Bokelskere.no

Jeg registerer med glede at Haruki Murakami har kommet med ny roman, et trebindsverk, 1Q84, nylig utgitt i Japan med kun siste bind som japanske lesere venter på. I følge denne artikkelen kommer første engelske oversettelser først neste år.

Ventetiden kan spente Murakamitilhengere og lesere korte ned ved å lytte til musikk som enten er referert til eller brukt spesifikt i romanene og novellene hans. På forlagets Murakami-nettside ligger det oversikt over låtene og referansene fordelt på ulike lister ispedd sitater fra bøkene.

Jeg har tatt meg den frihet og opprette Spotify-spillelister basert på noen av listene som ligger på nettsiden som det lenkes til her. Det er en eklektisk mix av jazz og populærmusikk fra forttid og samtid. Alle låtene er ikke tilgjengelig på Spotify, blant annet The Beatles og Bob Dylan, men det er mye spennende her for musikkglade bokelskere.

The Murakami Mix

Murakami's Music: Jazz and Miscellaneous

Murakami's Music: Popular

Anbefaler også Jay Rubin, fast oversetter av en gode del av Murakamis bøker, og hans bok Murakami and the Music of Words som er en fin gjennomgang av Murakamis litteratur og fortid som jazzbareier og entusiast.

God lesning og god lytt i kulda!

Jeg opplever at debatten har løsrevet seg fra selve verket og beveget seg inn i en slags metatilstand hvor det virvles opp en del ubehagelige ting. Det at Knausgård tydeligvis har blitt en slags hype blant kulturjournalistene, noe som genererer daglige nyheter og debatter, medfører at man som leser havner i en spagat mellom det romanuniverset man er dypt inne i, og den overfladiske mediediskursen som det etter hvert har blitt umulig å skjerme seg for. Symptomatisk nok er det de som ikke har lest MK, eller er lesere som motvillig føler at dette er noe de må ta del i, jfr. Morten Strøksnes i BT, som kommer med de sureste utfallene.

Når det gjelder Kjærstads utspill synes jeg Ola Larsmo har den fineste mottagelsen. Vi må heve oss over Kjærstads eventuelle bitterhet, og se hva han faktisk skriver. For det har en viss relevans, dette med den selvutleverende bølgen av skjønnlitteratur, samt hele samtidskulturens bevegelse mot det private, og sette det inn i en større kontekst. Anmelderne har vært for svake på å påpeke dette, med unntak av Vidnes i Morgenbladet.

Forøvrig finnes det en kort, men svært opplysende sekvens i MK2, hvor Ingmar Lemhagen gir Knausgård skryt, og sier han minner ham om Tor Ulven. Dette er kanskje den beste spissformuleringen om Knausgårds språk, form og originalitet, den sier noe om nivået, om ambisjonene og kompromissløsheten. Øystein Rottem var også inne på mye vesentlig i sin anmeldelse da boka kom i 1998. Må si jeg savner disse to i den pågående debatten.

Jeg er nysgjerrig på om det er flere forfattere enn Tore Renberg som sniker rundt på disse sidene. Er det?

Å, du Kristin, du Kristin, vet du hva? Du må gjerne dra meg etter hårene gjennom gjørmehull og tornekratt om du ikke liker bøkene mine, det er en rettferdig sak, men jeg kan ikke like den mistenksomheten du legger for dagen her, og derfor klarer jeg ikke å la være å poste en liten melding, selv om jeg sikkert burde holde hodet kaldt og munnen lukket. Jeg har jobbet i 10 år med samme litterære karakter og univers. Det har vært et maratonløp, det har vært risikabelt, det har vært ekstremt krevende. Du trenger slett ikke lese Pixley Mapogo, eller noen andre bøker jeg har skrevet, om du ikke vil det, men du behøver jo heller ikke sitte og spre dårlig stemning; du har ganske sikkert bedre ting å foreta deg i det herlige året 2010, tigerens år, som akkurat nå har begynt :)

Da er klokka passert 12 på lille julaften, og det er på tide å annonsere riktig besvarelse og hvem som er vinneren av Minette Walters bok.

