Bokelskere.no

Lenge leve latskapen! Eg heng meg på den no ei stund framover, det blir mykje innever i helga. Kom nettopp heim frå ei økt med gjetarhundtrening, måtte dusje hunden etterpå slik at det gjeng an å ha han innandørs, No har vi planta baken i kvar vår stol, og tek livet med ro.

På bilturen til og frå høyrde eg på Oliver Twist, har fått veldig sansen for Dickens. På papir så er det Metro 2033 som gjeld. Har kome rundt 1/4 i veg, og liker den godt. Vidare følger eg i spaning med på nomineringa av bøker til gretemor sin lesesirkel, skal bli moro å sjå kva for bok vi ender opp med.

God helg!

Hei, jeg tror jammen meg jeg nominerer Løvekvinnen av Erik Fosnes Hansen. Rett og slett fordi den er filmaktuell om dagen☺️ Kunne tenke meg å lese boka og så se filmen.

Jeg har ikke vært med på samlesning her inne på lenge, men vurderer å henge meg på igjen denne høsten. Det har kommet bra forslag i tråden allerede, men ingen finske bøker. Jeg har i flere år hatt lyst til å lese Kjell Westö, og har kjøpt flere av hans bøker - likevel har jeg ennå ikke kommet i gang.

Jeg kunne nominert romanen "Svik 1938", som han vant Nordisk Råds litteraturpris for for et par år siden, men jeg falt ned på "Faren ved å være Skrake" fordi jeg har lyst til å starte litt tidligere i forfatterskapet.

Her er forlagets omtale av Faren ved å være Skrake:

Beretningen starter i 1952, da OL arrangeres i Helsingfors, Coca-Cola introduseres i Finland og en finsk skjønnhetsdronning blir Miss Universum. Det er året unge Werner Skrake har sitt første spektakulære uhell, som Vera skal få se flere av, og som sønnen Wiktor selv tiår senere får påminnelser om. Historien om slekten Skrake strekker seg både bakover til borgerkrigens erfaringer, og fremover til nåtidens Helsingfors. Og i skjærgården utenfor, Werner og Wiktors møtested, vaker de store sølvfargede sjøørretene.

Jeg er standhaftig og gjentar nominasjonen av Bergljot Hobæk Haffs Renhetens pris (for tredje gang, tror jeg det må være).

Slik er den omtalt i Bokklubben:

Renhetens pris ble utgitt første gang i 1992, og regnes av mange som Bergljot Hobæk Haffs aller sterkeste roman. Som så ofte henter Bergljot Hobæk Haff sitt stoff fra historien i denne romanen. Denne gangen er fortellingen ført i pennen av den spanske munken Desiderus, geistlig og inkvisitor på 1500-tallet. Desiderus beretter om et av sine første oppdrag i Inkvisisjonens tjeneste, da han som ung mann var besatt av tanken om å fremme Guds sak, om nødvendig med de mest bestialske midler. Saken dreier seg om den unge nonnen Beatrize som er mistenkt for å ha født Djevelens barn. En historie om forbudt kjærlighet, forbytting av barn, om fødsler i dølgsmål, dystre slott og onde mødre.

Haff var et unikum når det gjaldt språklig eleganse, person- og miljøskildringer.

Forslaget mitt denne gangen er Jomfruen fra Norge av Tore Skeie, ein historisk roman frå 1300-talet. Eg ser at boka har fått særs høge terningkast på bokelskere, samstundes som det ikkje er så frykteleg mange som har lest den. Derfor held eg det for sannsynleg at fleirtalet i lesesirkelen ikkje har lest denne enno.

Heia, Gretemor! Kor flott at du vil organisere lesesirkelen her inne! :-)
Eg vil gjerne vere med, og håper at at alt skal klaffe! Der er fleire bøker eg kunne hatt lyst til å foreslå, ma " Havboka" av Morten A. Strøksnes! Eg har lese litt i den...Boka vann to prisar i 2015.
Trur likevel eg går for Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen.
Boka fekk Brageprisen i 2014, og vert karakterisert som ei vakker bok om eit stillferdig liv, der det språklege vert framheva som usedvanlig rikt.
Skal bli spennande å sjå alle gode framlegg!
Ha ein fin søndag!

Neste bok ut er litteratur utgitt i Norden fra og med 1976.

Frist for å komme med forslag søndag 28. august.

Vi vil gjerne ha med flere, så si ifra hvis dere vil være med.

IV.10.I Kolja Krasotkin

Vi er over i fjerde og siste delen. Tiande boka, som er den fyrste boka i denne delen, heiter «Guttene». Og det fyrste kapitlet er «Kolja Krasotkin».

Forteljaren held altså ikkje direkte fram med kva som skjedde etter at Mitja hadde vorte ført bort, men skildrar bakgrunnen til Kolja Krasotkin. Fyrst og fremst får vi vite at han var sjølvoppteken – og glad i å lese. Nyttig er det nok for lesaren å få opplyst at ein slektning av guten arbeidde ved den jernbanestasjonen som Ivan seinare skulle reise til Moskva frå (heldigvis skriv Kjetsaa «jernbanestasjon», og ikkje «togstasjon»). Læraren Dardanelov var forelska i mora til Kolja, Anna Fjodorova.

Forteljaren seier til slutt i kapitlet at Kolja er identisk med den guten «som var blitt stukket i siden med en pennekniv av Iljusja, sønnen til stabskaptein Snergirjov, den gang guttene ertet ham og kalte faren hans for en børste». Dette er lenge sidan – og viser kor bevisst romanen er komponert.

