Nøyaktig hva er det som er nifst med å lage snømenn som peker inn mot vinduene i stedet for ut mot veien. Og det skal vel gå litt lenger tid før man skjønner hvem som er morderen? Hva er det med Jo Nesbø og obskure sykdommer? Og det må da holde at en roman slutter, la oss si tre ganger. Fem-seks avslutninger er helt klart i overkant.
Viser 3 svar.
Jeg dro på en tre dagers togtur gjennom Canada i juli, og måtte ha noe å lese på. Valget falt på The Snowman i en engelsk oversettelse. Og bevares, her var det jo nok av mysterier og konspirasjoner, merkelige folk og utrolige historier. Fikk et lite inntrykk av at Nesbø har forlest seg litt på Stieg Larsson.... På side 105 knep jeg morderen, det er alltid den mest uskyldige. Og jeg lurer fremdeles på hvordan politimannen fra Bergen havnet i fryseren, han sto jo der med revolver i hånd og stirret morderen rett i ansiktet, og så "poof", forsvant han ut av historien til han ble funnet i hytta hvor ingen politifolk hadde tenkt på å lete. Troverdig? Nei, men boken holdt da koken til siste slutt på en måte. Og når en allikevel sitter på et tog, kan en like godt ta med seg slutten. Igjen, og igjen, og igjen.
Selv pleide jeg og broren min hver vinter å lage snømann rett utenfor stuevinduet vårt, og han så alltid inn...
Men ja, jeg må vel si at etter at jeg leste denne boken, klarer jeg ikke la være å tenke på krim når jeg så en snømann. Det var en god bok... selv om jeg ganske tidlig visste hvem morderen var.
En del av oss synes det er skremmende at noen kan stå ute i mørket og se inn, og det er vel oss som er det Nesbø her treffer. Selv om en kan gjette hbem morderen er , synes jeg at spenningen blir holdt oppe ))
Sist sett
