håp for at leselysten kan komme selv om man går gjennom hele grunnskolen uten å oppdage den. For barna med lese- og skrivevansker blir det jo ofte en vond sirkel det er vanskeilg å komme ut av. Lesing er ikke gøy fordi det er vanskelig og det går tregt, samtidig som eneste måten å blir bedre både til å lese og skrive er nettopp å lese mye. Får håpe datteren blir i det gode sporet hun har kommet inn i :-)

Når jeg møtte samboeren min var han 22 år gammel, og hadde aldri frivillig lest en bok. Jeg anbefalte han å ihvertfall prøve å lese en bok, og anbefalte Kabalmysteriet. Grunnen til at jeg anbefalte ham dette er fordi boka er relativt lettlest, og i tillegg har en spennende historie. Etter at jeg introduserte ham for denne har han fortsatt å lese bøker, og leser nå endel krim.

Jeg tror det fokuseres altfor lite på leseglede i skolen. Elevene skal presses til å lese "riktige bøker" allerede fra tidlig alder, gjerne romaner, noveller og dikt som ligger utenfor deres grad av modenhet. Jeg tror også foreldre har mye innflytelse her. Jeg er selv oppvokst i et hjem med foreldre som leser mye, og har omtrent fått dette inn med morsmelka. Vi hadde høytlesing fra diverse bøker hver kveld når jeg var liten. Samboeren min er ikke vokst opp i et "bokhjem", så det er kanskje en av grunnene til at han ikke begynte å lese før i voksen alder.

Jeg har en 6. klasse og er det noe vi fokuserer på så er det nettopp leseglede. Målet er at elevene skal få oppleve leseglede, og hva de leser for å oppnå det, er mindre viktig. Vi legger mye energi i å finne bøker som kan fenge de forskjellige elevene, og som ligger innenfor deres modenhetsnivå:)

Hmm... var sikker på at jeg hadde svart her for lenge siden, siden dette med gutter og lesing egentlig er noe jeg brenner for.

Personlig tror jeg løsningen ligger i å oppmuntre til enhver form for lesing. Så tidlig som mulig.

• Handlelisten i butikken. Ikke morsomt når du er voksen, men en voksen utfordring når du er litt mindre.

• skilt i butikkene. Gjøre en lek ut av det.

Få dem til å forstå hvilken verden som kan åpne seg om de behersker lesing og det ikke er tungt.

For litt eldre barn:

• la dem lese hva som helst bare de leser. Donald er glimrende, i og med det er både tekst- og bildedrevet. Andre tegneserier likeså. Ikke ta det så nøye med den litterære kvaliteten, få frem det at historien blir mye bedre om du får med teksten og ikke bare ser på bildene.

(Lesestunder sammen med en av foreldrene hvor man bytter på å lese Donald høyt for hverandre er glimrende både for lesetrening og ren kontakt)

• bruk biblioteket, sørg for at det alltid er bøker tilgjengelig. (Og sørg for at bøkene er interessante for barna. Liker de dinosaurer, sørg for å ha bøker om dinosaurer. Osv)

I mine øyne er det viktigste man kan gjøre å få opp barnas/guttenes lesehastighet. Leser man raskt nok, så går historien også fort. Du drives fra den ene siden til den neste inntil boken er ferdig.

Og ikke minst: sørg for at hele familien leser. Det skal godt gjøres at guttene begynner å lese om far bare er interessert i ting som skjer på TV.

På svensk tv gikk det i mai/juni (2011) en tre-episoders reality-serie om gutter og lesing - jeg så bare de to siste, men de var bra! Det er en BBC-produksjon, der Gareth Malone (kjent også for norske tv-seere fra flere reality-serier om korsang, GM er en ung og entusiastisk kordirigent som får unge og gamle til å synge for første gang i sitt liv) gjennom åtte uker blir lærer for en gruppe gutter i 5th og 6th grade i en engelsk barneskole. Flere av guttene er i praksis analfabeter, og et av grepene Gareth gjør er å engasjere fedrene deres for å få guttene til å "skjønne poenget med å lese". Sveriges Television har dessverre ikke lov til å gi oss nordmenn adgang til nett-repriser på denne "få-gutter-til-å-lese"-serien, og ikke er den tilgjengelig på bbcs nettsted heller, men vi kan jo håpe på at Nrk også kjøper den inn!

For info om serien kan jeg tilby lenke til nettsiden omGareth Malone's Extraordinary School for Boys - og her er Gareth Malones bbc-blogg om prosjektet. Jeg hadde i alle fall stor sans for ideene hans!