Jeg fant en artikkel om hvilke bøker Barack Obama leser i sommer, og det slo meg at det kunne vært interessant å se hva andre beslutningstakere leser: Her er bøkene:

http://www.vogue.com/13294507/president-barack-obama-summer-reading-list/?mbid=social_cp_fb_tny

Aschehoug tilbyr i dag og i morgen gratis nedlasting av Arto Paasilinnas bok 'Harens år'. Har akkurat fått overført e-boka til kindelen min:-)

Vil bare si at jeg setter stor pris på dine resymeer og betraktninger. Det blir nesten som å lese boken en gang til og det er den jo verdt!

Jeg synes at boka er veldig morsom. Jeg valgte å høre den som lydbok, der forfatteren selv leste den foran publikum. Liker du Loe, liker du denne.

Sommerhjerne ER en greie! Jeg har det nå. Vil helst ha litt lettere litteratur, pengene flyr letter ut og det lille jeg hadde av retningssans er totalt borte. Sommerhjerne.

III.8.I Kusma Samsonov

Åttande bok er vi over på no; ho skal handle om «Mitja», dvs. Dmitrij. Vi hugsar at han og faren var rivalar i kjærleikslivet. Forteljaren varslar at skumle saker er i vente. Mitja skal ha pengar og oppsøker Kusma Kusmitsj Samsonov, den gamle kjøpmannen som tok Grusjenka til byen, og ber, på ein svært så klønete måte, om hjelp mot faren. Samsonov nektar å ha med han å gjere i slike saker, men viser han til «Setteren», som er i forhandlingar med Fjodor Pavlovitsj. Dmitrij går heim, ikkje heilt i balanse, men det er ikkje Kusma Kusmitsj heller, etter dette møtet.

Tydelegvis nok eit overgangskapittel.

IV Kana i Galilea
Kapitlet heiter «Kana i Galilea». Vi veit kva Kana står for (tja – for å unngå misforståingar: Ikkje den staden i Hurum, men i det gamle Israel, der det eingong stod eit bryllaup, og Jesus gjorde vatn til vin, som skildra i Joh 2, 1–11)

Ved båra til staretsen er Aljosja nå rolegare, sjølv om han ikkje får konsentrert seg om å be. Far Paisij les teksta om bryllaupet i Kana, der Jesus gjorde det fyrste underet sitt, vatn til vin –«han ville at menneskene skulle være glade». Dette får Aljosja til å tenkje på staretsen; det er som om festlokalet i Kana og rommet med kista flyt saman for han. Det skjer eit under med Aljosja òg:

Hans sjel var så fylt av glede og henrykkelse at den tørstet etter frihet, vidde og rom. […] – jordens hemmelighet og himmelens mysterium berørte hverandre …

Han omfamnar og kyssar jorda og græt, og «disse talløse Guds verdener ble knyttet sammen i hans sjel» (s. 105).

Dette er vel uttrykk for ei sterk og mystisk religiøs oppleving før han oppfyller profetien og dreg frå klosteret.

Slutter meg til Ava: det var et spennende boktips om en roman som har gått fullstendig under radaren hos meg. Takk, Karin!

Jeg lister meg inn med anbefaling av en murstein av ei bok på 921 s. Det er Rafik Schami's bok Kjærlighetens mørke side. En storslått slektskrønike fra Syria og Libanon. Hadde stor glede av mursteinen.

III Løkstengelen
Nå er det Grusjenka som står for tur, Agrafena Aleksandrova, ho med den «usedvanlige skjønnhet», elska av både den eine og den andre. Mannen ho leiger av, er kjøpmann Samsonov, som ho nok ikkje kjem til å arve så mykje av som ho legg opp til. Den vakre er driftig i pengesaker. Hit kjem Rakitin og Aljosja, men ho har venta ein annan. Rakitin får svar på tiltale: «Den som spør meget, blir fort gammel.» Mot Aljosja er ho, ser det ut til, blid og positiv, og det er til henne at Aljosja seier «Du har gjenopprettet min sjel». «Han kalte meg min søster, og det skal jeg aldri glemme», seier ho, på si side. Og så var det Grusjenka som betalte Rakitin for å ta med Aljosja?

Det er ikkje lett å bli klok på Grusjenka: «Først gir hun Mitenka [dvs. Dmitrij] dødsstøtet», mumlar Rakitin, «og så ber hun ham huske det resten av livet. For et rovdyr!»

Kapitlet sluttar med at Rakitin vender seg mot både Grusjenka og Aljosja; den sist nemnd går tilbake til klosteret.

Eg har ikkje dette kapitlet heilt i boks. Desse kommentarane skriv eg for min eigen del – mest for å halde orden på handlinga og personane. Av og til skriv eg inn tilleggsinformasjon, av og til ikkje. Om nokon finn glede i desse notata som berre er på eit tidleg stadium til ein analyse av heile romanen, er det jo gledeleg. Eg har har undersøkt i Akademika på Blindern om det skulle vere ei komemntert utgåve av romanen på russisk der, men det var det ikkje. Så vi går vidare, i fyrste omgang med kva vi kan notere oss og finne ut sjølv.

Skuldig i å ikkje bidra, ja. Det blei hardt nok å henge med på boka, eg makta ikkje å følge med på diskusjonstråden i tillegg. Men i boka sin ånd så kan eg jo take på meg skulda for alle dei andre som ikkje har bidratt også.

Jeg hadde så lyst til å klare å henge med på Brødrene Karamasov, men dessverre har ikke tiden strukket til. Fikk ny lærerstilling midt i leseperioden, og det har dessverre tatt mye av min ledige tid. Håper å delta mer aktivt neste gang!
Og kanskje klarer jeg å karre meg gjennom Brødrene Karamasov ved å lese på diskusjonslenkene deres :D
God sommer! :)