Bokelskere.no

I morgen den dag legger jeg fra meg all annen litteratur og hopper i Knausgårdhavet. Det vil si at jeg begynner på dette stormannsgalskapverket på seks bind. Første bind skal være lest innen 8. desember ettersom da er det show på Litteraturhuset i Oslo klokken 1900. Knausgård og Renberg på scenen. Har tro på at dette blir en historisk aften!

Og som alltid har jeg forsøkt så godt som råd er å unngå anmeldelser og snakk omkring boka før jeg leser den. Litt vanskelig denne gangen, men en bok leses best uten altfor mange fordommer.

Det ble en historisk aften på litthuset igår. Utrolig mange tok turen for å overvære to norske samtidsforfattere i toppform fra scenen. En av de bedre samtalene jeg har sett og hørt fra den scenen. Humor og sorg gikk hånd i hånd.

Det ble en historisk aften på litthuset igår.

Fortell litt om det som skjedde, da! Vi i distriktsnorge må jo også få litt kulturnyheter.

Mine ord blir så veike og bleike i forhold til det innholdet som skred fram igår, men jeg tror det lignet en rekord i antall besøkende. Det var en hop av litteraturfolk, bokhandlerfolk, ja nærmest alt som kan krype og gå av lesende mennesker i Oslo. Samtalen gikk over løst og fast blant de som var i salen inntil man fikk øye på hovedpersonene. Da ble det med et helt stille. Man kunne ta og føle på forventningen blant de som hadde fått tak i billett til dette arrangementet. De andre som hadde handlet litt for sent satt i etasjen over og fulgte det hele via en storkjerm...

Karl Ove Knausgård leste høyt fra åpningen av Min Kamp 1. Det om døden. Det var dødsstille i salen. Tore Renberg introduserte seg selv og intervjuobjektet som er både en venn og kollega. Litt om livet. Og det er i disse to innledningene man fikk essensen av hvordan hele seansen skulle tre framover; nemlig møtet mellom den mørke Knausgård og den lyse Renberg.

Renberg leste høyt fra brev som Knausgård hadde skrevet til ham i den tiden de har kjent hverandre. Bruddstykkene fra brevene var nesten identisk med ordlyden man kjenner fra Knausgårds tekster.

De snakket mye om hans siste prosjekt. Om det å minnes. Om det å utlevere. Om det essayistiske hos Knausgård som etter min mening er det sterkeste i tekstene hans. Knausgård og Renberg er gamle musikere og det kan man tydelig se på det musikalske i Knausgård sin skrivemåte. Nærmest som en dj forteller han om en episode i hans liv som senere blir trukket ut i en digresjon som tar opp en ny digresjon for deretter komme tilbake til utgangspunktet.

Begge forfatterne roste sine favoritter der i blant; Jon Fosse, Stig Larsson, Marcel Proust, Lars Norén osv. som hadde hatt stor betydning for dem begge.

Det var stille i salen under hele showet forutenom latter og knising da det flere ganger ble sagt morsomheter fra scenen. Avslutningsvis leste Knausgård de to siste sidene fra Min kamp 1. Med dette satte han punktum for en fortreffelig aften på Litteraturhuset, men for noen av oss lesere ble det kun et komma og samtalen gikk videre om hans prosjekt utover kvelden.

Jeg har sjelden sett både forfatter og intervjuer på hugget som igår.

Akkurat slik føltes det da jeg så det samme programmet på litteratursymposiet i Odda. En helt fantastisk opplevelse! Alle som var der i går er heldige!! :)

For oss som bor i provinsen; blir dette sendt på tv mon tro?

tviler på det.

Jeg stemmer for at Bergen også får litteraturhus. Jeg eeer så misunnelig! Hvorfor skal "alt" foregå i hovedstaden?

Jeg kan forsikre deg om at det blir en historisk aften. Jeg har selv sett Knausgård og Renberg på samme scene, på litteratursymposiet i Odda og det var en veldig god opplevelse! Herlige mennesker, skal jeg si deg.

Jeg er snart ferdig med bok nummer en, gleder meg til å sette i gang med nummer to om ikke altfor lenge. :)

Litteraturhus i Krsand, Trheim, Bergen og Tromsø er god distriktspolitikk!

Absolutt!!

Håper i alle fall Morgenbladet eller Klassekampen kan videreformidle aften fra Litteraturhuset slik at vi som bor i provinsen kan ta del og.

Ferdig med MK2 og gleder meg stort til 8. desember og MK3!

Jeg vet at nrk 1 har filmet arrangement på Litteraturhuset, så vi kan jo håpe...

Fasinerende måte å skrive på. Like betatt også denne gangen av Knausgårds språk og fremstillingsevne. Gleder meg til nr.2. Og litteraturhus ja; Trondheim savner også et!

I morgen den dag er antagelig nå akkurat en uke siden.Da startet jeg også på boken. Med atskillig skepsis. Jeg har slitt med disse halvdokumentære bøkene, de har både fascinert og irritert meg. Og her hørtes det jo ut som om vi skulle bli kikkere for alvor. Men jeg kapitulerer totalt for denne boka. Knausgård har funnet en form som kler hans anliggende til minste detalj. Og de er det jo mange av her. "Det vanskeligste med å skrive er å finne en historie til din erfaring" tror jeg Tarjei Vesaas skal ha sagt. For meg synes det her som om Knausgård har opphevet problemstillingen og gjort sin erfaring til historie direkte. På en måte som får det til å virke enkelt og naturlig. Fantastisk!

Gled deg. Jeg er i gang med nr.2 og Knausgård holder fortsatt stilen. Blir spennende å høre hva du synes.

Det var en velskrevet selvbiografi i romanform med innslag av essay.

Håper du rekker bind 2 før den 8.desember!

jeg rekker nok bind 2 før det, men tar meg en liten pause fra knausgård og leser to stykker i mellomtiden. godt å få litt avstand til teksten hans før jeg tar en ny dykkert.

to stykker hva da? Skuespill? Er bare nysgjerrig... Forståelig med en pause etter Knausgårds intensitet.

Nils Henrik Smith: Austerrike og Lars Gustafsson: En biodlares död.

Den første er en kort romansak jeg fikk lyst til å se på mens den andre har jeg blitt anbefalt av Agnar Lirhus.

Opst, jeg bør visst utvide min litterære horisont; har ikke hørt om disse to.

ingen krise å ikke ha hørt om alle forfattere. jeg gleder meg stort over hver gang komme over en ny forfatter. hvis du liker knausgård så anbefaler jeg deg stig larsson. helst "natta de mina" men som en begynnelse ville jeg nok ha lest "autisterna", den siste finnes også på norsk uten at jeg kjenner til oversettelsen ennå.

For over ti år siden fikk jeg Larssons "Introduktion" av ei venninne, med en oppfordring om å nyte hans vekslende blikk. Boka ble aldri lest. Kanskje tipset fra deg er et tegn på at forfatteren bør undersøkes nærmere. Hvis han har noe Knausgårdsk over seg, så er jeg absolutt positiv til å prøvelese:-)

ja det er jo knausgård som har noe larsson over seg. men de har allikevel hver sin stemme. jeg er litt redd for rangere forfattere overfor hverandre men jeg våger å si at stig larsson er en større forfatter etter å ha lest to tynne bøker. ser fram til å lese mer av ham. neste blir "nyår"