Jeg så ett program i den serien, og var imponert. Campingtur med far(?). Det var to ting som slo meg. Det ene var at dette var fantastisk, det andre var "hva med de som ikke har en farsfigur hjemme".

(Her vurderte jeg å legge inn en forklarin på hvordan du kan se svensk TV fra en norsk pc, men dropper det siden det er litt moralsk tvilsomt og (mest) litt teknisk komplisert)

Uansett, dette programmet minnet meg om dette andre programmet (legg merke til hvor god jeg er til å huske programtitler) hvor voksne mennesker fikk lære å lese for første gang. De forsto at de ikke var DUMME, og at deres læringsproblemer hadde mer med hvordan deres hjerner var skrudd sammen på. (Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte da den ene av damene som hadde lært å lese litt fortvilet gikk ned handlegaten og følte seg litt overfalt av alle reklameskiltene. Plutselig hadde de en betydning, og da ble det litt mange av dem;))

Uansett enig i at NRK bør kjøpe den "lære gutter å lese"-serien. Og kanskje gjøre noe av det samme ute i skolene?

Vet godt hvilken annen serie du tenker på, jeg har sett den minst to ganger (svensk OG norsk tv) - den var helt fengslende. Husker jeg tittelen jeg, da? Nei - men det var vel BBC, det også. Også hos meg gjorde "kapitlet" om hun som ble "overfalt" av alle reklameskiltene enormt inntrykk - i tillegg til hun som hadde den slemme, slemme moren som bare hakket på henne og ikke var det grann imponert over at hun hadde lært å lese: moren var sikkert over åtti, og datteren i sekstiårene - er det rart at datteren ikke lærte å lese, når hun i tillegg til å være dyslektiker og mobbeoffer åpenbart fikk tutet ørene fulle hjemme om at hun var både dum og lat og udugelig?

Er klart det er problematisk å invitere til far(sfigur)-og-sønn-opplegg dersom farsfigurene mangler - men det må da være mulig å løse det problemet om det oppstår. Jeg mener: i familier med to mødre og ingen fedre kan man såvidt jeg har skjønt gi gutter et meget godt oppvekstmiljø uten at de blir "mindre guttete" av dét, om allting ellers er "på stell" i heimen - jeg tror at de aller fleste mødre (uansett sivilstatus og legning) er veldig opptatt av at gutter uten fedre skal få kompensert "farsmankoen" ved at de får andre mannlige rollefigurer i livet sitt. Men jeg ser poenget ditt - der også!

E

Enig! Når det gjelder yngre barn så er det vi foreldre som må ta ansvar. Det første ordet min eldste lærte å lese var navnet på en forretning her på plassen. Vi "pugget" bokstaver overalt hvor vi så noe skrevet, og plutselig en dag da vi gikk forbi forretningen så kom ordet:-) Og den med handlelister var bra: tenk så flott for ungene, både å kunne lese fra lista og hente varen: mye læring i slikt, samtidig som det for barna fortoner seg som kun lek.

Jeg husker den dag idag det første ordet jeg leste.

Jeg husker stedet også, om man ser bort fra sånne små problemer at den butikken vi kjørte forbi aldri har SOLGT det jeg vet jeg leste som det første ordet, så... noe er nok litt feil.

Ordet var IS, og jeg kjenner fremdeles det klikk'et i hodet når lesekoden plutselig falt på plass. (Punktet det klikker på sitter ca 3 cm ned fra toppen av hodet, etpar cm inn :)).

Frem til da hadde jeg bare lært bokstaver hjemme (dette var en stund før skolealder). Plutselig skjønte jeg logikken bak det å slå sammen flere bokstaver og... Vel, jeg har vel egentlig ikke sett meg tilbake etter det, sånn lesemessig, iallefall.

Samboren min vil ikke lese bøker så lenge han ikke må/ønsker i tilknytting til hobbien sin eller videreutdannelse, men jeg har fått han i en intresse får lydbøker og mener det er ganske bra, men trur mye av grunnen til lite lesing er fordi at man ofte blir nesten tvunget igjenom lite intrissange bøker på skolen.. Hvis man prøver med bøker/lydbøker ifra f.eks filmer de liker f.eks harry potter.

En venn av meg, 6 år yngre enn meg sa at han ikke leste bøker, men etter at han ble kjent med meg har han lest en bok om filmene til George Lucas, på engelsk til og med, noen bøker om Star Wars og for tiden er han hekta på indianernes historie og har lest Bury my Heart at Wounded Knee på norsk, og jeg har skaffet ham Danser med ulver og boka om Pocahontas. Han har norges største Star Wars samling, og skal kjøpe seg noen fagbøker om Star Wars senere.