Sitat 1 er skrevet av Erlend Loe (G)
Sitat 2 er hentet fra Gert Nygårdshaugs Himmelblomsttreet (E)
Sitat 3 er fra Kjærstads Kongen av Europa (B)
Sitat 4 er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson (J)
Sitat 5 står i boka Beatles (D)
Sitat 6 er fra Den blinde glassveranda (A)
Sitat 7 er skrevet av Stein Mehren (H)
Sitat 8 finner dere i Kiellands Garman og Worse (I)
Sitat 9 er hentet fra Korset av Sigrid Undset (C)
Sitat 10 står i Dag Solstads debutroman Irr! Grønt! (F)

Det var en liten thriller knyttet til valg av vinner, da Brit Honningsvåg var først ute med riktig besvarelse tidlig om morgenen dagen etter at oppgaven var lagt ut. Men så viste det seg at Nils Torvald Østerbø hadde svart i feil kommentarboks allerede klokka 4 om natta (Dette er verifisert av André). Hans besvarelse var også riktig. Siden Nils Torvald altså var først ute, går han av med seieren. Nils Torvald, send adressen din til meg i en privat melding, så mottar du en bok i posten. :)

Jeg takker for deltagelsen, selv om jeg kanskje trodde den skulle være enda større. Av 2000 bokelsker er det bare 6 som har gjettet. Enten var det for vanskelig eller så liker ikke bokelskere konkurranser. Jeg vet ikke. Uansett ønskes alle mine nye venner her inne en riktig fredelig julehøytid med flotte bøker under treet og mange gode lesestunder.

God jul!

Jeg tenkte at en liten konkurranse var en fin måte å avslutte året på. Under finner dere 10 sitater nummerert fra 1 til 10 og 10 boktitler fra A til J. Poenget er å koble bokstaver og tall sammen, altså å lage en liste som ser slik ut: A-1, B-2 osv. (hvis du mener at sitat 1 er hentet fra bok A og at sitat 2 er hentet fra bok B osv.). Listen må være komplett. Alle 10 bøker må være plassert. Og du får bare én sjanse.

Nå kan det jo være noen som kjenner igjen tonen i språket til de ulike forfatterne eller som har lest boka og husker akkurat dette utsnittet. De har selvsagt en fordel, for de trenger ikke bare å gjette. Men ellers er det bare å hive seg på med forslag til svar etter magefølelsen.

Besvarelsen legges i kommentarfeltet, som en rekke med bokstavene A-J (med tall ved siden av som svarer til det sitatet dere mener er hentet fra boka). Oppgaven vil være åpen fram til lille julaften klokka 12. Da kåres vinneren (den første som har den riktige besvarelsen, evt. den første som har flest riktige svar - derfor lønner det seg å komme med forslag så tidlig som mulig). Da vil også fasiten vil bli lagt ut. Jeg vil sende en PM med spørsmål om adresse til vinneren. Dersom vedkommende ønsker å gi meg den, så kommer det et ulest eksemplar av Minette Walters Acid Row i posten.

LYKKE TIL!

Sitater:

1) Hoho! tenker kroppen. Sukker! Mitt legeme fylles av stille jubel. Det var lite som skulle til. Slik er vi konstruert. Så satans banalt.

2) Jeg står fremdeles ved sprinkelgluggen nå når solen er i ferd med å bryte opp i øst; marken utenfor ligger badet i rustfarger som snart vil gli over i purpur, kan det være vakkert? Jeg har stått her i hele natt og holdt tankene fast. De er klare og jeg er ikke trett.

3) Hensunket i grublerier. Som snøen han gikk på. Flere lag, av ulik beskaffenhet. Refleksjoner øverst, anfektelser nederst. Fare for tankeskred.

4) Vi kom til det ytterste av skogen, og fordelte oss med så lang avstand fra hverandre, at vi nettopp kunne se hverandre og alt mellom oss; vi gikk skogen opp, tok neste strøk og gikk det ned, men langsomt, for all sneen fra trærne lå nu over den gamle sne på marken; noen steder var den pakket så hard at den bar oss, men andre steder sank vi i til kneet.

5) Det lukter epler her inne, det stiger en sterk duft av epler fra det gamle bordet jeg sitter ved, midt i det mørke rommet. Det er kveld den første dag og jeg har bare tatt bort lemmene fra ett av vinduene. I karmen ligger det fullt av døde insekter, fluer, mygg, veps, med tørre, tynne bein. Og eimen av frukt gjør meg litt bløt i hodet, det blanke hodet mitt slipper noe løs i meg, skygger danser langs veggene, i lyset fra månen som nå skinner inn av det eneste vinduet og omgjør rommet til et gammeldags diorama.

