Bokelskere.no

De 50 beste kultbøkene i følge Telegraph:

Fortelleren veksler mellom flere av bokens hovedpersoner, noe jeg syntes fungerer fint slik at vi som lesere blir god kjent med karakterene i boken.

Canavan bruker en del tillagde ord i denne boken, noe som er litt irriterende. Litt av opplevelsen med en bok ødelegges om man må slå opp i ordlisten bakerst i boken til stadighet(selv om noen av ordene er mulig å gjette seg til). Jeg hørte på lydbokversjonen av boken og der kom ordlisten helt til slutt, det hadde det faktisk vært å foretrekke å slå opp i en bok.

Alt i alt god underholdning.

Spennende ungdomsbok som jeg vil tro fenger mange av Stephenie Meyers fans.

Boken bygges opp sakte men sikkert, spenningen er alltid der men vi raser ikke av sted i en vill fart. Det er noen uventede vendinger i boken og det liker jeg! Boken har en utrolig spennende slutt, så hvis du bestemmer deg for å kjøpe denne boken bør du sørge for å ha bok nummer to for hånden også.

Les boken, den er utrolig god! Det er ikke uten grunn at engelske bibliotekarer i 2006 kåret denne boken til den boken alle voksne bør lese før de dør.

Jeg skal innrømme at boken til tider fikk frem et smil hos meg men ikke mer enn det. Hovedpersonen i boken er en usympatisk lystløgner i slutten av 20-årene. Dette var ikke en person jeg kunne kjenne meg igjen i eller sympatisere med, spesielt ikke siden hovedpersonen ikke utviklet seg noe gjennom hele boken.

Den eneste grunnen til at jeg tok motet til meg for å lese boken var fordi en blogger hardnakket påstod at om man ikke leste denne boken så gikk man glipp av en veldig god bok. Det kunne jeg jo ikke risikere, kunne jeg vel? La meg fortelle deg at jeg angret absolutt ikke på at jeg lot meg overtale til å lese boken. Dette var en av årets beste leseropplevelser.

Suzanne Collins har en måte å fortelle på som ikke er grotesk(det kunne jo vært rene skrekkromanen men det er ikke det). Handlingen i boken er ikke bare om elendighet og overlevelse, den handler også om familie, vennskap og kjærlighet.

En gripende bok om tap og kjærlighet. Denne boken ble fortært på en strand i Grand Canaria. Jeg må si at den anbefales ikke som strandlektyre, jeg kjempet med tårene der jeg lå. En nydelig bok som satt i meg i lang tid etter at boken var lukket.

Jeg liker godt nobelprisvinneren J.M. Coetzee sin beskrivelse av denne boken"Charming, tender and wholly original". Krauss skildrer følelser av sorg, tap og ensomhet som preget mange jøder som flyktet til Amerika i tiden rundt 2.verdenskrig.

Javel, der var det en til av disse lettleste pms-bøkene.

Illustrasjonene er langt bedre enn teksten. Her er mange gode husmortips, som hvordan kutte opp en karpe til sashimi eller hvordan mannen liker kimonoen sin korrekt sammenbrettet og servert på brett om morgenen.

Informativ om enn noe datert.

Mamma oppfører seg som et barn og Åke må være voksen og ta ansvar. Boken er morsom for både små og store, men en del av budskapet er allikevel alvorlig. Budskapet til oss voksne er at vi må tenke over hvordan det føles for et barn når vi stresser og maser, boken gir barna litt å tenke på mtp. det å være voksen og ha ansvar. Boken er full av flotte og morsomme illustrasjoner. Passer nok best for barn i alderen fra ca. 3 - 6 år.

Denne boken leste vi om og om igjen.

Ja, jeg liker denne gærne boka! Inspirerende personer, godt driv og rasende morsom innimellom alt det såre.

Denne boken kommer jeg til å huske lenge. En skjør, vakker og vanskelig kjærlighetshistorie. Dette er den første boken jeg har lest av Ian McEwan, kanskje nettopp derfor var jeg litt overrasket over hvordan den endte.

Jeg ble så skuffet da jeg leste denne for jeg trodde det var slike skriblerier i den slik som de hadde på programmene. Men den gang ei, så jeg må si at dette ble en stor skuffelse for min del. Gode oppskrifter selvfølgelig.

Nøyaktig hva er det som er nifst med å lage snømenn som peker inn mot vinduene i stedet for ut mot veien. Og det skal vel gå litt lenger tid før man skjønner hvem som er morderen? Hva er det med Jo Nesbø og obskure sykdommer? Og det må da holde at en roman slutter, la oss si tre ganger. Fem-seks avslutninger er helt klart i overkant.

Forfatteren er enda bedre enn boka

En bok som får meg til å føle meg som en gretten, gammel gubbe - og like å være det.

En supperoman, dog med profesjonelt driv og slående sentimentalitet. Det er åpenbart, fra første kapittel, at den er skrevet av en som er mer amerikansk enn de fleste amerikanere

Muligens det største makkverket av en bok jeg noen gang har lest. Forferdelig språk. Gjentagende. Grøss og gru.

Kan man gi minusterningkast?

Min absolutte favoritt? Ikke umulig. Jeg har lest den for ikke lenge siden, og synes det er veldig trist at ingen dyttet denne i fingrene på meg da jeg var nystudent.