Bokelskere.no

En av mine store favoritter. Helt utrolig at den er et debutantverk - den er finslipt. Språk og historie passer veldig godt til hverandre.

Peter Hobbs har skrevet lekpredikanten og smedlærlingen Charles Wenmoths personlige dagbok for året 1870. Ordet er hele tiden Charles’, noe språket bærer preg av. Charles er ivrig i troen og bruker søndagen og all fritid til å gå store avstander for å preke, besøke syke og døende. Vi møter ham i en krise - i tvilen på Gud og egen tro. Selv hørte jeg mye på Sufjan Stevens’ Seven Swans; den er lavmelt og full av bibelske under- og overtoner. Den passer ypperlig.

Sorglig är den- berättelsen om Jan i Skrolycka och hans kärlek till Klara Fina Gulleborg. Selma Lagerlöf är en mästarinna i att berätta. Den här boken gråter man verkligen floder av- men man läser den gärna om och om igen.....

Den här novellsamlingen uppfyllde alla mina förväntningar. Jag tycker mycket om Frode Gryttens hela koncept- att skapa en berättelse kring en känd tavla- och resultatet blir mycket intressant. Människorna i dessa tio noveller är alla på väg att fatta stora och avgörande beslut - beslut som kommer att förändra resten av deras liv. Man får stifta bekantskap med många olika miljöer... det gör också det hela än mer spännande. En underbar novellsamling. Nu vill jag läsa mera av Frode Grytten!!

Det er von i hengande snøre - og det er det denne fabelaktige historien fra Hemingway handler om. Potensialet, håpet og troen på at en får fatt i den store fisken som gir en selvrespekten tilbake er beskrevet på en måte som selv jeg, som er middelmådig fiskeinteressert, klarer å forstå handler om langt mer enn en fisk.

Jag har äntligen fått "Rum vid havet, rum i staden" av Frode Grytten i min brevlåda!! Den svenska upplagan ser lite annorlunda ut- man har producerat boken i tio olika häften alla har en av Hoppers tavlor avbildad på framsidan. Jag har redan börjat läsa! Åh, så bra Grytten skriver. Jag tycker verkligen om de här novellerna- jag har speciellt fastnat för två stycken hittills "Att närma sig en stad" och "En kvinna i solen". Jag vill läsa mera av Grytten!!!

Denne boka snakket virkelig til meg. Å lese den var en reise gjennom alt fra svale modekledde daler til piggtrådbefengte forestillinger om hvem "de andre" er. Som Paloma, en av hovedpersonene i boka, sier til slutt: "For din skyld skal jeg nemlig heretter gå på jakt etter alltidene midt i aldriet. Skjønnheten i denne verden." Akk, så vakkert!

Det sier kanskje mer om meg enn om boka, men denne historien tror jeg ikke helt på. Den er vakker og trist og alt det der, men æhhh, finnes det to sjeler som kan kommunisere så bra og si de riktige, forløsende tingene til hverandre igjen og igjen....

En fantastisk resieskildring, godt krydret med digresjoner og anektoter som gir et godt innblikk i Indias historie og kultur. Leste denne før jeg reiste til India, og hadde godt utbytte av den.

Små sitroner gule av Kajsa Ingemarsson er en usedvanlig varm og sjarmerende bok om å finne seg selv, om kjærlighet og vennskap, om å ta sjanser og våge å velge. Boken har en herlig historie og innlevelse, og du vil ikke legge den fra deg. Det er lettlest og underholdende, morsomt og deprimerende på samme tid. Det finnes vendepunkter i ditt liv, da tilværelsen snus på hodet. Det gjelder bare å oppdage dem i tide ?

En stor del av min oppvåkning til voksen.

Jeg synes faktisk at Kurt-bøkene er blant det beste Erlend Loe har skrevet. Kurtby er kanskje ikke den beste i serien, men like fullt en topp bok. Artig at min sønn på 11 faktisk lo på mange av de samme stedene som meg. Kanskje jeg har smurt på litt for tjukt i oppdragelsen?

For febervarm nervøsitet skal man lese Dostojevskij, for retorisk mesterskap skal man lese Thomas Mann, for festlig innsikt i den nedrige menneskeslekten skal man lese Balzac, men er det eleganse du vil ha, da skal du lese Marcel Proust eller Henry James. Fordelen med James, som aldri skrev dårlig, er at du ikke trenger å lese 3600 sider.

Henry James dyrket en sjanger jeg liker svært godt, den korte romanen eller lange novellen, som han selv kalte “tales”. Jeg har lest et knippe av dem, og jeg kunne anbefalt alle med veldig påståelighet – den velkjente spøkelsesfortellingen The Turn Of The Screw, nesten groteske Aspern Papers, noe av det beste som er skrevet om begjærets styrke, idioti og skjønnet, eller hva med The Lesson Of The Master, James’ briljante, grusomme portrett av den aldrende forfatteren og hans yndling?

Alt dette kan du lese, og du vil elske det. Det samme gjelder In The Cage. James skrev denne historien i 1898 (samme år som The Turn Of The Screw!) på et tidspunkt da amerikaneren allerede hadde bodd tyve år i sitt andre hjemland, England. Det er en silkevakker fortelling, det er en klassefortelling, trist og skjønn, om ei jente som arbeider på et postkontor i London. Hun sitter i buret sitt hvor hun administrerer korrespondansen til overklassen; telegrammer. Sakte men sikkert begynner hun å få en særegen oversikt over livene deres: “her imaginative life was the life in which she spent most of her time”. Og hun fatter spesiell interesse for en av dem, Captain Everard, som hun forelsker seg i.