6) Hun kjente at der hatet skulle være, var det tomt. Tomt – som å stirre mot den splitter nye sola til det flimret med bittesmå, ulne sirkler for øynene og solskinnet ble hvitt og meningsløst.

7) Slik oppstår ideologen, som en jernfugl født av et totalt personlighetens nederlag. Gjør rede for deg selv, eller dø. Regelen pisker de unge inn i usynlige maktbalanser, løgner om drøm og virkelighet, løgner om verden også, løgner mot personligheten.

8) Og det kom over dem som et uvær, slag i slag falt hans ord ned blant dem – snart her snart der, overalt på ømme punkter; enhver visste, hvem som var ment med hvert ord, og ingen så på hverandre. De fikk ikke tid til å undre seg over, hvor han visste alt dette fra; for ingen tanke kunne komme noen annen vei, enn han førte.

9) Elveduren dro henne. Hun gikk helt bort til kanten og så ned. Dypt under skimret det hvitt av vannet som sydet dundrende utover hellebergene fra høl til høl. Gjennom hele hennes overspente kropp og sjel dirret det ensformige drønn fra fossene. Det minnet og minnet om noe – om en gang for evig lenge siden …

10) Hvor lenge han sto slik er umulig å si. Det føltes som en evighet – men ikke som en uutholdelig evighet, tvert imot, det var en spennende evighet. Ingenting skjedde.

Og sitatene er hentet fra følgende bøker (i tilfeldig rekkefølge):

A) Herbjørg Wassmo, Den blinde glassveranda
B) Jan Kjærstad, Kongen av Europa
C) Sigrid Undset, Korset
D) Lars Saabye Christensen, Beatles
E) Gert Nygaardshaug, Himmelblomsttreet
F) Dag Solstad, Irr! Grønt!
G) Erlend Loe, Doppler
H) Stein Mehren, De utydelige
I) Aleksander Kielland, Garman og Worse
J) Bjørstjerne Bjørnson, Støv

Det er på tide med oppsummering av året. De bøkene jeg har satt størst pris på i år er disse:

Et interessant innspill: Hvordan få interessen for en forfatter man ikke tåler trynet på?

Jeg har ikke noe godt tips. Jeg kjenner Jan Kjærstad. Han er en helstøpt person med ærlige hensikter i alt han gjør. Han er også en god familiemann og en interessant samtalepartner. At han er en habil pianist gjør ham også til en morsom mann å ha med på nachspiel, hvis det er et piano til stede. Vi har drukket mange glass sammen, og jeg kan skrive under på at han over hodet ikke har noe "glatt" ved seg. At han mangler karisma, stiller jeg meg fullstendig uforstående til.

Ja, Kjærstad er kunnskapsrik, og han liker å skrive på en slik måte at kunnskapene kommer i sentrum. På en måte er han en feilplassert romantiker i opplysningstiden. Men jeg er absolutt inhabil i min vurdering av mannen. Han er en venn, og venner forsvarer man. Andre kan ha fått et annet inntrykk av ham, bevares.

Når det gjelder bøkene hans, har jeg lest alle sammen (tror jeg), og uansett mitt kjennskap til Kjærstad som person, så har jeg en dyp respekt for hans forfatterskap. Etter min mening er han en av samtidens beste norske forfattere. Han er ambisiøs på egne vegne og ønsker å fortelle noe med bøkene sine. Han har også et språk som til tider kan være grensesprengende, og en evne til å skildre nyere norsk historie på en mer forfriskende og ironisk måte enn noen annen forfatter.

Jeg legger merke til at du ikke har lest noe av ham, Stig. Dersom forfatteren byr deg så mye imot (som person, og kun basert på et bilde) at du får kvalmefornemmelser når du åpner en bok av ham, så tror jeg ikke jeg har noe tips til deg, annet enn at du enten får la være å lese ham eller jobbe med din egen Kjærstad-traume.

Min liste over de fem tøffeste jentene som ikke er hovedpersoner.

Russisk litteratur har betydd mye for meg. Her er 10 døde russiske forfattere, i sånn passe kronologisk rekkefølge, som jeg mener bør leses. Verkene er elsket og hatet, gjør opp din egen mening...

Mine ord blir så veike og bleike i forhold til det innholdet som skred fram igår, men jeg tror det lignet en rekord i antall besøkende. Det var en hop av litteraturfolk, bokhandlerfolk, ja nærmest alt som kan krype og gå av lesende mennesker i Oslo. Samtalen gikk over løst og fast blant de som var i salen inntil man fikk øye på hovedpersonene. Da ble det med et helt stille. Man kunne ta og føle på forventningen blant de som hadde fått tak i billett til dette arrangementet. De andre som hadde handlet litt for sent satt i etasjen over og fulgte det hele via en storkjerm...