Kanskje e-bøker kan være det store for gutta? Vil de bli fristet til å lese om skrekk, action og historie på den måten, mon tro?

Selv leser lillebroren min kun Donald Duck hvis han har sjansen til å gjøre så, men han har altså gitt meg oppmerksomhet før fordi han så at jeg leste Hobbiten. Selv liker han Ringenes Herre filmene, men å få den data-gale gutten til å lese ei hel bok, klarer jeg ikke å se for meg...

Å lese er kanskje noe jenter foretrekker å gjøre, da de er mindre rastløse av seg? Kan det være så? Gutter har kanskje ikke så stor tålmodighet som det feminine kjønn? Hva tror dere?

Jeg vet ikke hva vi kan gjøre for å få dem til å lese enda mer, men kanskje det hjelper å opplyse dem at det å lese ikke er en kjedelig aktivitet, men kan komme en til nytte i fremtiden? Holder påstanden, eller er den ikke troverdig nok?

Ofte handler det jo om at mange guttehjerner leser mindre effektivt enn mange jentehjerner og følgelig trenger mer trening for å oppnå så gode avkodingsferdigheter at de har energi igjen til å danne bilder i hodet. Og alt for få gutter får den tekniske treningen, fordi man forventer at lesing skal være morsomt fra første øyeblikk. Seksåringene får bøker det er meningen at de skal kose seg med, og så lider både de, læreren og foreldrene nederlag når de faktisk bare syns det er et ork. Gir man dem tekniske oppgaver som ikke er ment å være morsomere enn plusstykker, store mengder øving i å lese høyt og en forståelse av at de ikke trenger kose seg med å lese for å bli flinke til det - begynner de aller fleste av dem faktisk å kose seg med å lese.

Det er lettere å finne lesegleden på egenhånd etter at man har blitt teknisk god enn å bli teknisk god på egenhånd etter at en flink lærer har gitt en lyst til å lese!

Ikke dermed sagt at man ikke kan hjelpe dem med begge deler ...

Jeg har nylig lykkes med å få en av mine elever (gutt) til å lese. Han har lese-og skrivevansker og omtrent aldri lest noe tidligere. Det jeg gjorde var å lese høyt første kapittel i boken "Stormbreaker" av Anthony Horowitz, gutten og noen andre elever i en liten gruppe leste litt på egen hånd, deretter viste jeg filmen. Dette gjorde susen. Vi sammenlignet bok og film, og siden har gutten lest ca en bok i uken:) Dette er actionbøker som handler om en gutter i 14-15 års alderen, bøker som ofte slår an hos gutter. Jeg har selv lest tre av dem og synes de var spennende og lettleste.

Regner med at denne gutten vil fortsette å lese nå som han har "sett lyset". Disse bøkene er ikke illustrert, men han fikk altså en liten pekepinn om hvordan disse personene og omgivelsen så ut ved å se filmen.

For en fantastisk følelse det må ha gitt - du har jo rett og slett åpnet døren til nye universer for gutten! Gratulerer, gratulerer - både til deg og ham, egentlig.

Så gøy at du fant noe som traff denne eleven. Fantastisk. Nå skal jeg låne stormbreaker til minn sønn og se om han finner fram i bokmørket!

:D Vet ikke om du leste mitt svar til Oddmund, men jeg har veldig tro på denne metoden! Utrolig morsomt for ham, og deg!

Nei, jeg så ikke det. Burde lest hele tråden, men min erfaring underbygger ihvertfall det du sier. Har opplevd det flere ganger. Like gøy hver gang.

Jeg lurte bare på om du hadde sett det, var ikke ment som kritikk :)

Jeg syntes det er viktig å få frem glede for lesing, men det må alltid skje på lesers premisser. Tvang virker mot sin hensikt tror jeg. Kan ikke huske å ha likt noen bøker jeg "måtte" lese på skolen.

Å lese skal være en frivillig opplevelse for selve leseren, så å tvinge noen med makt for å lese, er ingen god løsning. Det er jeg enig i! En må få lov til å bestemme over eget liv og avgjøre selv om en vil ta fatt i ei bok eller ikke.

Om selve leseropplevelsen er god eller ikke, kommer an på hva personen selv mener om innholdet, språket, karakterene og lignende. Verken du eller jeg skal gi dem en leksjon i hvordan de skal tolke boka. De må gjøre det selv.