Å lese James er å være i samme rom som den delikate storheten. Og når man leser ham er man alltid så heldig å bli tildelt herlige setninger, som denne beskrivelsen av vår jente: “… she had a whimsical mind and wonderful nerves”.

In The Cage finnes i Hesperus Press’ knallgode serie “100 Pages”, billig og lekker kvalitetspocket.

Jeg snublet over denne romanen i 2004. Jeg tror jeg kjøpte den på grunn av tittelen, det fine omslaget, og på grunn av det lett eksotiske ved å lese en New Zealandsk klassiker fra 1957. Jeg leste den under sluttfasen av arbeidet med Kompani Orheim, og når jeg har lest den på ny, kan jeg ikke tenke meg annet enn at den har virket som en god bror den gang for Jarle og meg.

The God Boy hører hjemme blant de små juvelene i litteraturhistorien. Alle forfattere har lyst til å skrive en sånn bok, antar jeg. En roman hvor ingenting virker overflødig, en roman hvor alt er gjennomlyst, tone, stemme, synsvinkel, fortelling. En roman hvor alt er avgrenset, og hvor dette skaper storheten. Mørkets hjerte, ikke sant, Bonjour Tristesse, ikke sant?

Cross’ roman er akkurat sånn. En liten fortelling om store ting, historien er lagt i munnen på 13 år gamle Jimmy Sullivan, som forteller om det som hendte med ham og familien hans for et par år siden. Fra første setning merker leseren denne romanens elegante prinsipp: Du vet mer enn Jimmy. Det Jimmy ikke forstår, eller feiltolker, det skimter du; hjemlig vold, et havarert ekteskap, vold. Denne differensen, som bruk av førstepersonsforteller kan skape, er godt utnyttet av Ian Cross, det er en sørgelig fryd å høre på Jimmy, som tolker sin urolige verden feil, mens man selv ser hva som egentlig foregår rundt ham.

Romanen er kort, Cross har truffet 13-års-tonen i teksten godt, dramatikken tetner for hver side. Her er Jimmy i en av de mange fine passasjene hvor han tar aggresjonen sin ut på Gud: “It’s all very well to pull off a few miracles now and then, by having people go all the heck over to France and dunk themselves into the water at Lourdes, or to make the bread and fishes go a whole lot further; it’a all very well to cut up those capers in front of the grandstand, as it were, but if he is such a hot scone why doesn’t he do more day-to-day stuff?”

Jeg reagerte likt hver gang jeg leste The God Boy: Jeg skulle ønske jeg kunne gå inn i romanen, gå ned gata i den lille, provinsbyen Raggleton i New Zealand, ta Jimmy Sullivan i hånda og si: “Kom, gutt, vi stikker. Ta sykkelen, vel, Jimmy, så spinner vi av gårde herfra og lar de satans voksne ruinere sine egne liv, de skal faen ikke få ødelegge oss.”

Kem va Kjeran egentlig

Ja, det var hekkans tungt med heksameterdiktningen, men dette er jo den ultimate fantasyromanen.

I starten er det veldig mange gode miljø og personskildringer, og gir et troverdig utgangspunkt for historien. Synes at sluttparten ikke holder samme standard som starten. Boken er verdt å lese, men det skal mye til å holde trykket oppe. Slutten trekker ned for meg..

Helle Helle kan konsten att skriva om vardagen så att den blir alldeles otroligt speciell. Den här boken av henne är min favorit bland de tre som jag nu har läst av denna goda danska författarinna.

Boken är skriven på 50-talet men den är mycket aktuell och den borde få betydligt mera uppmärksamhet. Afrikansk litteratur känner jag annars dåligt till (alldeles för dåligt)- den här boken öppnar ögonen och bidrar förhoppningsvis till större förståelse för en annan kultur. En mycket givande bokupplevelse!

En av de absolut bästa böcker jag läst i år. Titeln passar så bra- det är så här det är att vara människa.... boken är sorglig men ger många tankar.

Boken som innledet den neste store kjærligheten etter Harry Potter-bøkene. Dette er fremtiden. En herlig serie som er umulig å forklare på ti ord.

The novel is set in two neighbouring fictional countries: To the south lies Ancelstierre, which has a technology level and society similar to that of early-20th century England, and to the north lies the Old Kingdom, where magic works and dangerous spirits roam the land — a fact officially denied by the government of Ancelstierre and disbelieved by most of Ancelstierre's inhabitants. (Those who live near the border know the truth of it, especially on days when the wind is blowing out of the Old Kingdom.) These dangerous spirits range from undead corpses known as Dead Hands to supernatural beings known as Free Magic elementals.

These living Dead are raised by Necromancers, or black magicians, who roam the Old Kingdom or live in Death, using Hands to do their bidding. To remedy the problem of dangerous, living dead, there is always a sorcerer with the title of Abhorsen, who is essentially a Necromancer himself (or herself), only in the reverse; he puts the dead to rest. At the time of Sabriel, it is her father, Terciel, who has the job of controlling the endless dead creatures doing evil deeds around the Wall, especially difficult since a new evil seems to be rising.

When the current Abhorsen is overcome by one such evil, he sends his bells and sword to his daughter Sabriel, who is being raised in an Ancelstierre school, out of reach of those who might try to strike at her father through her. She must return to the Old Kingdom to rescue her father and prevent the evil's return.

Wikipedia