Karl Ove Knausgård leste høyt fra åpningen av Min Kamp 1. Det om døden. Det var dødsstille i salen. Tore Renberg introduserte seg selv og intervjuobjektet som er både en venn og kollega. Litt om livet. Og det er i disse to innledningene man fikk essensen av hvordan hele seansen skulle tre framover; nemlig møtet mellom den mørke Knausgård og den lyse Renberg.

Renberg leste høyt fra brev som Knausgård hadde skrevet til ham i den tiden de har kjent hverandre. Bruddstykkene fra brevene var nesten identisk med ordlyden man kjenner fra Knausgårds tekster.

De snakket mye om hans siste prosjekt. Om det å minnes. Om det å utlevere. Om det essayistiske hos Knausgård som etter min mening er det sterkeste i tekstene hans. Knausgård og Renberg er gamle musikere og det kan man tydelig se på det musikalske i Knausgård sin skrivemåte. Nærmest som en dj forteller han om en episode i hans liv som senere blir trukket ut i en digresjon som tar opp en ny digresjon for deretter komme tilbake til utgangspunktet.

Begge forfatterne roste sine favoritter der i blant; Jon Fosse, Stig Larsson, Marcel Proust, Lars Norén osv. som hadde hatt stor betydning for dem begge.

Det var stille i salen under hele showet forutenom latter og knising da det flere ganger ble sagt morsomheter fra scenen. Avslutningsvis leste Knausgård de to siste sidene fra Min kamp 1. Med dette satte han punktum for en fortreffelig aften på Litteraturhuset, men for noen av oss lesere ble det kun et komma og samtalen gikk videre om hans prosjekt utover kvelden.

Jeg har sjelden sett både forfatter og intervjuer på hugget som igår.

Dette blir en liste etter min smak. Min erfaring er at slike lister lett får en overvekt av vakre, søte dikt, ofte på grensen til det sentimentale. Jeg har ikke noe imot slike dikt, tvert om. Men la oss ikke glemme de morsomme, de sinte, de bitre. I grenselandet mellom de morsomme og de sentimentale er dette et av mine absolutte favorittdikt:

DA VI LETTE ETTER HUNDEN

Da vi lette etter hunden
fant vi den ikke
verken ute eller inne.
Da vi lette etter lykken
fant vi hunden
under trappen.

Annie Riis

Den der synes jeg var billig ; du kan da ikke påstå at vi som OGSÅ leser skjønnlitteratur er kun "kiosklitteraturlesere"..?? Synes det er litt trist at dette er blitt en litt "ufin" tråd! Man må kunne diskutere uten å slenge "dritt" og å komme med personkarakteristikker. Det er ingen her som har snakket negativt om de bøkene du holder fram, - men for mange av oss så er ikke sakprosa det eneste vi leser.

Takk for utfordringen.

Første dikt kommer her. En av favorittene mine skal få muligheten til å profilere seg:

7. Desember

Kjærlighet kommer så lett og stilt
som kveldsol ved blide tjern.
Kommer som månestrålene mildt,
til fangen bak sprinklers jern.

Kjærlighet kommer med vårens vær
som fugler fra fjerne strøk.
Kommer en dag som den første stær
og flyr som den siste gjøk.

Kjærlighet kommer som sendt fra Gud,
åpenlyst og i smug.
Kommer og pynter hver blomst til brud
med perler av sol og dugg.

Kjærlighets hender kan gripe fatt
i mørke - hvem kan fly?
Kjærighet finner jo frem ved natt
så vel som ved gyllent gry.

Kjærlihets flyktende, fagre idyll
er alt mellom himmel og jord.
For meg er den også for den saks skyld
sneen som falt ifjor.

Kjærlighet kommer med prakt og spill
og leker og dreper og dør.
Dør og lar alle de liv komme til
som aldri har elsket før.

Herman Wildenvey

Sender utfordringen videre til Jan og gleder meg til å lese dagens dikt i morgen ;-)

En av de fremste titlene i den sentrale genren tungsindig, skogsbasert norsk mannfolksentimentalitet (Levi Henriksen, are you listening?)

:) Neste setning: Eg lener meg inntil deg og stel pusten din.