Nei, det kan ikke jeg huske at jeg gjorde heller, heffalumpen5.
Verste var nok at en av lærerne på barneskolen bidro til å forverre forholdet mitt til nynorsk. Jeg lånte og leste utrolig mye fra skolebiblioteket, leste alt mulig fra tegneseriebøker (historien om steinalderfamilien spesielt!), faktabøker og vanlige barnebøker/romaner til de typiske "jentebøkene" og Davy Crockett. Det meste gikk ned på høykant! Men en dag bestemte den gamle læreren vår at nå fikk jeg ikke låne flere bøker før jeg hadde lest noen på nynorsk...!
Du kan tro lesegleden fikk seg et kraftig skudd for baugen da... Utvalget av nynorskbøker var ikke så spennende dessverre, og å bli "tvunget" til å lese noe er ikke noe godt utgangspunkt, nei.

Ingen fare, jeg tok det ikke som kritikk. Tok litt selvkritikk fordi jeg hadde vært så sløv å ikke lese alle innleggene, som ikke var så alt for mange,hehe. Men det er nok veien å gå. En litteraturdame, som var på besøk der jeg jobber, snakket om å "lokke og lure" disse guttene. Lese litt høyt for dem til det ble litt spennende, evt fortelle litt om handlingen i en bok- for så å be dem selv finne ut hvordan det gikk videre i handlingen, hvis de spør om det.

Jeg har to jenter selv, som begge leser i perioder og liker det godt, men gutter har jeg bare erfaring med fra jobb, spesielt gutter med lese-og skrivevansker. Ofte har disse foreldre som ikke leser særlig mye selv.

Som hankjønn selv kan jeg i alle fall komme med noen tanker: For å ha glede av lesing, må man ha evne til å danne bilder i hodet mens man leser. Det faller tydeligvis lettest for jenter/kvinner For at gutta skal klare det kreves det at handlingen i boka er lett å lage seg bilder av.

Kanskje en og annen illustrasjon også kan hjelpe. Jeg har selv nettopp lest "De store detektiver". Den var full av flotte illustrasjoner, og det var definitivt et pluss for boken.

Ellers merker jeg et par egenskaper ved meg selv, som godt kan være relatert til kjønn: Jeg er ikke glad i at bøkene er for lange/tykke. Det har noe med utålmodighet å gjøre: jeg vil fram til løsningen på det mysteriet jeg leser om, og komme i gang med noe nytt.

Og jeg liker kapitler som ikke er for lange, gjerne med overskrift som forteller hva som skal skje i kapittelet. Når man skal sykle Trondheim-Oslo har man gjerne hele tiden neste matstasjon som delmål. På samme måte kan det fungere med bøker, hvis evnen til å opprettholde interessen er en marginal egenskap.

I sum ble dette å legge bøkene et trinn nærmere tegneserie. Men hva så - det viktigste er vel at det virker.

Jeg er helt enig i at noe lesing er bedre en ingen lesing. Det er ingen grunn til å prøve å selge noen en klassiker bare fordi den har fått det stempelet.

Jeg syntes det du sier om bilder er veldig interessant. Det er en stor del av livet vårt nå. Tenk deg å gå på nettet uten bilder... Jeg tror at illustrasjoner blir mer og mer viktig i litteraturen som en refleksjon på hva som skjer i den digitale verden. Det finnes utrolig mange tegneserier som er spennende, dype og ikke minst fengende så det har jeg ingen problemer med at blir lest. Jeg mener også at et bibliotek bør tenke på dette utvalget for å dekke brukere som foretrekker å lese tegneserier. Det finnes jo også flere bøker som er blitt illustrert og gitt ut som tegneserieversjoner i vår tid.

En ide for skoler kan jo være å vise en film først for deretter la elevene lese boka. Dermed har de noen visuelle knagger å henge det hele på. En forutsetning er jo at det er en film/bok som fenger.

Gode ideer du kommer med, Heffalumpen5.

Jeg tror at særlig unge gutter/menn ser på lesing som noe kjedelig, og ikke har noe videre lyst til å lese ut ei bok, da det er morsommere å gå på fester eller lignende arrangementer.

Det er nok mange som synes at det er gøy å lese tegneserier. Selv synes jeg at Nemi er morsomt.

Jeg tror på gode leseforbilder og synliggjøring av lesing. Og at de gode leseopplevelsene må komme tidlig, ellers er det jo ingen grunn til å fortsette?